ønsker jeg at alt jeg har skrevet av dikt og innlegg her siden 2011, slettes. Det er svært lite positivt å
dele noe som helst her lenger, og det blir bare en
enorm påkjenning å takle og en vrien jobb å komme i en levbar balanse igjen. Jeg forstår ikke
mer og mer av dette stedet, men mindre og mindre. Om det fins en fremtid, vil den bestå av
noe mindre farlig enn å skrive her. Har prøvd å
avvikle engasjemenet i årevis, men den kreative
driften, om man kan kalle det det, er ikke så lett å
stanse. Men nå nærmest krever tingenes tilstand
det. Og jeg går ikke frivillig gjennom skjærsilden
flere ganger, for at et dikt forsøksvis skal få et
liv. Eller en kommentar. Det er rett og slett ikke verdt prisen. Jeg tror det er lettere å finne like
sinnede på Mars ja endog på Pluto. Jeg tror de
snakker et språk jeg forstår der.
Så om det er mulig å slette alt, hadde det vært
fint. Om ikke, får man i alle fall få en avstand
til dette, som det er mulig å leve videre med,
den tida som er igjen. Dette er ikke liv laga
lenger, og jeg har heller aldri vært særlig
bekvem med delta i et miljø med et såpass
høyt belest kunnskapsnivå og utdanneles
bakgrunn. For meg har det å skape vært en
drift. En gang i tida var det et mål å få utgitt
noe. Den biten er over. Jeg har i grunn ikke
noe mer å si enn dette, sammen med et sterkt
ønske om at alle mine bidrag blir slettet.
Denne gangen håper jeg at jeg ikke glemmer
hvilken utfordring det har vært å være her,
hvis man i glemselens stund skulle gi etter
for en såkalt kreativ ide. De som finner ut av
det her, vil nok ha utbytte av dette tilbudet.
For de det blir for vanskelig for, blir det bare
destruktivt. Smerten er ikke til å holde ut
lenger. Man blir syk av det. Og dette innlegget
har IKKE en second agenda. Må bort herfra.
Tore Jønsberg