[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå hausten 2017 intervjuar Klassekampens laurdagsbilag Bokmagasinet månadens poet, og månadens dikt blir prenta i spalta Poetisk praksis. Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Dragen og vist 6 gonger. 

    Å elske stort - A Love Supreme

    Å elske stort er alt vi vil
    Å elske stort og få det til
    Å elske stort et øyeblikk
    å møte verden uten hud
    å løftes opp av livets gud
    Å kjenne vi er ett med alt
    I bølgen være havets salt
    I lufta være duft av jord
    I skogen være dyrespor

    Å elske stort er alt vi vil

    Å danse er å leve fritt
    la rytmer formes av en fot
    i møtet med et nakent golv
    la sener strekkes i en arm
    til bruer mot en ny natur
    hvor fjellene forelsker seg
    i fossene som baner vei

    Å danse er å elske liv
    I skogen danse dyrespor
    I lufta danse duft av jord
    I havets danse skummets salt
    I dansen fins og lever alt
    I møtet med en livets gud
    har ingen danser lenger hud

    For der
    og alltid bare der og der
    er livet fullt
    er døden nær

    skal feltet føre kraften fram
    skal kropper skape
    det de kan
    et hellig rom
    i sentrum av en lavaflom
    hvor vinder samler seg til storm
    før stormens øye
    søker vårt
    og aldri skal vi holde opp
    å leve ut
    å leve ut
    å leve ut
    å leve ut
    den frie dans

    og møtes slik
    i fingerflørt
    og tømme ut all klokketid
    og flytte inn i energi
    Å bygger tårn av rytmerom
    og løpe langs en stjernesti
    mot verdensaltets dreiepunkt
    den sorte flekken på et kart
    der også lyset sjøl blir svart

    Å komme dit er dét vi vil
    Å danse fritt og få det til

    Å danse fritt og elske stort
    Å danse fritt og elske stort




  • Skrive av ragnarl og vist 6 gonger. 

    Mot medvind

    Etter en lang dag på uteskule i regn og motvind (begge veier som vanlig), satt jeg meg ned med min 4.klasse og tenkte positivt om vinden, og sammen skrev vi dette diktet. Det er elevene sine tanker, jeg har hjulpet litt til med struktur. Tror ikke om jeg hadde fått det til bedre selv.

    Motvind og regn

    Uten vind vil ikke skyene flytte seg
    Uten vind kan ikke bølger bli skapt
    Uten vind kan ikke fuglene seile og flakse
    Uten vind kan ikke paraplyene fly av sted
    Uten vind kan ikke seilbåten seile
    Uten vind er det mindre energi
    Uten vind kan ikke bladene fly
    Uten vind er det mye som ikke kunne beveget seg

    Og husk;
    vind i ryggen er god å ha,
    og stå alene i vinden når du tisser

    Vindfull Hilsen 4c



    6
     

  • Skrive av Geir W og vist 6 gonger. 

    Vintersvevn

    Sit framfor peisen som vermde
    ein gong hyttetur var
    ungdom og eld i snøen
    poesien sov vintersvevn



    Geir W
    6
     

  • Skrive av navleloen og vist 10 gonger. 

    hva hadde livet vært


    uten føden
    reine døden
    smiler hun







    navleloen
    10
     

  • Skrive av Den mannlig poet og vist 9 gonger. 

    Den andre vei rundt

    Når jeg var en barn min hode var full av historier
    Jeg startet til å skrive
    I skole den lærere leste mine tekster ut høyt i klasse
    Den andre elever ikke likte det
    Jeg bare ønsket dem til å like meg
    Jeg prøvde til å skrive dårlig
    Fortsatt, den lærere ville like mine tekster
    En gang, jeg skrev om kjærlighet
    Den lærere leste den tekst i den lærerrom
    De var beveget til tårer
    Jeg visste det var fordi der var problemer i min hjem
    Den lærere var beveget fordi jeg fortsatte trodde i kjærlighet
    Men jeg visste ingenting om kjærlighet
    Jeg så på meg selv i den speil
    Der var noenting galt med meg
    Jeg ikke likte den person jeg så
    Jeg lyttet til hva andre sa om meg
    Jeg ble til hva de sa
    En utstøtt
    Dette var når jeg bestemte jeg var en skriver

    Når jeg var en barn jeg følte utelatt og jeg var redd av folk
    Som en voksen jeg følte utelatt og jeg var redd av folk
    Ikke mye hadde forandret
    Men fortsatt jeg hadde håp
    Min hode var full av bøker
    Jeg overbeviste meg selv at snart
    jeg ville være gjenkjent som en skriver
    Av alle den folk jeg møtte ikke mange forsto min drøm
    De slet til å forstå den tekster jeg skrev
    De sa de foretrakk den enkle ting
    Dette var en annen vei til å si de likte ikke min skriving
    Jeg startet til å tvile min drøm
    Jeg trengte skrivere lik meg selv hvem delte min drøm
    De var harde å få til å kjenne
    De var mest bekymret med deres egen skriving
    Jeg startet til å imitere dem
    Dette var når de merket meg
    De var poeter
    Jeg var ikke en poet
    I hemmelighet jeg jobbet på en roman
    Nå, jeg trodde jeg ønsket til å skrive dikt
    I den fortid jeg hadde skrevet mange dikt
    Jeg trodde jeg var på min vei til å finne min sanne stemme
    Også, jeg trodde jeg ville finne kjærlighet
    Noen hvem elsket meg

    Jeg tok den tog til den by og møtte noen lik meg
    En skriver
    Vi spiste på en restaurant
    Vi gikk hånd i hånd på den gate
    Det var høst og jeg følte kjærlighet
    Jeg bestemte jeg ønsket til å fortelle dem om den hemmelig roman
    At når den roman var fullstendig jeg ville dø
    Det var hardere enn jeg trodde
    Det tok en veldig lang tid
    Jeg brøt ned flere tider
    Når det var endelig sagt der var ikke fare noe mer
    Etterpå, vi sov i samme seng
    På den telefon de snakket om en framtid med meg
    Jeg prøvde til å visualisere denne framtid
    Men den neste tid vi snakket der var ingen slik framtid
    Jeg ikke satte opp en kamp
    Jeg lot dem forlate
    Senere, jeg skrev en av min beste dikt

    Snart etter, jeg møtte noen hvem elsket dette dikt
    De sa de elsket meg og jeg ønsket til å elske dem tilbake
    Først, jeg ikke gjorde det
    Likevel, vi ble til elskere
    Sakte, jeg startet til å elske
    De kom til å besøke meg og fikk til å vite hvordan jeg levde
    Jeg var fattig og med ingen jobb og den miserable hus jeg levde i
    var den eneste en jeg kunne ha råd til
    Dette var når de sviktet meg
    Jeg var ødelagt
    Igjen, jeg skrev en av min beste dikt
    For en stund de kom tilbake til meg
    De spurte meg om jeg elsket dem
    Jeg fortalte dem dette var urettferdig
    Jeg visste det var over
    Det var min tur til å forlate
    Og de lot meg forlate

    Jeg hadde mistet tro i skrivere
    Jeg overbeviste meg selv jeg kunne elske noen
    hvem var ikke en skriver
    De jeg møtte elsket meg så mye det var nok for den begge av oss
    for en lang tid
    For mange år jeg skrev ingenting
    En dag de fortalte meg de trodde de var den grunn
    hvorfor jeg hadde sluttet skriving
    Jeg fortalte dem nei
    Men da, jeg innså dette var den sannhet
    Også, jeg kunne ikke skrive fordi jeg hadde stoppet å tro i den drøm
    For en stund jeg hadde tenkt at den roman jeg jobbet på
    hadde valgt meg
    Og nå, den forsto jeg var den feil person til å skrive den
    Jeg ville aldri få det til å skje
    Jeg var ikke en skriver
    Jeg var en bedrager
    Jeg var alltid en bedrager
    Dette var når jeg startet til å drikke

    I den begynnelse det var bare nå og da
    Men snart jeg drakk hele den tid
    Mest på natt
    Alene
    Jeg smuglet ut den tomme flasker i den søppel
    Jeg bare ville til å skrive igjen
    Hver tid jeg hadde skrevet noenting bra jeg hadde nylig blitt sviktet
    Nå, det var den ord
    Den ord dem selv hadde sviktet meg
    Og den roman jeg har båret for alle disse år har ingen vei å gå
    Den er fanget inni min hode
    All denne tid jeg har trodd jeg vil dø når den bok er slutt
    Men det er den andre vei rundt



    Den mannlig poet
    9
     

  • Skrive av LANGstrakt og vist 4 gonger. 

    Mørketid

    Solen var ikke mer enn så vidt gått ned
    før jeg stod opp.
    Mørket senket seg stille og medfølende
    rundt både meg
    og morgenkaffen.



    LANGstrakt
    4
     

  • Skrive av edd og vist 5 gonger. 

    De kommer

    De kommer ut
    fra skriften på papiret
    fra tida som har gått
    fra alle historiens spørsmål

    fra alle de måter å leve på
    som finnes

    'Skriv om oss', ber de
    som bare de døde kan

    'skriv om oss
    så vi ikke forsvinner'

    'Jeg skriver', sier jeg
    'jeg skriver hver dag
    med hender, føtter,
    tanker

    jeg lever deres liv
    så lenge jeg lever'



    edd
    5
     

  • Skrive av jnossen og vist 4 gonger. 

    Månen må klare seg selv

    Det veldige lønnetreet
    strakte greinene tvers over gata

    Om høsten
    var treet praktfullt
    som en eventyrdronning sto det og lyste
    i høstens flammende rødt

    og bakken rundt treet
    var full av lønneneser

    Sjelden har et tre pekt nese
    til så mange forbipasserende

    Om vinteren
    var de nakne greinene et veldig nett
    som fullmånen kunne henge og hvile i

    Men en dag ble treet selv tatt ved nesa
    Bare stubben står igjen som et sår

    Nå er flammene slukket
    og månen må klare seg selv




  • Skrive av hawktalk og vist 9 gonger. 

    Av og til

    når
    tingene
    jeg lener meg mot
    mister sin mening
    og
    språket mitt
    snakker med feil
    tunge
    og
    innkjøpene
    på nærbutikken er en
    femtegradsligning som
    ikke lar seg løse

    finner
    jeg benken ved
    det gamle hvite
    huset;

    der
    er elva
    der står ripsbuskene i
    sirkel
    rød er fargen

    dette
    er alt
    utover dette finnes ingenting




    hawktalk
    9
     

  • Skrive av oddbjørn aardalen og vist 22 gonger. 

    Vinden kjem

    Vinden kjem frå håret til Lotta.
    Lotta kjem frå ein draum
    eg aldri hugsar.
    Det er noko eg ikkje skjøner,
    men eg får ikkje formulert spørsmålet.

    Dessutan bles det.



    oddbjørn aardalen
    22
     

  • Skrive av Generalissimo og vist 11 gonger. 

    Jeg generaliserer

    Knowitalleren: Den snusfornuftige
    besserwisseren som vet absolutt alt best.
    Den som bare kjører på. Ja, nærmest
    overkjører deg. Og tar deg me enn gjerne på grammatikalske uhyrligheter. Eller faktafeil.
    Med syrlige kommentarer ala: "Du mener
    kanskje OG og ikke Å...?"
    Eller: "Ånei, du! Det der er nok en
    såkalt Urban Myth!"

    Explaineren: Den tålmodige, utrøttelige
    lektortypen som aldri gir seg.
    Men prøver å dytte noe reell kunnskap
    inn i de rastløse, data/telefon-avhengige
    hjernene våre.
    Kan ha islett av knowitalleren i seg.
    Men er som regel littegranne høfligere.
    Og ganske hjelpesløs når det gjelder
    teknologiske ferdigheter.

    Den lettkrenkede: Den som alltid finner noe
    å bli såret over. Som enten går det på at
    man fleiper med en lidelse de selv har
    eller at noen i deres bekjentskapskrets har det forferdelig, grusomt ille...eller rett og slett
    døde av det man gjør seg lystig over.
    "Min tante hadde svært alvorlig Dittogdatt
    og til sist orket hun ikke mer..så jeg synes
    du skulle tenke litt på det før du legger
    ut sånt sprøyt!"

    (Legg gjerne til en type eller fler.)



    Generalissimo
    11
     

  • Skrive av Smedstranda og vist 9 gonger. 

    Speil


    Jeg aner livssmerten din,
    men ikke dybden.
    Jeg speiler meg i ansiktet ditt.
    Jeg ser ingen Gud

    i det bildet.
    En gang hadde jeg en tro.
    Så levde jeg i et håp.
    Nå står jeg her
    med åpne hender,
    i en hjemløs takknemlighet.



    Smedstranda
    9
     

  • Skrive av navleloen og vist 7 gonger. 

    valget


    slave
    under putin

    eller 'slava ukraini'

    handa di i mi
    zelenskyj






    navleloen
    7
     

  • Skrive av Ola Hausberg og vist 8 gonger. 

    Bomkjøp


    det skal store føter til
    for å fylla dei skoa
    ti år og utålmodig
    må ha noko å veksa i
    sa mor
    det er idag eg skal skåra
    svara han
    far på sidelinja
    skrubbsår og tårer
    freistar trøysta
    slenger dei ned skråninga
    må slukøyra plukka opp
    mor smilande i døråpninga
    korleis gjekk det
    kunne spart seg
    stille rundt middagsbordet
    syster prøver seg
    skarpe blikk frå mor
    vanskar med å sovna
    har ikkje peiling på fotball mor
    bomkjøp



    8
     

  • Skrive av Bjarne B. og vist 20 gonger. 

    Korleis etterkomarane av Jakob greidde seg

    I januar ligg du under dyna og lyttar til stormen
    som fører med seg så tunge snøbyer frå fjella
    at foreldra dine sluttar å snakka med kvarandre.
    Systrene dine vert sorgfulle. Dei spør deg om råd.

    Du tek over garden. Ein morgon står ein skjeggete
    mann på dørstokken og seier at han er yngste bror din.
    Han har overlevd tretti vintrar under ein beverpels
    ved elva, og har oransje tenner brynt på god skog.

    Du tek han med ut på markene, og drep han.
    Våren kjem. Ei ven kvinne dukkar opp mellom trea.
    I den lange natta har ho klamra seg til ein bisonrygg
    og sett korleis tankane dine dreg i berre éi retning.

    Ho har med seg eit brev frå ein vidkjend røvar i aust.
    Det røper at du har tjue levande søner du ikkje veit om,
    og at han har stole nitten av dei. No vil han ha livet ditt.
    Bisonkvinna trøystar deg. I skinntaska har ho ein blå stein.




  • Skrive av uferdig og vist 10 gonger. 

    Ein båt som ikkje kantar

    Det haldbare, tette
    lette og rette,
    som flyt lik ord
    som held oss oppe
    på eit hav av glede og sorg
    som aldri kantar
    og søkk

    så lenge ausa
    er ord som er større enn
    sorga– om
    båten er lekk



  • 10
     
  • 11
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 15 gonger. 

    Alfred Hitchcock

    nerveceller
    filmrullen
    skriker

    Psycho

    kryper ut av skapet

    setter
    fram
    puslespillet

    livets gåte
    spoler
    vrir kniven

    erkjennelse blør
    klarsyn
    finnes anger

    svar skyldig



    Aasensteen
    15
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 11 gonger. 

    Jeg ser levende

    I

    Fullmåne uten regn

    Mamma med bøyd hode
    over kjøkkenbordet.

    Den hvite servietten gjennomtrukket.
    Også utenfor drypper det.

    Ned på den brune bordflata.
    Drypper og drypper. Små dråpeøyer.

    Borneo og Java? Japan!
    Hvor mye gråt finnes det inni mamma?

    Like mye gråt som kjærlighet?
    Jeg stryker henne over skulderen,

    sier at jeg liker best
    når ansiktet hennes

    er fullmåne
    uten regn




    II

    Sommerfuglmunn

    I andre etasje ligger pappa i senga
    og holder rundt puta.

    Jeg løper opp trappa
    og legger meg ved siden av ham.

    Kjemmer det lange håret hans med fingrene
    slik han vanligvis kjemmer mitt.

    Jeg gjør munnen om
    til en sommerfugl

    lar den fly helt inntil øret hans,
    pappa, ikke gråt

    hvisker den




    III

    Brev

    Broren min sitter ved skrivepulten
    på rommet sitt.

    Han har skrevet et brev.
    I alle fall ser det ut som et brev

    fra her jeg står midt i lyset
    i døråpningen.

    Han putter det i en konvolutt
    og lar tunga gli langs kanten.

    Han putter blyanten i munnen
    og gnir seg i øynene.

    Jeg spør om han vil ut
    og spille fotball.

    Han bøyer seg over pulten
    og skriver videre på et annet ark.

    Jeg tar ballen ned fra hylla
    og spretter den i bakken.

    Han skvetter til,
    kikker på meg med strenge øyne

    og legger den bestemt opp igjen,
    med to bøker foran




    IV

    Samtale

    Jeg sitter i den grønne ørelappstolen i stua. Mamma snakker med læreren min

    i telefonen på kjøkkenet.
    Mamma snakker lavmælt. Læreren høyt.

    De avtaler et møte neste uke.
    Jeg lurer på hva de skal snakke om?

    Meg?




    V

    Leirklump med riller

    Pappa går ut døra.
    Han går nedover veien mot butikken,

    leier tomheten i handa slik
    han vanligvis leier meg.

    Han har på seg det oransje skjerfet.
    Jeg sitter ved det store vinduet

    i andre etasje, og ser hvordan han blir til
    en liten prikk som forsvinner

    inn bak bensinstasjonen.
    Jeg tenker på ansiktet hans.

    Det varme, levende ansiktet
    som plutselig er blitt

    en herdet leirklump
    noen har skåret riller i med kniv




    VI

    Kongleslipp

    Mamma drar tidlig.
    Fra rommet mitt hører jeg henne snakke

    med pappa før hun reiser.
    Broren min løper ned trappa,

    spør hvor hun skal?
    Pappa svarer rolig,

    som lyden av en sommermorgen i skogen,
    stutte kongleslipp

    mot barnålsmark,
    stille rasling bak en einebærbusk,

    uten at hva han sier
    kommer fram.

    Jeg vil stå opp.

    Jeg vil stå opp




    VII

    Tåkekropp

    Jeg står i døråpningen
    mellom entreen og den nye stua.

    Katten betrakter meg lenge
    før den forsøker

    gni seg inntil benet mitt.
    Stopper opp, kikker mot ansiktet mitt

    som om jeg var luft

    i forandring




    VIII

    Det jævligste i verden

    Tante og onkel har vært her hver dag
    denne uka. Tante sitter i sofaen
    og rister på hodet,
    holder rundt mor innimellom.

    Onkel sitter ved bordet og tar små slurker
    av kaffekoppen. Krymper munnen sammen
    til et lite kyss, før han setter leppene forsiktig
    mot porselenskanten, svelger og sier det

    er mye jævlig i denne verden
    men dette må være det jævligste.
    Den første gangen trodde jeg han mente kaffen, men så fylte han opp enda en kopp




    IX

    Ukjent mann

    Det var en ukjent mann her i forgårs.
    Jeg våknet brått og hørte en stemme
    jeg ikke dro kjensel på.

    Jeg gikk ned og hilste,
    men han var for opptatt av å snakke
    med mamma, og spise kjeks, til å ense meg.

    Han kvakk til så smulene danset
    nedover skjorta, da jeg lukket igjen
    baderomsdøra.

    Gjennomtrekken igjen!

    hørte jeg mamma beklage




    X

    Kvinnekroppvaser og fargerike møbler

    Vi reiste til et stort hvitt hus i går.
    Det var mange blomster der.
    Tulipaner og roser i vaser
    som liknet kvinnekropper.

    Broren min og jeg ventet ute i en stue
    med lang vei opp til taket
    og gamle fargerike møbler, mens
    mamma og pappa var inne på et annet rom
    og snakket

    med en svartkledd mann uten hår.
    Jeg spurte broren min hvorfor vi var her,
    men han svarte ikke. Snudde seg mot den eneste
    bildeløse veggen i rommet

    og kastet tennisballen sin mot den




    XI

    Oppå dynen

    Igjen våkner jeg oppå dynen.
    Jeg har visst sluttet å legge meg
    under den.

    Jeg husker ikke lenger
    at jeg la meg
    kvelden i forveien




    XII

    Lyd bortenfor

    Innimellom er det en rar lyd i øret mitt.
    En lyd bortenfor
    hørselen min.

    Jeg løfter hånden
    for å klø den vekk
    men rekker aldri
    helt opp
    før alt blir skyete




    XIII

    Orgel

    Jeg vet ikke hvor jeg er.

    Det er mørkt.

    Jeg hører stemmer langt borte.

    Jeg hører gråt.

    Noen taler, noen synger.

    Orgel?

    Jeg løftes!




    XIV

    Bare mamma

    Mamma står ved speilet på badet.
    Natta har krøpet inn i øyehulene hennes.
    Øynene er halvmåner
    bak tåkeslør.

    Jeg stiller meg ved siden av.
    Legger hånden min inn
    i hennes.

    Sammen står vi tause og ser
    inn i speilet.

    Bare hun kommer til syne

    Bare hun!

    Hvor er jeg? spør jeg
    og klemmer hånda hennes.

    Hun svarer
    ikke




    XV

    Ingenting finnes

    Det finnes ikke komma eller punktum lenger

    sier mammas øyne.

    Det finnes ikke setninger eller ord,

    skog, fjell, vind, hav, væsker, ansikter

    eller kropp!

    Det finnes ikke blomster eller støv!

    Ingenting finnes

    sier

    Mammas øyne




    Sham Shae (03.02.23)




  • Skrive av oddbjørn aardalen og vist 28 gonger. 

    Fjøskontrolløren

    og du skal gå
    til det nedbrente huset, åpne

    vindauget med smarttelefonen;
    der ute kjem fjøskontrolløren

    på sykkel, ho er 17, ho
    vinkar til deg, det

    er ein app som syner
    lukten av og fargen på

    håret hennar, du
    ser det er raudbrunt

    og kjenner lukt av eple, og brått
    kjem det til deg at ho

    har slått opp
    med kjærasten



    oddbjørn aardalen
    28
     

  • Skrive av uferdig og vist 10 gonger. 

    Flogevis

    Ei floge bak veggen
    er tingen

    som pressar på for å kome
    gjennom
    som prøver å sjå det som er bak
    og i, den bratte og tjukke veggen

    med eit vindu som opnar seg
    lukkar seg
    for at floga skal kunne og sjå
    kva som på innsida av veggen er
      
    ei floge som aldri sluttar å undre seg
    over veggen
    fordi den er naboens
    ikkje eigen vegg.




    10
     

  • Skrive av hawktalk og vist 24 gonger. 

    Happy idiot

    Alle myntene
    finnes under løvtrærne
    i parken

    de er
    blader er konfettier
    som blir
    en pengebinge med skjulte
    skatter en Keops å
    stupe i fra den nederste
    greina

    jeg er
    han som stopper for
    å prate med den blinde
    for å høre hva han ser
    med øret
    og mister

    siste
    toger hjem




    hawktalk
    24
     

  • Skrive av Petrosnella og vist 11 gonger. 

    Når me deler ei flaske vin (rev)

    har me så mange planar
    når me deler to flasker vin
    har me så mange vyer
    alt me skal gjera
    alt me skal få til

    At det kan vera så mykje vyer
    og planar i ein kartong vin
    At det kan vina seg til
    og vya seg planar

    så blir vyene større enn oss sjølv
    og planane berre planar



    Petrosnella
    11
     

  • Skrive av hawktalk og vist 17 gonger. 

    Tusen soler

    Alt vi
    tar som selvsagt
    som et gjesp
    som et pulsslag som ikke
    registreres

    men da
    lyset gikk
    og alle bålene sluknet

    den gang i
    kattenes regjeringstid;
    sorte katter i
    mørke kjellere med
    konspiratoriske
    hensikter vi ikke
    kunne se

    drømte
    vi om snøpatruljer
    med hodelykter

    de
    som fant
    oss

    de
    som kom med
    tusen soler





    hawktalk
    17
     

  • Skrive av Veslemøy og vist 16 gonger. 

    Likevel er eg i alle rom

    der det er mørkast
    kan ingen sjå oss
    berre ei glip ifrå glaset
    kor støvet skin



    Veslemøy
    16
     

  • Skrive av navleloen og vist 45 gonger. 

    «mer av alt - raskere»


    hilsen
    energikommisjonen

    og

    menneskene
    i ukraina






    navleloen
    45
     

  • Skrive av Roger Pedersen og vist 15 gonger. 

    Hit

    Hit
    og ikke lengre
    sa stoppskiltet

    Til bilvraket



    Roger Pedersen
    15
     

  • Skrive av Veslemøy og vist 20 gonger. 

    Eg passar ikkje inn i dette bildet

    må vere noko
    med ramma rundt
    den er for skarp



    Veslemøy
    20
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg