ofte er jeg alene hjemme, uten å være
ensom, har hjemmekontor eller er
der av andre, mer uforklarlige grunner
da legger jeg merke til ting som jeg
ellers ikke får med meg, for eksempel den lavmælte susingen av kjøleskapet, og at det slår seg av og på med ujevne mellomrom
nå har jeg nettopp fått inn ny ladning av chai masai-teen jeg liker så godt, det går med noen kopper i løpet av en dag
så bruker jeg god tid på noen av nettavisene; registrer igjen hvor ugreie folk ofte kan være med hverandre, sjekker fotballkampene som har vært spilt, eller skal spilles, ser på værvarslingene,
hva noen kjendiser holder på med, det kan være mer sjokkerende enn interessant eldrebølgen som bølger av gårde, streikevarsel, det er mye en kan bruke tid på dersom en ønsker å holde seg litt orientert hjemme og ute
innimellom ser jeg folk sykle eller gå forbi hvis jeg står ved vinduet
da lager jeg gjerne min egen historie om
hvem disse er, hvor kommer de fra, hvor skal de, har de jobb, har de familie osv
hvis det er mørkt, står jeg av og til og speiler meg i glassdøren nede i gangen
med telefonen, tar bilder av meg selv der jeg varierer lyssettingen og prøver å komme opp med noe bra, du synes sikkert at dette høres egosentrisk og selvopptatt ut, men kanskje det heller er snakk om å møte seg selv i døra, på en måte
jeg drømmer at jeg kanskje kan bli modell for glassdører eller for det epletelefonselskspet sin reklame for kamerakvalitet i nyere telefoner, eller fender-fabrikken, av og til har jeg en stratocaster med på bildet … uansett, jeg skal si at de kan få bildet gratis, men de sier at vi har faste satser for sånt, og at jeg shortly vil motta en anseelig sum penger til min konto, eh, for de har satser for sånt, og nei, jeg trenger ikke sende kontonummeret, det har de forlengst i sine arkiver, de har jo oversikt over hva jeg holder på med, ja, de følger med, ikke spør hvordan eller hvorfor, det er bare sånn det er
så da får jeg råd til det halvåret på bali som jeg alltid har drømt om, hvis jeg da ikke heller skulle bo ved comosjøen i norditalia som jeg også har drømt om, en må jo våge å ta noen sjanser i livet er det en som sier, og der skal det være utallige muligheter for en livsnyter som meg (de sier i alle fall på jobb at jeg er selve inkarnasjonen på en sånn person, selv er jeg veldig usikker på om dette stemmer)
kanskje blir det slik at jeg selger unna og gjør balienser eller comoienser av meg, slipper unna vintersludd, eiendomsskatt og ublide naboer og livnærer med av å ta bilder av mitt eget speilbilde i store glassdører, hvem vet, fremtiden er en underfundig sak
