Stamgjester
henter en øl
blir som de andre under varmelampene;
elskelige, hvithårede
vakre gamlinger
hvilende på veien
mot begravelsesbyrået
Den avdanka skjønnheten
de sammenfiltra ansiktene våre
henda om glasset
Boblene som brister
Drikker vi
for hverandre
for ei framtid
i stillheten ved senga
blomsterduft over blå årer
skiftesporet på en stasjon i utkanten
av rutetabellen
Der det siste, tungpusta lokomotivet
allerede er synlig i foldene
Men ennå løfter vi glassa
ennå finner vi historier
å fortelle, stier
prikka inn mellom sorgens jernbanelinjer;
gjenskinnet fra lysa, henda vi holdt i
rytmen i dansegolvet, kulene
vi sendte ut
og tok imot
Latterkulene som gravde seg
inn
til klatrestativ
alle verdens barnebarn leiker i
og svinger seg ut fra
på veien
mot øyeblikka
de også skal samle opp
og sette inn
under varmelampenes
røde labyrinter.