Eg likar ikkje nissar, dei som kjem fram kvar tid rundt desse tider.
Stirar på meg med glasaugo og tomt blikk.
Eg likar ikkje dronar heller, eg har ikkje sett ein anna enn på TV der dei lagar eld og brann der folk bur.
Dei kjem fram når folk ligg i sengene sine, og brått er både folk og senger borte.
Eg likar ikkje bilar i høg fart som køyrer inn i hus og hagane langsetter vegen.
Derimot likar eg tog, når dei kjem dit dei skal, og spesielt når dei helsar med fløytene.
Tut, tut, seier dei, toget kjem og toget går.
Utan nissar og dronar.
Berre med folk som sit der, søv kan henda, eller snakkar med ein dei ikkje kjenner. Det er gildt å sjå, framande som smilar til kvarandre.
På toget.