Påsken er på hell. Våren er i kjømda.
Juryen har lese og tenkt, vurdert og lese om att, og me landa til slutt på eit dikt med ein visjon innunder ei berghylle, eit anna om namn som løysna frå bokstavane, eit tredje om ei spesiell aleinemor,
eit fjerde om hovudet til eit spedbarn som er noko heilt anna, og endeleg eit dikt om fortel oss at kjærleik ikkje kan kjøpast på bensinstasjonar klokka tre om natta.
Me gratulerer alle som ein med nominasjonen og kjem tilbake når me har kåra Månadens dikt.
__
Juryen
*
Ei skisse (rev)
Det er lågt skydekke, nesten tåke, asfalten er våt
og det sprutar på ruta kvar gong ein bil kjem i mot
meg. Eg tek meg sjølv i å gløyme om eg er på veg
mot sør eller mot nord. Skuldar på at alt blir
så fargelaust i så dårleg sikt. Det dukkar opp eit bilete
eg aldri har sett før. Korleis kan slikt skje? Og er
det på netthinna det ligg, når det eigentleg ikkje
finst? Nå er det i alle fall lagra i meg, for eg blir
ikkje kvitt det. Eit fjellandskap i klarvær, rett
under tregrensa. Oppe i ei helling og innunder ei
berghylle sit ei lita jente i ly for vinden, omslutta
av to bøygde greiner. Det slår meg at dei liknar på
armar. Andletet hennar er lyst, ho ser trygg ut i
denne famnen og utsynet er vidt. Eg merkar meg
at det er noko kjent med smilet hennar. Eg rettar
på bakspegelen, sveipar over ruta med viskarane,
og tek det med
Skrive av HarrietB
*
Ordforrådt
Vi fikk navn, som alle andre barn
fikk vi navn.
Abel og Isak, men navn er ikke viktig
i vår historie.
Vi kunne hett vind og snø.
Vi kunne hett dag og natt.
Vi kunne hett lut og kaldt vann.
Navnene våre løsnet fra bokstavene
og forsvant ned gjennom sprekkene i gulvet
allerede første gang de fikk kjenne
det manglende ordforrådet
til fars belte
Skrive av Sham Shae
*
**
Moder Jord - aleinamor
Moder Jord,
du fekk ein skokk med born.
Som mødre før
har du erfart,
at ikkje alle klar` seg bra.
Og nokon bi beint fram tyranna.
Og faren,
han stakk av,
ein stakkar av ein kar,
han kalles berre Mannen i Månen.
Han sulla rundt,
er ofte full,
og sveva rundt,
mens du fekk ansvaret aleina.
Eg høyre at du ropa opp åt Mannen,
du kalla han for lunatic,
han berre går i ne,
og legg ein skugge over skallen.
Skrive av solemelisa
*
Du må støtte med hånden
Jorda vender seg langsomt
som et spedbarns hode
lyset faller på den myke huden
den ennå svake nakken
Skrive av Måltrosten
*
Kjærleik etter stengetid
Regnet hang i lufta
som ein dårleg vane eg aldri klarte slutte med.
Eg gjekk gjennom gatene
med hendene i lomma
og eit hjarte som klirra
som tomme flasker i ein plastpose
folk snakka om kjærleik
som om det var noko ein kunne kjøpe
på ein bensinstasjon klokka tre om natta
eg prøvde.
eg prøvde i barar
i kalde senger
i auge som lova meir
enn dei hadde råd til
men alt eg fann
var halvfulle glas
og folk som såg ut
som dei venta på ein buss
som aldri kom
det er rart
kor mykje ein kan gå rundt
og leite etter fred
når ein eigentleg berre
er redd for stillheita
ein gong sat eg på ein benk
og såg sola krype opp
bak ei skitten bygning
ingen applaus
ingen musikk.
berre lys
som langsamt trefte ansiktet mitt
som om verda sa:
det er ikkje mykje
men du får dette
og eg tenkte
kanskje er kjærleik ikkje
ei kvinne
eller ein stad
kanskje er det berre
eit lite sekund
der du sluttar
å springa
Skrive av ragnarl
***
I juryen; Ken Rune Birkeland Hansen
og Helge Torvund.