[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt dikt, Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no! 

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Stein i Skoen og vist 5 gonger. 

    På benken. Kort samtale om kunst.

    -Har du peiling på kunst?
    -Ja!
    -Kva er det då?
    -Kunst? Kva kunst er?
    -Ja.
    -Jo kunst, det er det i eit verk som måtte vera att når kunstnaren sine intensjonar og alt kritikarar og ekspertar har analysert fram, er fjerna.
    -Hmm. Dette må eg tenka på, men eg trur Adorno vil lika formuleringa.
    -Adorno?
    -Ja, katten min. Han er ein hund etter slikt.



    Stein i Skoen
    5
     

  • Skrive av BjørnM og vist 4 gonger. 

    Stillheten i porselen

    Asfalten holder fortsatt på lyset
    fra gatelyktene
    hver bil som passerer
    drar en kort stripe av virkelighet
    etter seg

    et barn hopper over en sprekk
    i fortauet
    som om den er en hel verden
    som må overvinnes

    jeg ser på barnet og tenker
    at kanskje er det slik man egentlig lever
    man ser en sprekk
    og hopper

    men det finnes dager
    som ikke lar seg hoppe over
    dager der verden går i stykker
    som uerstattelig porselen




  • Skrive av Sham Shae og vist 3 gonger. 

    Kjærtegn

    Siste sommerferiedag,
    skiftende skydekke og vi ser
    utover Grefsenlandet
    mot Storo og Nydalen
    fra balkongen din i andre etasje.

    Et par blader leker sisten gjennom lufta,
    Nordre Akers mange hekker danser
    til Kjelsåstrikkens nøye innøvde skinneskrik
    opp Grefsenveien

    og når noen masserer øret mitt
    slik,
    vet jeg at det er deg




    3
     

  • Skrive av atlejul og vist 6 gonger. 

    Det er den songen (r frå 2015)

    Det er den songen du veit
    at det alltid skal vere noko igjen
    at vi neste gong
    óg
    skal ha noko å sei

    Ho er så storarta denne enkle
    sanninga – og vanskelege
    at det alltid skal vere noko
    å sjå fram til
    at vi aldri
    skal vere
    ferdig snakka

    Det er den songen vi alltid vil synge
    igjen og igjen
    at vi har noko å gå på
    når noko viktig står på spel




  • Skrive av KnallpistolJon og vist 3 gonger. 

    «Vet ikke»

    Naboen min gror traumer i hagen sin.
    Dette sjenerer meg sånn at jeg ikke lengre har besøk.
    Ett av traumene, har han stolt titulert: «Lille faen!»
    Han har vannet «lille faen!» så mye at det nå strekker seg over til min tomt
    hengende med haka over gjerdet stirrer det med et lidende utrykk inn stuevinduet mitt
    og lepjer i seg hver smule sympati.

    «Ikke si noe til noen!» har blitt vokalt.
    På natta roper det fragmentert galskap.
    Jeg får ikke sove, står naken ute i mørket og prøver å dechiffrere bekjennelsene:

    «Lufta er for alle men ikke for
    de tre tungvektsbokserne vi kvalte til døde!»

    «Flyvertinnnen sa at du kan ikke ejakulere i cockpiten, hun vil ikke, stopp den siste nonstoppen var ikke hva som fikk henne til å smadre eggene sine før de ble klekket»

    Det verste traumet verken ser eller hører jeg.
    Føler det kun når det har bestemt seg for å føle på meg:

    Et
    klyp på den tynneste huden
    og
    kroppen blir en ball
    jeg frykter skal sprekke
    Alle drømmer jeg noengang har hatt
    summeres til idioti to strek under svaret,
    og jeg tenker hele tiden på en løkke og en
    krakk.

    Jeg har spurt han hva det heter

    «Vet ikke» sier han bare.

    Jeg har spurt
    hvor det er plantet.
    Han må fjerne det.

    Han rister på hodet sitt og vanner.
    «Lille faen» , som jeg tar i å stirre på meg som man gjør på de døende mens de
    sover.
    Våkner de opp, en aller siste
    gang?




  • Skrive av Sham Shae og vist 14 gonger. 

    Noen netter skriver drømmene mine lange dikt(r)

    Varmer opp til Sentrumsløpet.
    Løper drag opp og ned Roald Amundsens gate
    til Fridtjof Nansens plass,
    og kommer på at noen netter
    skriver drømmene mine lange dikt.

    Så lange at de går i Amundsens fotspor
    rake veien over Sydpolen og Nordpolen.
    Våkner og lurer på
    om det egentlig kan kalles dikt.
    På samme måte som folk spurte seg
    om det egentlig var en polferd,
    da Maud satt fast i ismassivene i to år
    uten å komme i drift.

    Men det var ingen meningsløs ekspedisjon.
    Om enn for mye is, som et dikt
    med for mange ord,
    var det oppdagelse.
    Observasjoner, notater, stivfrosne tær,
    og møter med isbjørn.
    Tålmodighet på sitt ypperste.
    Fornuft på sitt mest absurde.

    Var det også flukt?
    Hva gjør egentlig korte dikt
    i møtet med isbjørn?

    Mannskapslister og utstyrslister.
    Tabeller, statistikk og kart.
    Hvor i menneskehjertet lages egentlig det?
    Hvor lenge kan et dikt overleve på hermetikk
    uten å få mangelsykdommer?

    Nordvestpassasjen er annerledes nå.
    Rent vann, med en og annen isbit.
    Universets svar på gin and tonic.

    Hvorfor snakker alle om Nordpolen?
    Folk flest tenker vel at det finnes pingviner på Sydpolen,
    uten å vite at det eksisterer atten forskjellige arter.
    Eller at det geografiske og magnetiske punktet
    er to vidt forskjellige steder.

    At Amundsen var en arrogant jævel.
    At man i nødens stund spiser sine hunder
    og svelger sine kameler.
    Og at isen på Sydpolen smelter seks ganger raskere
    enn for førti år siden.

    Hva driver egentlig en polfarer?
    Isen? Kulden? Alenetid?
    Muligheten til å dø anstendig?
    Et dødt ekteskap?
    Hva driver et verdenshav?
    Hva driver en klode?

    Hvilken kraft sender en mann innover
    sine egne isøder et helt liv i strekk?
    Hva driver et dikt ut av minimalismen?
    Det samme som driver en mann inn i den?
    Koldbrann og slit.
    Gnagesår helt inn til benet over skuldre og hofter.
    Skeivstilte bekken og tusen spiker gjennom korsryggen.
    Likevel fortsette.

    Jeg hadde smerter i fotbladet i årevis.
    En natt sto jeg opp og lot fullmånen massere
    venstre rumpeball med sitt mest troverdige lys.
    Smerten i foten var borte morgenen etter.

    Det er vanskelig å bedømme avstanden
    til sin egen skygge.
    Det hevdes at Amundsen ikke
    oppdaget seg selv
    før han forsvant.




  • Skrive av Ole Horvli og vist 7 gonger. 

    Det må

    Det må blø før det gror
    Også tiriltunger stilner

    En må være kald for å kjenne varmen
    og livets stygge grimaser

    Men når du holder et nyfødt barn

    og det hviler hodet
    mot brystet ditt

    lytter det
    til en gammel torden

    Du er ikke lenger redd




    Ole Horvli
    7
     

  • Skrive av KnallpistolJon og vist 5 gonger. 

    En soldats serenade:Etter

    Etter at
    dronene drar hjem til
    ladestasjonene
    og
    tomme
    skyttergraver fylles opp av søle
    etter at
    det siste halleluja har blitt ropt når kikkertsiktet igjen holdt ord
    Etter at
    enda en natt blir til morgen og jeg sverger det er brevene du sender meg sin fortjeneste

    Etter
    kan jeg ikke by deg på

    noe - noen - noen plass - noensinne
    vil trenge.

    Akkurat nå:

    Kroppene detter om likedan
    uavhengig av vinkel
    skuddtakt,
    avstand.

    Observasjonen gav meg
    frysninger først.
    Nå har den blitt en monoton vits.
    og jeg har kramper i magen av å le

    igjen - og igjen.

    PS: Jeg elsker deg.





  • Skrive av Geir W og vist 5 gonger. 

    Uteliv

    På tur tek eg med
    eigne sansar og gode sko
    av og til ligg poesien på lur
    Om eg tek noko med heim
    ligg like mykje att



    Geir W
    5
     

  • Skrive av KnallpistolJon og vist 6 gonger. 

    Likevel

    Du er kun så ekte som
    jeg lar deg få være.
    Unnfanget av
    papir
    blyant
    og seiglivet

    livstrøtthet.

    Uten deg hadde realiteten visket meg ut allerede
    første gangen jeg tegnet langt utenfor

    margen.









    6
     

  • Skrive av Lysalv og vist 9 gonger. 

    Vær som vinden + Video

    https://odysee.com/@Lysalv:d/V%C3%A6r-som-vinden-et-dikt:6 

    Et pust så er du der
    Et nytt pust – Et nytt sted
    Vær som vinden
    Du min eneste sønn
    Ikke vent på dine venner
    Ikke vent på dine foreldre
    Ikke vent på deg selv
    De sier du ikke er håndfast
    De har ikke sett deg
    rykke opp trærne ved roten
    og kaste dem bort
    Vær som vinden
    Kast allting bort
    Du enestående, enebårne
    Forbann dine venner
    Forbann dine foreldre
    Forbann ditt land
    Se, nå forlater du det
    Men ikke forbann deg selv
    Spinn, dreie, slå
    Nå stiger du mot høydene
    De sier du ikke nådde månen
    Det er en løgn
    Hvem vet hvem som vandrer der
    blant magisk sand
    drysser støv i usett glass?
    Uten deg måtte de kveles
    Jeg tror også
    at det er du som nærer
    solens flammer
    Du slår kornet ned
    når menneskene behøver straff
    Vær som vinden
    Villfaren, langtvekkfaren, borte
    Aldri skal de fange deg
    Øyvind Tranøy – megetstøyende sønn
    Garnene må henge løst
    Fritakelse, forlatelse, forkastelse
    Mektigst er hånden som kan gjøre dette
    Størst er ansiktet som kan felle med et pust
    Kroppen som kan skille seg og samle seg
    Stå bredbent og klar til slag
    Bølgene din lekegrind
    Svaiende gress på markene
    din underkastede brud
    Fjellets skjulte skatter
    verdiløse
    Fordi de ikke rommer deg
    Vi venter ikke
    Vi forventer ikke
    Vi henter ikke
    Sprer, uten å samle
    Annet enn som søppel ved klippevegg
    En anklage mot alle fjell
    Bergene vår dalbane
    La larmen fra vår bortfarenhet
    Spre alle verdens flagg og faner
    Hver ved sin tur
    Når vi en gang går til hvile
    henger alle bannere ned
    Da må verden sørge
    Kjenne solens tyngde
    og havets giftige salt
    Alt de kan er å håpe
    at vi lar oss vekke med et sukk




  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 17 gonger. 

    App

    I Vennesla har ein kome opp med ein app for å få folk meir til å gå turer i heia. Visstnok fleire positive responser på det.

    Eg kunne ikkje tenkje å gå i naturen saman med ein app. Eg gjeng fleire kilometer kvar dag i kjent og mindre kjent terreng. Før eg begynner på turen forsikrer eg meg om at det ikkje finst apper i mils omkrins.



    Oddbjørn Aardalen
    17
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 11 gonger. 

    Favorittdikt og lav sol

    Ei god venninne av meg
    skrev et dikt om Ullern en gang.
    Mitt favorittdikt.

    Det tenker jeg på hver gang
    jeg kjører forbi Ullern.

    Det, og scoringa mi fra tretti meter
    rett i vinkelen på Ullern stadion.
    2. divisjon, avdeling 1, 2001.

    Avblåst
    for medvind og lav sol.






  • Skrive av svend muhrer og vist 14 gonger. 

    mye er forandret, men det er det samme når

    lenge før
    den første snøen hadde lagt seg
    begynte far å måke den vekk
    søster trodde ikke på snømenn
    sa det bare var noen som hadde kledd seg ut
    hun ble aldri for gammel
    til å forstå hvordan ting henger sammen

    nå, nesten femti år seinere, snør det igjen
    jeg tenker at det er bare det
    vi husker som holder oss sammen, ja, bare det
    og selv om tiden forsvinner i hver eneste stein
    vi legger ned
    er dette fortsatt den eneste måten;
    stein på stein, samme hvor lang tid




  • Skrive av OskarP og vist 31 gonger. 

    Fjellet hviler i meg

    Det er stans.
    Fjellet er ikke urørlig,
    selv om det skifter sakte.

    Jeg stanser.
    Ikke gråten, som har ventet.

    Jeg speiler meg i et tonn.
    Fjellet hviler i meg.

    Jeg reiser meg fra knestående.
    Vekten slipper.
    Trekker pusten.
    Setter alt i fri.

    Dalen venter dyp.




  • Skrive av Sham Shae og vist 27 gonger. 

    Hvorfor jeg aldri skriver dikt om Holmenkollen

    Skriv et dikt om Holmenkollen da vel?
    Nei takk.

    Etter en overraskende fin
    mexicansk aften
    på Los Tacos på Smestad,
    fulgte jeg en gang
    Holmenkollveien oppover
    for å finne ut hvorfor noen lander
    øverst på kulen i livet,
    mens andre flyr hele bakken ned.

    Jeg kom ikke lenger enn til Dagaliveien.
    Stoppet ved et hus til salgs
    for femtifem millioner.

    Femtifem millioner,
    måtte jeg si høyt til meg selv
    og en ugle som flakset over nabolaget.

    Og innså,
    da jeg sjekket vokabularet
    jeg har å rutte med,

    at et eventuelt dikt
    ville blitt fire-fem titallsmillioner
    for dyrt
    for min skarve penn.




  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 120 gonger. 

    Hilde K. Eriksen er månadens poet for september

    Juryen har den gleda å kunngjera at det er Hilde Katrine Eriksen som er Månadens poet på Diktkammeret. For september. Her publiserer me diktet hennar, samt juryens kommentar, eit intervju med månadens poet og eit foto av poeten.

    RUG OG RUNESONG

    Ut frå mørket kjem andletet bleikt
    Fortel om eit språk som sank
    Som svann frå mor og til barn

    Djupt gløder det, utan tunge og pust
    Innkapsla ordfrø med kjerne av elsk
    Av elvefisk, rug og runesong

    Dei er runde og lyse og skarpe
    Dei er stein, dei er jord, dei er tre, dei er gras
    Hendene mine samlar og grev

    Sår korn i oska, dei spirer
    Blir prøvande nye, stig frå strupen
    Som liv levd og levande

    -
    Skrive av GinaT

    ***

    JURYENS KOMMENTAR:

    I dag finst det omlag 7500 språk og teiknspråk i verda. Dei fleste av oss har ei vag aning om at ein del språk har vorte borte. Dei har forsvunne når kulturar og urfolk har døydd ut eller vorte sterkt undertrykte av storsamfunna. Dei færraste av oss er nok likevel klar over kor stort dette mangfaldet har vore. Nyare forsking hevdar at det for mellom 1000 og 3000 år sidan kan ha eksistert titusenvis av språk på kloden vår! Kolonialisme og dominerande imperium har fortrengt språk der møte mellom mektige statar og meir utsette språk har funne stad. Når eit språk vert borte, vert òg legender, forteljingar og sosiale ritual borte.

    Den femte linja i månadens dikt er som ei poetisk konsentrat av ei side ved denne prosessen: «Innkapsla ordfrø med kjerne av elsk». Det uvanlege diktet «Rug og runesong» skildrar på ein vakker og tankevekkjande måte historia til eit folk og eit språk, og den gjennomarbeidde teksten koplar det praktiske kvardagslivet, relasjonane og generasjonane saman med språket. Diktet fortel om eit spesifikt språk som vert halde i live. Poeten fortel i intervjuet at dette språket heiter ‘meänkieli’, og eg, som bare har heilt basal kunnskap om finsk språk, ser straks at dette faktisk betyr noko så sjølvforklarande og direkte som ‘vårt språk’. På finsk tyder ‘meidän’ vårt, og ’kieli’ språk. Også på finsk vil ein uttrykkje ’vårt språk’ med eitt ord, men då blir det med ei genitivsform: ’kielemme’.
    Det får meg til å tenkja på kva urfolk i Nord-Amerika kallar seg sjølv. Slike autonym har ofte tydingar som «vennar», «dei allierte» eller «folket».

    Månadens dikt opnar med tre linjer som svært fortetta fortel om korleis språkkulturell kunnskap som har vore ute av merksemda, kan koma fram att med si historie om språk som stoppa opp og ikkje vart formidla vidare frå ein generasjon til neste.
    Resten av diktet skildrar på meisterleg vis korleis dette språket kan opplevast. Me har alt høyrt at det har ein kjerne av kjærleik, at orda kan vera både runde og skarpe, kan handla om rug og runesong, jord og tre. Og i slutten av diktet vert det kortfatta skildra korleis ein ved å gå djupare inn i dette språket, ved å grava etter meining og samla saman ord, kan, på same måten som ein i ei gammal form for jordbruk, sådde svedjerug i oska, kan få nytt liv til å gro og få orda tIl å stiga frå strupen på ny - og gjera språket levande att.

    I juryen
    Ken Rune Birkeland Hansen
    og Helge Torvund

    INTERVJU
    - Kan du fortelja litt om bakgrunnen for dette diktet? Korleis vart det til?

    Første utkast til diktet «Rug og runesong» dukket opp i juni 2023. Det blei inspirert av den TV-sendte opplesninga av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om minoritetene kvener, norsk-finner, samer og skogfinner i Norge. Under det første utkastet noterte jeg «jobbe videre med orda og rytmen». Så omarbeidet jeg det til en løs og ordrik tekst, som jeg ikke var fornøyd med. Nå i september fant jeg fram den første skissa, og så at den var brukbar nesten slik den var.

    - Fortel litt om korleis du arbeider med dikt, kvar du skriv, når du skriv, om dikta er resultat av langsiktig jobbing eller av impulsar i augneblinken?

    På 1600-tallet vandret mine aner til Sverige fra Savolax i Finland. I Savolax dreiv de svedjebruk, de brente marka før de sådde. Det krevde store areal og det ble ikke plass nok. I Sverige blei de nybyggere i skogsamisk område, og ei grein av slekta mi blei til: svenske skogssamer og nybyggere fra Savolax. Språket blei meänkieli, et finsk språk som ligner det kvenske i Norge.
    På 1860-tallet blei det frostkalde somre nord i Sverige og Finland, og mange flyttet til Ruija, havlandet. Slik kom oldemor Kristine til Norge. I Finland brøt tippoldemor Elsa Helene opp for å flytte til Varanger. Fra det russiske Karelen reiste tippoldefar Nikolai til samme sted. Han kom fra Kalevala-distriktet, med finsk bosetting. Nikolai var etterkommer av kjente runesangere. Deres sønnedatter og Kristines sønn blei mine besteforeldre. De snakket norsk og finsk (kvensk), men fikk vite at det var skadelig for barn å ha flere språk, så det finske/kvenske ble gjømt og glømt.

    - Er det spesielle ting som inspirerer deg meir enn andre?

    I ei notatbok skriver jeg ned stikkord og tema som kan utforskes og setninger og ord som dukker opp. For eksempel utløst av en detalj i et bilde. Ofte sitter jeg og ser på landskapet på andre sida av sundet, mens stemninger flyter i meg. I notatboka stiller jeg spørsmål; hva er det med skyene, fjella, med menneskene der borte? Etter dager eller uker henter jeg fram notatene og begynner å jobbe. Forsøker å finne ut hva det handler om. Jeg kan omskrive linjer og strofer gang på gang om de ikke uttrykker det jeg vil si, eller skaper den stemninga jeg håper på å formidle. Jeg er glad i det dikteriske handverket. Klang, rytme. Ordvalg. Versefot. Og jeg er glad i de plutselige glimtene, innskytelsene, de forunderlige bildene som kan dukke opp.
    – Notatboka er viktig for meg. Jeg har et par nevrologiske tilstander som gjør det krevende å være konsentrert. Samtidig bidrar de til disse ufokuserte stemningene i meg.

    - Er det noko ved det å vera på Diktkammeret, som du har lyst å framheva som spesielt fruktbart for kreativiteten for din del?

    I 2004 blei jeg oppfordra av ei venninne til å oppsøke Diktkammeret (DK). Der la jeg ut tekstene mine. Jeg skreiv gjerne prosadikt, men også leilighetsdikt med rim og rytme. Jeg kommenterte på andres dikt, og fikk nyttige og oppmuntrende kommentarer tilbake. Kammeret blei et sted å være og et sted å lære, et sted som stimulerte kreativiteten. Det er jeg takknemlig for. Etter hvert blei flere av oss kjent med hverandre. Vi lagde antologien «Far», og i 2012 møttes vi til Sykkelpoesifestival på Lista, med Anne Zooey Lind som nav og motor. Året etter var noen av oss på Ona hos Kirsti Mathilde Thorheim, og deretter var Røst åsted for den ambulerende Sykkelpoesifestivalen. Så fulgte noen år da det blei mindre skriving på meg, og bare sporadiske besøk i DK. Ikke før i februar i år fant jeg igjen krafta til å skrive og veien tilbake til kammeret.

    - Kan du hugsa kva det var som fekk deg til å byrja å skriva dikt?

    Tidlig blei jeg diktleser. Kanskje inspirert av at det i mammas familie fantes en trang til å uttrykke seg gjennom viser og dikt, gjerne fra revyscenen på ungdomshuset Solvang. Seinere gav en av onklene mine ut flere diktsamlinger på senjamål. Også faren min var et skrivende menneske, helst i prosaform. Både heime og på folkebiblioteket var det god litteratur å finne. Jeg leste barnerimene til Inger Hagerup, Andre Bjerke, Jan Magnus Bruheim og Halvdan Rasmussen. Både rytmen og innholdet gav meg glede. Jeg var sju år da jeg skreiv det første diktet, ved kjøkkenbordet heime. Jeg var opptatt av miljøvern, og jeg husker at det var tema for diktet. Interessant nok skreiv jeg i fri form, uten rim. Og siden fortsatte jeg, både med å lese og skrive.

    *

    825328734_1403288901918248_7017071068992056709_n.jpg?stp=dst-jpg_tt6&cstp=mx1582x1582&ctp=s1582x1582&_nc_cat=100&_nc_map=urlgen_bucketless&ccb=1-7&_nc_sid=127cfc&_nc_ohc=J9QTxaU-jR8Q7kNvwHMVtem&_nc_oc=AdpTMKgsomVmjnHyAlZykTWuYWrcUeI65CXCgcpVgHi8NxewF13qqQHAlRDWF094pkY&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&_nc_gid=4uKxG9_jptpGJ9DIlRFoNA&_nc_ss=7b2a8&oh=00_AQPUrdcNG9y5iykLGb9xwfmMQmovBYiTXZGetcfrRG5ppw&oe=6ACC20B2

    *

    helge t





  • Skrive av Pasientreisende og vist 16 gonger. 

    oktobersol

    Bjørkeskau
    en lodden puddelpels
    langsmed høstklipt jorde



    Pasientreisende
    16
     

  • Skrive av Karl Eldar Evang og vist 25 gonger. 

    I sentrum

    kløvet klistrer på kroppen
    vann renner over hodet
    kald vind blåser gjennom
    hastige syklister
    på vei til jobb

    døde mus ligger helt stille
    bare piggsvinet
    snøfter
    forsiktig i en villahage

    menneskestemmer og host
    når meg fra gateplan ved
    det åpne vinduet der jeg
    sitter i fjerde etasje

    lydene er vennlige og
    ufarlige inntil videre



    Karl Eldar Evang
    25
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 15 gonger. 

    Alt vi heldigvis ikke visste noe om


    Så glad
    for at vi ikke visste
    noe som helst
    om alt det vi vet i dag
    om deg og meg
    sammen
    ellers hadde vi aldri fått oppleve
    alle de fantastiske fine
    dagene og nettene
    vi fikk oppleve sammen
    før alt gikk til helvete
    for det var det det gjorde
    skikkelig vondt og brutalt
    til helvete
    men det visste vi heldigvis ikke
    noe om
    spesielt ikke om nettene
    da du fikk meg til å sveve
    og etterpå når jeg hvilte hos deg



    LangStrakt
    15
     

  • Skrive av Tale-rør og vist 15 gonger. 

    Ei flenge

    Ungane tok reiret med seg
    då dei drog
    Dette er berre ein draum
    som kom til meg i natt
    Eg ser fuglane
    fly med ståltråd
    rundt føtene
    Eg vil lausne dei
    men du seier
    me kan vente
    På bakken tuslar bjørnen
    med ei flenge i låret



    15
     

  • Skrive av hawktalk og vist 45 gonger. 

    Enkefru Blom


    Hun
    dekker
    middag for to
    handler en Habanos-cigar
    hver lørdag samt Aftenpostens
    lørdagsavis med kryssordet
    akkompagnert av en pjolter
    plassert ved ørelappstolen
    til mannen
    før

    hun
    starter diskusjonen
    om hvor i Karibien de bør
    dra i år




    hawktalk
    45
     

  • Skrive av jannicke.s.sommer og vist 24 gonger. 

    Frykten i mitt øye


    Båren er en mellomstasjon, jeg har lukket lokket, hardt, ikke forsiktig, slik menneskene mente jeg burde, de som ikke kjente deg slik ,
    du vet det jeg ikke fikk nevne, jorden revner for noen, men ikke for meg, jeg ønsket meg alltid en høydemeter opp, forbi deg, der jeg kunne bla videre, slik far lærte meg, men jeg glemte hvordan, glemte stå imot, glemte løpe, slik hjernen ba meg om, første gang du dro meg ut av bilen, etter håret, i mørket, ingen kom forbi,

    slike kvelder var det utallige av, de er navnløse nå, jeg kjenner ennå hvor vondt det er å prøve holde meg fast i en glede, den sklir liksom av, så jeg prøver igjen , neste dag,
    det er vågeskritt i møte med brølet ditt, innsiden og utsiden som kjemper om plassen, jeg er en mellomstasjon, ikke lukket, ikke åpen, bare revnet, som om en høydemeter ned i jord, er langt nok, borte



    jannicke.s.sommer
    24
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 23 gonger. 

    Vere lauv

    Vere lauv
    i lauvet, vind

    i vinden, vite
    at songen

    i lauvet
    som fell

    er laga
    av Gud



    Oddbjørn Aardalen
    23
     

  • Skrive av Mikkelsens vei og vist 19 gonger. 

    Noen sitt etterpå


    Du får ikke spørre meg
    hvorfor
    jeg ønsker bare å møte deg
    Klargjøre porten
    den som leder inn til
    beskyldningene

    Jeg insisterer
    jeg låste
    jeg frøs hele tiden
    hvilken kulde jeg ga meg

    Du unnlot å melde fra
    så ikke spør meg om hvordan
     jeg skjulte det tykke islaget

    Jeg må holde blodsirkulasjonen igang
    selv om jeg ikke forstår hvorfor

    Vi kan snakke om flaks
    Om kaos og medfølelse

    du røper meg
    din tolkning av spørsmålene
    du håner meg

    Du får ikke spørre meg
    om taushet

    dråpen over begeret og vær så snill
    det renner ut i sanden kjære



    Mikkelsens vei
    19
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 10 gonger. 

    Endring

    endring kjem ikkje frå deg sjølv
    men sakte og sikkert ubehageleg
    som eit trykk i kroppen
    som følger deg lenge
    utan at du heilt har kontroll

    mørke impulsar
    du knapt kjenner
    men som du kan
    føle i musklane

    du kan høyre
    fibrane strekkje seg
    som eit svar på
    tankane sine dyrkjøpte
    ubereknelege mønster

    veit at asfalten gløder
    i gata der du går
    eit nypolert pust mot
    dei gamle sandalane dine
    du kjenner det som om du
    flyt avstad gjennom dagen

    sjøen ligger der endelaus
    kanskje mistar du fotfeste
    ramlar i vatnet og blir eit
    amfibie som liknar det mennesket
    var i uendeleg gammal tid

    lyset finn deg og gjev
    den varmen du treng for
    å få dei slitne tankane
    dine til å tenkje dei lure
    ideane som må til for
    at du skal kunne ta dine
    første famlande steg
    ut av mørket



    Sølvin Refvik
    10
     

  • Skrive av ragnarl og vist 26 gonger. 

    3 korte u.t.

    1.

    landa no
    eg jaktar deg
    som eit sovande rovdyr
    me kvilar

    i vissa om at det som kjem

    kjem

    2.

    det er over og
    under

    kan skje

    3.

    vakna no
    sjå fram
    mjuk opp
    det som ligg

    nede



    26
     

  • Skrive av pakkboks og vist 26 gonger. 

    Ikke hjemsøk meg

    Jeg beklager
    jeg ikke er den samme
    som da vi ble kjent
    Jeg beklager jeg
    er lei for at
    jeg i det hele tatt
    beklager noen jeg
    ikke kan noe for, du
    er lei jeg ikke
    er som deg



    pakkboks
    26
     

  • Skrive av Alf Ertsland og vist 24 gonger. 

    Ein song

    skal vi ikkje syngja
    vår eigen song

    fortsetja der vi slapp
    før livet tok over
    og alvoret

    det treng ikkje vera
    bæ bæ
    eller freidig mot

    berre dei vare tonane
    langs ein stille veg



    Alf Ertsland
    24
     

  • Skrive av Alf Ertsland og vist 18 gonger. 

    I undring

    eg har orda dine
    liggjande
    blant mine

    dei kom gradvis
    fylte opp huset
    og mitt univers

    i eit skrin
    ligg dei finaste

    ord av håp
    og undring

    dei eg tek fram
    når livet krev

    steller fint med
    så dei varer evig



    Alf Ertsland
    18
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg