Dødskultus og Kredittkassen / Den Slunkne Svane fo
vintern 84
tror det var da vi lå i Mekongdeltaet
fullastet med denguefeber
og jeg så kadavre
det som hadde vært gressende
vannbøffler drive forbi, oppblåst
er det vel de sier
klover stikkende ut av forsenkninger
horn, blakkede øyne
enkelte ganger en tunge
det var kanskje den jeg festet meg
ved da minner fra
onkel Werners juleselskap
seilte forbi på ikke ulikt vis
men jeg hadde ingen sterk sennep
å overdøve inntrykkene med
ombord Den Slunkne Svane
jeg fikk nok
tenkte det kunne ikke bli verre
prøv nedstrøms Varanasi sa
skotten, jeg gikk i land
i Pondicherry buss nordover
skrev et kort tre uker senere
"You'r right. It's worse. Even
more foul than you'r beloved
Glasgow. I guess.
Love. Captain"
ble bergtatt
av det hele, tenkte dette må
andre få se
ringte Kredittkassen for å
sette opp et foretak, søkte
lån per telex
fem uker i menneskelig endehistorie
så kom svaret
"Vi kan desverre ikke se at et selskap
som tilbyr charterturer for ferierende
nordmenn til Varanasi er en
forretningsidé hvor vi er villige til
å gå inn som kreditor."
nei vel
jeg reiste vestover mot
Nhava Sheva i håp om å
bli plukket opp
den eneste som hadde fått
avslag på en lånesøknad i en
norsk bank sommeren 85
