Bud 1
du skal ikke klippe
over tråden
på klessnora
DIKTKAMMERET
Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå hausten 2017 intervjuar Klassekampens laurdagsbilag Bokmagasinet månadens poet, og månadens dikt blir prenta i spalta Poetisk praksis. Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du!
Eldre
Meir om Diktkammeret
Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no!
Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.
Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no
Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)
Om brukarnamn
«Blånick» og «svartnick»:
Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:
- Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
- Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
- Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
- Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.
Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.
Sjekkliste ved kommentering av dikt
Før du postar, tenk gjennom dette:
- FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
- SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
- VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
- KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
- ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
INNKOMNE INNLEGG:
Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist
-
Skrive av marianne teigen 05.05.24 01:37 og vist 0 gonger.
du skal ikke klippe
over tråden
på klessnora
-
Skrive av marianne teigen 05.05.24 01:27 og vist 1 gonger.
Håp
Kjære lille gullranke, når blir du til
ranke?
det tar kort tid for skyer
å strekke seg ut
tar ikke lang tid før kaffevannet
koker
-
Skrive av Aasensteen 05.05.24 00:21 og vist 8 gonger.
Fotballsalme
gamle låvedøra døla tar snøreballen halv
volley fyker til grassbetong banen på
Helges Plass sårknea snubler i jordskorper
knaller langskudd tremål slår sprekker
første kamp drakt nummer 10 Pelé tar
Cruyff finte pappa tante søster heier
mamma er redd finner hjørnet i kiosken
spiser vaffelhjerte kaffe steintribunen
varmer 20 seere tiden tar et langt fotballsteg
blir proff multi media Qatar neste silkestrømper milliarder i årslønn alle spillere formes blir
klonet til fjernstyrte KI VAR blir knust vi
springer som roboter fulle tribuner fly
avganger 2 ganger i uken faste plasser
Hunt stjernelaget får 1 ste plass neste år
er det Barcelona Liverpool og Arsenal
hva med Manchester City Haaland vil
ikke være med på denne sjofle leken
reiser hjem til trygge hjemplassen banker
på døra til fola fola Blakken endelig
stikker tunga fram sleiker kjærlighet
tar lukten tilbake barndommens røtter
-
-
Skrive av jnossen 04.05.24 23:38 og vist 6 gonger.
Tre hardingfeler
Måltrosten sitter
i toppen av furua
synger av full hals
Aldri har den gått i lære
hos alver eller dverger
Den improviserer
som en Parker eller Coltrane
Finner opp alt selv
Nå synger måltrosten
om de tre jentene
som står i ring
og spiller hardingfele
mens bjørka spretter
skyene danser
fossen buldrer
Måltrosten og hardingfelene
synger våren inn firstemt
Tre gutter ser på
og tenker
Neste år
-
Skrive av oddbjørn aardalen 04.05.24 23:02 og vist 10 gonger.
Salme for bjørker, i ferd med å falde ut lengten
Du treng ikkje sjå, eg
gjer ingen ting nye.
Eg er ein aldrande mann, skeptisk
til nye matrettar, redd for
at du skal døy før meg.
Eg ga, eg tok, men
blei namnet mitt lova?
Eg stend på ein ås
i sinnet, seier: du
er ikkje på veg heim,
du er heime.
Kva skal vi med apostrofar
over bokstavar som ikkje finst?
Æva for ein bever, kva
skil ho frå æva for deg og meg?
Eit fiskegarn heng på ei klessnor
av håp. du kan la ho hengje,
du kan ta ho ned; ingen
kritiserer deg, dagen
er vennleg som eit ekorn, natta
opnar snart sin veldige munn.
-
Skrive av Ann Akonda 04.05.24 22:54 og vist 7 gonger.
Oh moon 5
of Alabama
We now, must say goodbye
Hele tiden denne Kurt Weill-sangen på hjernen
Jeg har jo byttet hode
Men jeg liker egentlig ikke whisky
Så da..
Nei, jeg mener The Moon is a Harsh Mistress
Selvfølgelig Radka
Må vel nesten si jeg har blitt
en tanke påvirket
En liten smule månemelankolsk
Ute av meg selv
Da kan det fort utvikle seg
og så står jeg der da
som en klynkende lykantrop
Ensom i hennes skinn
gjennom fjell og furutrær
She's a phantom rose
Lysende gale skive
Og jeg hennes hamløper
And the sky is made of stone
-
Skrive av Sham Shae 04.05.24 22:40 og vist 10 gonger.
Skriver et ketchupdikt på pizzabunnen
Ingen ser dette
når osten kommer på
-
Skrive av katjjana minde 04.05.24 22:19 og vist 11 gonger.
brytningen
etterpådagene
ligger som et mørkt
skydekke over det lille
utbryter håpet det
som bare ønsker seg
en aldri så liten sjanse
til å overleve
-
Skrive av cf 04.05.24 22:09 og vist 14 gonger.
torshov 1955
farfar
dement
sønnesønn
våken
julidagens grønne
lauvverk
dagene glir sakte
inn i hverandres
mørke
-
Skrive av Ola. 04.05.24 20:59 og vist 12 gonger.
Torshov, 04.05., 14:13
Jeg ligger stille som en geisha
i sine innerste gemakker.
Her finnes ingen ansikter,
bare en gjennomsiktig stillhet.
Lyden av trafikk vitner om bebyggelse,
men menneskene har gått så opp
i sine roller
at den kunne vært fraflyttet.
Gatene lukter skillingsboller og pollen.
Fraflyttede kropper bevitner Gjerningen.
Midt inne i slummeren skjønner jeg
at jeg må ha fått innsikt i en slags hemmelighet.
Årringene i treverket i taket
har omformulert seg og blitt til ansikter.
Ansiktene renner ut over sine bredder.
Jeg blunker søvnen fra øynene
og blir til en annen.
Som når man ser på et skriveark i drømme
og alle bokstavene blir til kruseduller.
Som når du ligger syk
og sykdommen tres over
hodet ditt som en maske.
Øyenstikkerne syr sting i luften.
Det hvite huset i regnet.
Et sjokk av grønt.
Trærne vandrer gatelangs
rasler som bulletintavler.
-
Skrive av BjørnM 04.05.24 20:27 og vist 23 gonger.
Fanteri 1
Eg tykkjer det er morosamt å bende
og vri litt på betydningane av ord.
Her er nokre:
Fullmåne-
Når ein har mista allt hår på hovudet
- - -
Ein buktalar-
Ein som pratar med tarmane
- - -
Å bønnfalle-
Er å be så lenge at du veltar over
- - -
Eit forskudd-
Er eit varselskot
- - -
Eit skjellsord-
Er eit ord som nokon har skrive
på innsida av eit skjell
-
-
Skrive av vamp 04.05.24 20:19 og vist 13 gonger.
scenetakning for to
han er
ildens forfører
hun er
i tusen glørs
favntak
-
Skrive av Levin 04.05.24 19:34 og vist 12 gonger.
Forhøsteren
Barna syntes alltid at jeg så ut som en drage
Jeg kunne vende hodet mitt fra side til side
Jeg spyttet ut gras som om det var ild, grønn ild
Nå som det ikke finnes barn mer
vet jeg ikke lenger hva jeg er
Du kunne lukte det når jeg kom
Sommer, klorofyll, kløver og syre
Jeg spiste gras, men jeg ga det alltid tilbake
Ingenting holdt jeg for meg selv
Slik sommeren ikke beholder noe for seg selv
Alt blir gitt tilbake.
Jeg savner barn som ser meg for hva jeg er
Uten barn blir alle noe annet
Noe annet enn det de egentlig er
Noe av rust kanskje, noe redusert
Til sine bestanddeler og ingenting mer:
Stål, litt maling, syrerust, knivene
Kraftoverføringsaksel, stengelknusere
Hydrauliske slanger, ledninger, maursyre
Og somre, alt for mange somre
I de somrene som ikke finnes lenger
Går sultne drager gjennom åkrene
Spiser alt graset og gir igjen til landsbyen
Puster ut olje, maursyre og gras
Med malingen avflasset er det bare barnas blikk
Som kan holde meg oppreist
-
Skrive av Helge Torvund Diktlærar 04.05.24 18:53 og vist 41 gonger.
Om det leikande elementet i skapande skriving
Denne nyskrivne artikkelen publiserte eg i "De nære ting" i Klassekampen i går.
Eg tenkjer og trur at den kan ha ei viss interesse for nokre av dykk som skriv på Diktkammeret,
og legg den difor ut her.
Illustrasjonen som viser Alfred Jarry og hans berømte sykkel, er laga av Knut Løvås.
Alvorleg tulla
I si bok om det leikande menneske, «Homo ludens», skreiv den nederlandske kulturhistorikaren Johan Huizinga omfattande om mange av dei områda der den menneskelege leiken er med på å prega individ og sivilisasjon. Han viser korleis leik spelar inn i skapinga av metaforar, mytar, ritual, i forsking, kunst, filosofi, poesi og musikk. På nokre språk er jo verba for å spela eit instrument og å leika det same ordet, som play på engelsk og spielen på tysk. Huizinga presenterer ein definisjon av fenomenet leik der han legg vekt på at leik ikkje er «ordinært» eller «verkeleg» liv, men at den som leiker, stig ut av det «verkelege» og inn i ein annan slags tidsdimensjon med heilt eigne reglar og opplevingar.
Han viser til at både hundungar og menneskebarn tidleg er i stand til å skilja mellom det «verkelege» og «leik». For å illustrera dette fortel han følgjande historie: Faren til ein fire år gammal gut ser at guten sit fremst i ei rekkje av stolar og leiker tog. Faren gir sonen ein klem, men då seier guten: «Ikkje kyss lokomotivet, far, for då vil ikkje vognene tru at det er verkeleg.»
Leik er eit overskotsfenomen. Det einaste som gjer det til eit behov som må tilfredsstillast, er den gleda dei som leikar har av aktiviteten. Leik er aldri ei oppgåve, ikkje resultat av noko som er naudsynt eller ei moralsk plikt. Leik vert utført i fritida, og nettopp det frie kring leiken er viktig. Huizinga legg òg spesiell vekt på gleda ved å leika. I den engelske versjonen er ordet fun nytta. På jærsk kan me nytta det å ha det løye som eit omgrep som famnar både leik og moro. Å ha det løye handlar om at det er gildt og morosamt, og dersom noko berre er for løye , tyder det at det er på spøk eller på liksom .
Huizinga er oppteken av at leik går utanom kategoriar me vanlegvis tenkjer i. Leik er utanfor motsetjinga mellom visdom og dårskap, skriv han, utanfor sant og usant, godt og vondt. Leikegleda kan ikkje reduserast eller analyserast til noko anna enn at den er det den er. Han nemner også dette at ein går fullstendig opp i leik, ofte med stor intensitet og inderleg fordjuping, og her ligg sjølve essensen, leikens opphavlege kvalitet, skriv Huizinga.
Sjølv er eg oppteken av leiken som eit element i skapande verksemd, og forfattarar, komponistar og kunstnarar eg har kontakt med, er medvitne om dette som eit viktig element i det dei held på med. Grunnleggjande, seier nokre av dei. Prøver ein å finna gode døme på at eit leikande element er tydeleg dokumentert innan kunst og litteratur, er det fleire retningar som skil seg ut. Dadaismen, surrealismen, kubismen og fluxus-rørsla er alle kunstnarlege uttrykk som oppmuntrar til ei leikande og open tilnærming til den skapande prosessen, der ein nyttar uventa kvardagslege element og handlingar og lagar ukonvensjonelle verk som utfordrar definisjonen av seriøs kunst og gjer publikum medskapande og undrande. Om fluxus er det til dømes sagt at desse kunstnarane vil teikne eit kart for dei som vil gå seg vill.
I tillegg til desse meir eller mindre kjente retningane frå kunsthistoria er det særleg ei retning som passar særs godt inn i Huizinga sin definisjon av leik, men som ikkje har fått like mykje merksemd. Det er patafysikken .
Omgrepet patafysikk vart først nytta av den franske forfattaren og dramatikaren Alfred Jarry og stod første gong på trykk i 1893. Patafysikken har hatt den lagnaden at den er ei internasjonal rørsle som samstundes er så og seia heilt ukjent for det breie publikum.
Dette kan skuldast at det er nærast umogeleg å definera eller forstå denne tradisjonen. Alfred Jarry har kalla patafysikken «vitskapen om imaginere løysingar». Ein annan kjend fransk forfattar, Raymond Queneau, skriv om patafysikken at den kvilar på sanninga i motsetjingar og unntak. Ein av dei mest kjende referansane til rørsla kan ein finna i Beatles-teksten «Maxwell’s Silver Hammer» frå 1969. Teksten startar med desse linjene:
Joan was quizzical, studied pataphysical
Science in the home
I Noreg er det ikkje så mange som kjenner til patafysikken. Men det betyr ikkje at folk ikkje utøver patafysisk aktivitet. I ein del tilfelle sannsynlegvis utan å vita om det. Ein av dei som har vore eksplisitt oppteken av Alfred Jarry og patafysikken, er forfattaren Ragnar Hovland. Hovland har omsett boka «Stiløvingar» av Raymond Queneau og skreiv litt om Queneau og patafysikken i eit nummer av Vinduet som kom ut i 1985. Der har han med følgjande sitat av Queneau: «I alle dei forsøk som er blitt gjort til denne dag på å vise at 2 + 2 = 4, er det aldri blitt teke omsyn til vindstyrken.»
Eg sit med ei av dei meir spesielle bøkene i mitt private bibliotek i hendene. Nett denne fint skinninnbundne utgåva eg har, er unik, det finst berre eitt eksemplar av nett denne boka, men det finst tre eksemplar innbundne i steinbitskinn og 1010 andre nummererte førsteutgåver. Seinare har det kome fleire opplag. Boka heiter Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon, og kom ut i 2014, og det er den første s-en i genitivsforma «Forslags» som avslører at dette ikkje er eit vanleg leksikon utgitt av eit etablert forlag.
Boka har vorte kalla ein subjektiv encyklopedi, og ho er skriven og illustrert av 87 ulike poetar, forfattarar og kunstnarar av ulike slag. Ragnar Hovland er ein av forfattarane. Artiklane er ikkje først og fremst med i boka fordi dei presenterer leksikalske definisjonar av ord eller skildrar sanninga om eit fenomen, men meir fordi dei viser ei evne til å snu ting på hovudet, sjå ting frå ein heilt ny vinkel, skape undring og latter.
Innhaldet i dette leksikonet er langt på veg av patafysisk karakter. Og utan at eg har full oversikt over området, trur eg det er ei av dei få norske bøkene til nå, som dette adjektivet kan nyttast om. Før eg gjer meir greie for kva patafysikk er for noko, kan eg nemna at Helge Ridderstrøm har skrive ein artikkel som han kalla «Patafysikk for begynnere», der han tek for seg Øyvind Torseters biletbøker «Mister Random», «Avstikkere» og «Koblinger».
Nå vil det etter alle solemerke verta meir merksemd kring denne særskilde koplinga mellom leik, vitskap og litteratur i Noreg i tida som kjem. Eit forlag har planar om å publisera omsetjingar av verka til Alfred Jarry framover, og alt i inneverande år er det mogleg å stifta nærare kontakt med denne tradisjonen. Heller ikkje i dette første dømet på patafysisk litteratur på norsk som eg her skal nemna, er omgrepet nytta eksplisitt, men i ei ny bokutgjeving kan ein finna dokumentert eit omfattande eksempel på patafysisk forsking som nå har gått føre seg over lang tid. Kapittelet om dette heiter «25 år med grunnlagsforsking» og omhandlar eit svært uvanleg prosjekt der ein på utandørs ekskursjonar granskar samanhengen mellom ville orkidear og single malt- whisky.
Kva ein ser etter og kva som til slutt vil kunna vera resultatet av denne forskinga, er høgst uklart. Det kan verka som om gleda ved sjølve prosessen og det at ein inkluderer heile utandørsmiljøet i forskingsrapportane med nettopp slikt som Huizinga er oppteken av som vesentleg ved leik: begeistring og inderleg fordjuping, har vorte eit mål i seg sjølv. Boka der dette kapittelet står, har den sære tittelen «Jærkshire», som jo minner oss om at også språket har tydelege element av leik i ordspelet.
I tillegg til dette vil det i år for første gong koma ut ei norsk bok som i undertittelen klart og tydeleg slår fast at dette er ei patafysisk bok. Den inneheld element av ornitologi, absurd vitskap blanda saman med folklore, magisk realisme, leikande fantasi og sjokkerande oppdagingar av det til nå skjulte livet til ei rekkje fugleartar. Nokre få av tekstane stod først i det før nemnde konversasjonsleksikonet. Boka vil få tittelen «Løyndomsfuglar. Ei patafysisk fuglebok» og oppfyller både Huizinga sin definisjon av kva leik er, og sjangeren er like samansett og ugripeleg som definisjonane av patafysikken, og så vidt ein har klart å kartleggja, vil dette bli verdas første patafysiske fuglebok.
Det bør nemnast at både «Jærkshire» og fugleboka er skrivne av artikkelforfattaren.
*
helge t
-
-
Skrive av KnallpistolJon 04.05.24 18:35 og vist 10 gonger.
Slutten på et eventyr
Du dreper eventyr
Presset det ekte livet innpå meg
som en forkjølet sadist som nyser i hånda si
og etterpå tafser meg i ansiktet
-Hva gjør du? Les dette i stedet
Sier du
Romanen jeg nettopp holdt i hendene kastes på grillen. I stedet får jeg New York Times og Al Jazeera grafisk tegneserie-utgave kastet i fanget mitt der jeg ligger i solstolen
-Du veit, om folk var like opptatte av å holde hjernen ved like, som å brenne fettceller hadde landet vært fullt av genier
Sier du og snur på veganburgeren din
Du griller på romanen min.
Keiser Hergalt var akkurat i ferd med å elske
med prinsesse Vremmi i himmelsenga
Hennes mor Dronning Storputt er snart rett utenfor med sin skvadron.
Og Keiser Hergalt er bløder.
Han er kanskje herskapelig men framfor alt en kåt villmann, som elsker å sloss, og hittil har han ikke fått ei flis i fingeren engang.
Kall det idiotisk, dekadent, elendig fiksjon, men det var spennende, og nå brenner de alle opp i soyaflammene dine.
Du blåser selvsikkert lilla alvedamp
ut av e-sigaretten og smiler mot meg.
Naiviteten din er ikke at du tror at
det eventyrlige kan skje i det ekte liv
om nok hjerter trommer
i takt sterkt nok for de svake
Naiviteten din er at du tror
at det bare er du som lever i det ekte liv
At rødhette og ulven må blåses til helvete
med sosial-kriger hagla di
for at folk skal leve i det ekte liv.
At vi må slikke og slikke
i oss bakteriene fra den skitne hånda di
Jeg kaster lektyren din på grillen.
Du gisper:
Du ser den tredje verden brenne rett foran deg
men det gjør den ikke - det er bare papir - din imbesil.
Jeg undertegner papirene digitalt
Air-dropper deg dem for din signatur
Min halvdel av alt - gir jeg bort til veldedighet.
Skatteetaten fikk nettopp skjermbilder av alle de utenlandske kontoene dine, forresten.
Det er du som er eventyret.
-
Skrive av Lyrica Norvegia 04.05.24 17:28 og vist 26 gonger.
London, Paris, Roma
-
å leve bak gardiner
i en
hvilken som helst by
holde
andres liv på avstand
holde dialogen
med seg selv gående
-
-
Skrive av Oddbjørn Aardalen 04.05.24 17:13 og vist 33 gonger.
Guten Abend, gut’ Nacht
av Johannes Brahms er ein nydeleg song. Eg har prøvd å omsetje til norsk:
God natt du som sover
med roser strødd over
mjuke dyna så varm
stenger ute verdas larm.
Morgon tidleg, om Gud vil
skal du vakne igjen
morgon tidleg, om Gud vil
skal du vakne igjen.
God natt du som sover
med ein englehær over
i din draum får du se
ditt draume-gåte-tre.
Sov nå rolig og søtt
sjå din draums Paradis
sov nå rolig og søtt
sjå din draums Paradis.
-
Skrive av Aasensteen 04.05.24 16:25 og vist 16 gonger.
Beste jeg vet om
sier bestefar
er
glass rødvin
bingo
en
stille røyk
men det beste
få klem
gå
tur med
stolt
barnevogn
-
Skrive av kortstock 04.05.24 15:54 og vist 13 gonger.
morsmåltid
når den ser meg
har trefiguren allerede sovnet
kanskje er det dette vi drømmer om;
dens opphav er einer
jeg også kom derfra
borte ved grinda
ikke noe hus der nå
som står i vinduet
og roper
at det er mat
det er det ikke
det er bare en drøm
-
Skrive av hawktalk 04.05.24 15:02 og vist 31 gonger.
Nå som
du ikke
lenger er
er jeg tilstede
for ingen
jeg må
slutte å slenge
armen rundt deg på
benken i parken
du
skjønner
disse
fantomsmertene
er så
krevende å
holde rundt
-
Skrive av 7ept 04.05.24 14:50 og vist 16 gonger.
til det finnes ikke et eneste aldri
hun ligger under glass
kroppen er delt i to
han ligger med begge
hendene på magen
foldet, og teller
til hvert eneste sekund han hadde med
henne er det eneste som teller
hver eneste trillebår
han ser
er som en far for ham
hver eneste mor hun ser henne ikke
ikke under løvet, ikke under noen
omstendighet, setter de seg ned med blomstene
de nekter blankt
-
Skrive av septik 04.05.24 14:03 og vist 18 gonger.
åte
såpen
er munnen din mot huden
min
livsgnist i hvert stryk
du føler meg som om ensom
er bedratt av døde hudceller
du er hud som vrenger meg
super mitt blod
lager et ansikt av min tillit
bryter meg ned uten
anger
krysser mine innvoller
med ditt nærvær
-
Skrive av Sir Nord 04.05.24 13:47 og vist 17 gonger.
Leve i stillhet med seg selv
Male husveggene når det trengs
Skifte ut morkne bord
Spise og hvile
Se et ekorn i nærskogen
Plukke opp en kongle
Gå til en utsikt
Logge av alt annet
-
Skrive av nick olaf 04.05.24 13:24 og vist 15 gonger.
der bakken slutter å falle
den blå vasen
og de røde
rosene i det bøyde hodet
over bordet
kvelden fortsetter med å slå seg til ro
veien med snart å være framme
jeg bretter en papirfugl
av arten blanke ark
egentlig er det et vanlig papirfly
sier den lille gutten
som har fulgt etter meg hele livet
-
Skrive av andante 04.05.24 12:43 og vist 18 gonger.
heles
ploge
lile hjerter
veien ut av
gråskodde
livet
du bærer
-
Skrive av Levin 04.05.24 12:23 og vist 22 gonger.
Plogen
Gårdsplassen trer frem i speilbildet til plogskjæret
Plogskjæret vasket ren av jorden
så den kan speile himmelen
Først jorden så himmelen, så himmelen som skjærer gjennom jorden
Skjærer igjennom jorden for å vrenge den på vranga
Himmelen vet at alt må vrenges inne imellom
Gårdsplassen vrir og vender seg
i speilbildet i plogskjæret
Plogskjæret dreid av rustfritt hardt stål, kaldt,
i en sømløs bue
Bare himmelen vet at speilbildet av himmelen kan vende så hardt
Regndråpene nedover plogskjæret speiler gårdsplassen og himmelen
Og nå i kaskader av fordoblinger
og umulige vinkler
Litt som jorden, i furer over hverandre,
jorden speiler ingenting
den absorberer alt i seg
og varmer det for vinteren
«Meitemarken tilgir plogen», skrev Blake
Tilgir den den krumme himmelen
som skjærer igjennom
i en yndefull bølge av forvandlende død?
Bølgene i skjæret vasker over bølgene i jorden
Bølgene i jorden vasker over himmelens krumme skyer
Den første plogen mannen holdt
Som en forlengelse av seg selv
Som en forlengelse av jorden
Og jordens evig forandrende himmel
Det knaser og piper når plogen kjærtegner den myke jorda
Himmelen skitnes til og klinger av stein som kjærtegner stålet
Steinene vasker himmelen ren igjen og ren skal himmelen løftes fra jorda
Plogskjæret speiler himmelen og gårdsplassen på vranga, i furer over hverandre
Absorbert, og varmende for vinteren
Bonden ser gårdsplassen, himmelen og jorden i plogskjærets nå rustne og ubrukte speilbilde
Hun ser de er pløyd inn i hverandre; en krumming uten kanter
I det rustne krumme speilbildet kan gården nå endelig ta på skyene
-
-
Skrive av BjørnM 04.05.24 11:00 og vist 16 gonger.
Skognymfen
Døsig
slumrende
i myk skogbunn
hviler en skognymfe
urørlig
på sildrebekkens plankebro
står en imitasjon
av et fugleskremsel
med en klinkeskilling i lommen
og en tordivel på venstre sko
stirrende
-
Skrive av Sham Shae 04.05.24 10:36 og vist 13 gonger.
Klatregrenser i barndommen
Vi klatra helt opp dit
vi var enige om
at stammen ble for tynn
til å klatre videre
kikka på hverandre
og klatra videre
Vi var så lette
sa folk som så oss
Neppe noen fare for fall!
Men ingen kunne se
at du hadde en søster
og jeg en bror
rundt nakken
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA