Kjære Gud!
Eg bed om at du gjev alle Stortingsrepresentantane og medlemmer av Regjeringa fantasirikdom og kraft til å avslutte innlegga frå Stortingets talarstol med desse orda: Det er ein røsslyngkvast i oss alle!
DIKTKAMMERET
Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt dikt, Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du!
Eldre
Meir om Diktkammeret
Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no!
Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.
Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no
Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)
Om brukarnamn
«Blånick» og «svartnick»:
Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:
- Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
- Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
- Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
- Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.
Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.
Sjekkliste ved kommentering av dikt
Før du postar, tenk gjennom dette:
- FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
- SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
- VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
- KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
- ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
INNKOMNE INNLEGG:
Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist
-
Skrive av Den gule enke 25.10.26 02:00 og vist 8 gonger.
Øyeblikket jeg ble
Jeg visste at du elsket meg da du lot meg synge til bilstereoen hele veien opp til Kistefos uten å nevne at jeg ikke kan synge
-
Skrive av Framferd 24.10.26 23:29 og vist 12 gonger.
Om å dele en tanke
Uforståelig
er den tanke og den virkning
du har på meg.
Jeg tenker og tenker
og føler meg aldri fri.
Fri fra tanken om deg.
Og meg og blikket
som rommer alt og ingenting.
Som består av evige minutter,
likevel ikke lenge nok.
Der jeg kan bli i øyeblikket
og føle tryggheten du gir meg.
Som om du sier; det går bra.
Det er trygt å dele.
-
Skrive av Sølvin Refvik 24.10.26 22:48 og vist 10 gonger.
Det susar
kjenn dette suset dra forbi
stunda er full av ro og glede
dagen skin frå tidleg morgon
heilt til månen går til sengs
stunda er full av ro og glede
eg har funne min plass i tida
leita i både skog og over fjell
alt har falle til kvile og ro
havet har alltid vore min venn
båtar med segl kryssar seg fram
stunda er full av ro og glede
vindar så laglege som det går an
stunda er full av ro og glede
dette lyset eg har leita etter
no er det her og løfter meg
opp mot dei høgaste himlar
-
Skrive av Sham Shae 24.10.26 21:37 og vist 13 gonger.
Mangelsgården
Minneverdige taler og matopplevelser
til tross.
Det som satt igjen hos gjestene
etter bryllupet til Bendik og Rigmor,
var forloveren Stian-Kyrre
og hans umettelige trang
til å snakke
om Birken.
-
Skrive av Sham Shae 24.10.26 20:41 og vist 11 gonger.
Ansiktstap
Mannen fra Sandaker
på 20-bussen.
Sier han svelger Lego-hoder.
Klarer ikke motstå
absurditeten
i at de mister ansikt.
Siden han var seks og hørte Für Elise
har det vært Beethoven.
Hvert år sekstende desember:
Samling i Bonn.
-
Skrive av ghMead 24.10.26 18:51 og vist 15 gonger.
to gamle karar eg kjenner samla i ti linjer
tidlegare i livet
var han noko oppfarande
roar heiter han
men alle kallar han
roar pulsen
andreassen derimot
den gamle kondisjonerte
hugsar ikkje lenger
at nokon har kalla han anna
enn andreassen
-
Skrive av Rakne 24.10.26 17:33 og vist 15 gonger.
Jeg hilser de døde
"du var en god venn,"
sier de
jeg går ved tjernet
trærne speiler seg i vannet
okergult, brunt sienna, olivengrønt
jeg liker meg her
stillhet, ender og grå høsthimmel
-
Skrive av Geir W 24.10.26 17:25 og vist 6 gonger.
Varsel
Ein blir korkje høgstemd
eller religiøs av at himmelen
legg seg nedpå hustaka
-
Skrive av Perle 24.10.26 15:37 og vist 55 gonger.
I Klassekampen
har de fortsatt med månedens poet, bare ikke fra Diktkammeret. Hvorfor i all verden sluttet vi med
samarbeidet???
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
-
Skrive av hawktalk 24.10.26 15:33 og vist 18 gonger.
Speilbildet
Slanten
i rødvinsglasset
bølger i bunnen av glass syv
han
speiler ansiktet
som lager ulike former
og uttrykk umulig å identifisere
alt
stemmer
tenker han
jeg er
en såpe uten navn
-
Skrive av Daniel 24.10.26 15:26 og vist 9 gonger.
Revolusjonssonett 5 av 14
Ikke noe igjen av det som brant.
Og ingen tydelig vei vi kan gå frem.
Var vi som tapte, de som endelig vant.
Eide våre kropper og våre hjem.
Åtte timer arbeid, så hviler vi.
Viljen til å kjempe ble smeltet ned.
Verdiene vi skapte, de tok de,
for alle er sin egen lykkes smed.
Takket for smulene de lot oss få.
For ikke engang alle fikk seg jobb.
De satt kilen enda dypere nå,
fikk delt oss opp som fattigmann og snobb.
Satt stille nå og sørget for vår tro,
når røyken la seg hørte vi de lo.
-
Skrive av Vandreren 24.10.26 15:00 og vist 28 gonger.
Besynderlige fortellinger. (revidert)
Skisse 1.
I natt gikk vi til gården ute i skogen. Du snakket om de grå, og jeg sa at jeg hadde sett dem i barndommen. Jeg trodde de var drømmer da, men du sa de fremdeles stod utenfor vinduet ditt og kikka inn. En gang slo du opp vinduet og prøvde å bryte gjennom, men de var som skygger fra en annen verden, og du skjønte at de dømte menneskene i vår tid.
Jeg løftet porten av hengslene, du hadde allerede hoppet over gjerdet. Vi stengte porten sammen. I gresset kjente vi tidsstrømmene mellom oss, og jeg visste at de grå aldri nådde oss her.
Du fortalte hvorfor vi møttes her ute, og jeg lyttet oppmerksomt til forklaringer og årsaker. Hendene våre oversatte tale til tegn. Da var som om hele skogen lukket seg rundt oss, og skapte lune rom i mørket. Jeg sa jeg hadde savnet stemmen din. Du lo, og latteren din blafret i bladene.
Et sted langt borte beveget ei kvinne seg urolig i en seng. Du var til låns de få timene en drøm varer.
Skisse 2.
Med svake hender løfter jeg porten vekk. Nå som du ikke går sammen med meg, kan de grå finne veien gjennom skogene. En gang sa du at de ikke kom seg gjennom grinder. Derfor fomler jeg for å få den på plass, kaldt og røft metall mot hendene.
Husene er brått bare hus. Forfalne minner om tiden da gresset var rydninger Jeg lurer på om de som bodde her visste om den hedenske steinen? Strøk de over den, og prøvde å forstå de nesten utviska tegnene? En gang hadde den stått som en bauta over vinden og skogen, og over det som hvilte i jorda.
En tid da fortellingene fortsatt svevde fritt mellom menneskene, og verden var åpen. De grå var der også da, men da hadde de andre navn og former. På den gamle gårdens tid lå den gjemt under mose og jord, og du måtte vite hvor naturlige senkninger i landskapet var for å finne den.
Nå klarer jeg ikke skille mellom bautaen og deg. Dere har samme kraften, og fra dere kommer de samme gåtene.
Kvinnen i sengen beveger seg igjen. Ingenting til låns i natt.
Skisse 3.
I gamle dager fanget folk trost i snarer med rognebæråter. Gjæra bær gir ville fugler, men vi er verken fulle eller ville. Vi er i gresset, mens den siste hundedagen rykker i grinda. De grå danner sirkel og tar hverandre i hendene. Hemmelige sanger får den hedenske steinen til å reise seg igjen. I merkelige tider trengs mektige våpen, sier noen, men jeg er ikke sikker på at det er sant.
Mellom oss finnes ingen taktikk. Vi har bare nå, og nå er alt vi trenger.
En mann og en kvinne beveger seg. Erkjennelser til låns i natt.
Skisse 4.
Vi ligger under selja. De gamle trodde barken var febernedsettende. «Om trærne kunne snakke ville de vært enige med oss da?» Du spør, og jeg vet at jeg har båret stemmen din lenge. Jeg kommer aldri til å glemme, tenker jeg, selv om jeg lever hundre år her blant trærne og husene, og alt annet er borte.
Noen løfter bort porten, og setter den opp igjen. Vi kan ikke se dem, men de følger stien mot husene, og fortsetter til låven. Ei bjelle klinger. Det er ikke lenger kyr i disse skogene. Du minner meg på at når vi er her, er vi en del av all natur, og da kan vi erfare sammenhengene tydeligere.
Rop fra myrene. En gang sa faren min at de støttet myrene på tømmerstokker for å kunne dyrke der. Jeg så for meg stadig smuldrende stokker dypt nede, at man arbeidet, uten å vite at hver dag så gav myrene mer og mer etter. Naturen tar sakte tilbake, selv om vi bestandig kjemper mot den.
Nå er det ikke farlig lenger. Lenge siden noen bodde på gården. De eneste som passerer nå er dyr, og minnet om dem som forsvant før myra ble stabilisert. Pappa pleide å si at ingenting var mer holdbart enn myrlik. Likevel er de som sank mer tåkete enn de grå. De som alltid jager oss.
Urolige bevegelser i senger, ei dyne havner på gulvet.
Skisse 5.
Skogen lukter sopp, jord og trær. Denne gangen er det du som løfter og lukker porten. Vi setter oss ved den gamle apalen. Hvilke epler som vokser her er vi usikre på, men det ligger nedfallsfrukt rundt oss.
– Elgen og hjorten spiser sitt, sier du, og etterpå får vi vårt! Visste du at de fortsetter å modne på bakken? På den måten er det bra at epler ramler i vindfall, noen av dem er for høyt oppe til at dyra kan nå dem.
Vi knasker, og det er som vi inngår i tradisjoner fra dem som en gang høstet, og til vandrere som får i seg væske, dersom de hviler her. Vår frukt er nesten moden, men jeg grubler på eplene fra Osebergskipet, og barlindbøtta de lå i.
Jager de grå i natt? Uroen ligger utenfor porten. Men landskapene bærer oss fortsatt, slik de alltid har båret. Vi er også landskap, så lenge vi tar bolig i dem, er vi trygge.
Et vindu slår igjen, og ei kvinne setter seg opp i ei seng. Følte han også at verden gikk over brua til september?
Hun sovner igjen.
Skisse 6.
Porten smuldrer når jeg løfter den opp. Er den svakere på grunn av de grås trollkraft i skogen? Myra damper, og jeg går videre til asketreet. Noen beveger porten, hastige skritt over myra. Er det deg som kommer?
Dette er ikke visjoner, bare knappe ønsker. Derfor håper jeg du går trygt, og at de grå ikke jager stiene dine.
Boka lukter jord, og jeg lurer på hvor mange parallelle jeg har skrevet ut. Ordene løsriver seg, og flyter oppover i trekronene. Jeg ser et dyr i mørket, før det forsvinner igjen. Ingen kaller på det. Ingenting beveger seg, før noe tungt hopper forbi meg ned skråningen, et stykke borte.
Det kan være en hund, men ingenting kommer tilbake samme vei. Kan et minne materialisere seg? Eller er dette bruddstykker av noe som ennå ikke har skjedd? Jeg har drukket av brønnen, og skylt øynene. Jeg har hvilt i bakkene, og jeg har hørt deg synge i mørket.
Treet dekker alle verdener, og jeg lurer på om du også sitter, og kjenner røttene kommunisere under bakken.
En fugl smeller i ruten. Han setter seg opp i sengen, og lurer på om hun også våknet. Han sovner igjen.
Skisse 7.
De gamle bygningene er i forfall. Du snakker om at de skulle passet bedre på taket. Da holder husene lengre. Jeg har trodd det har vært gjerde og port rundt oss, og trær over oss. Men nå skjønner jeg at det er du og jeg som skaper alle rommene.
Det var derfor latteren din blafret i bladene. Det er derfor de grå ikke når oss her. Vi er skogen, røttene som snakker under bakken, og vi er i hønsehaukens rop. Da finner vi vår innerste natur, og i den ligger en samstemt rytme. Sårbare og nære er hendene våre. Vi passer på hverandre. Bakken under oss blir stadige stødigere.
Ingen av oss våkner denne fullmånenatten.
Skisse 8.
Vi hører de grå i skogen. De tærer på grinda og husene, og gnager på røttene. De jager dem som forsvinner på myrene, og leser fremtiden i beinrestene av for lengst forråtnet rev. De gjemmer seg i tåke, og synger trollsanger i skyggen av bautaen.
Jeg sier at du vekker samme urkraft i meg som bautaen. Vi skaper hellige steder, urskoger fulle av forunderlige og besynderlige fortellinger. De grå holder seg i utkanten, men våre steder er sårbare. Siden andre har gått disse stiene før oss, må noen ha blitt fanget. Du hviler lenge i meg etter dette.
Dersom du hadde spurt, ville jeg fulgt deg forbi falleferdige bygninger og ut porten.
Hun våkner en gang denne natta.
Skisse 9.
De grå bærer ingen masker. Det trenger de ikke. Før vi når gården begynner du å fortelle om barndommen. En gang hørte du bjeller i veggen. Da du sa dette, svarte moren din at et barn en gang ble murt inne på rommet ditt. Du lurte lenge på om han også var av de grå, men du så ham aldri.
I hagen innenfor porten hersker uorden. Du påpeker at frukttrærne aldri må beskjæres. Det er best for fuglene da. Du har sikkert rett, men det hadde vært fint om vi fikk tak i den høyeste frukten.
Vi ligger i gresset, og jeg lurer på hvor lenge vi kan bevare rommet. Hvor lenge vi kan være en del av det som beveger oss? Jeg vil ikke gå, sier jeg, men da blir du vemodig, og jeg redd. Du tar maske på, men jeg kjenner varmen fra hånden din. Du må gjerne bære maske, så lenge jeg vet det er deg.
De våkner i hver sine senger. Han løfter hodet og lukter ham i morgenregnet.
Hva husker de neste dag?
Skisse 10.
Porten er åpen, vi vet ikke om vi lukket den. Mellom trærne står de grå. Jeg prøver å forklare, du trekker deg unna. Kroppene vet, hodene godtar ikke.
Snart går isen på sjøen, da vil også gården, porten og rommene oppløses. Vi hører de grå mumle, og tvinges over myra og mot vannpyttene, fulle av fisk og frosker. En gytebekk, et vadested, eller flomvassdrag. En gammel overgang som også råtner under oss, men vi fortsetter som vi er programmert.
«En gang var disse stedene hellige, nå er det vi som er det!» sier du, «Derfor er vi natur!» Hånden din hviler i min, og da kan de grå jage alt de vil. Vi flykter ikke lengre, vi trenger ikke det!
Det er små linjer i landskapene, små linjer mellom oss!
De våkner.
Skisse 11.
Det kan hende de grå fortsatt står utenfor vinduene og kikker i inn, men de når oss ikke lengre. Vi hører trollsanger i skogen langt borte.
Latteren din er lav og lun, vårsol ved den slitne låveveggen. Hånden din hviler fortsatt i min, det er som den knytter sammen det vi begynte på.
Bautaen ligger gjemt under mosen. Vi har tolket skriften og forstått tegnene. Vi står stødige i dette, og har derfor tatt dens plass.
Nå er det vi som er kraften, og forplanter oss i rommene vi har skapt.
De våkner.
Skisse 12.
Gården i skogen er ikke mer. Porten er det siste som smuldrer. Når man har vunnet over de grå i sin verden, må støttehjulene av, sier du. Men kan man noen gang slå de grå, eller finner de bare nye former, eller andre steder?
Du svarer at det ikke spiller noen rolle. Vi kjenner dem, og derfor er vi rustet.
Jeg sørger mest over trærne, men dette må til for at rommene skal utvide seg andre steder.
Vi skal aldri tilbake. Gården og skogene lærte oss, slik at vi kunne bli våre egne landskap!
Vi våkner!
-
Skrive av Thomas Herlofsen 24.10.26 14:34 og vist 25 gonger.
De grinefine dagene
Plutselig kom de grinefine
dagene på rad og rekke
som bussene på
Ulefossveien en
lørdag formiddag
Vi henta kattesand i
dyrebutikken og på
bussen tok du handa
mi igjen også var det
jammen enda en
Bare fem minutter
etter kysset på
dørstokken sitter
jeg med et brunt
glass på en brun
pub og lurer på
hvilken gud jeg
plutselig er på
godsida med
som får sånne
dager
Jeg som ikke har
bedt til en eneste
Det er ikke
oktoberregnet
jeg har i øynene
Det er hverken mer
eller mindre enn
takknemligheten
over at jeg fikk karret
meg helt hit til deg
til denne dagen
Du trenger ikke
love meg noe
Jeg har allerede
fått alt i hele
verden
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av Morkelspore 24.10.26 14:26 og vist 17 gonger.
Brukthaiku
Lettere henslengt
På bruktmarked, i sofa
Vintage mann myser
-
Skrive av Sham Shae 24.10.26 12:17 og vist 29 gonger.
Fort gjort
Bare for å ha gjort det
gikk vi fra Galgeberg
til Etterstad,
og tilbake igjen.
Tok banen hjem.
Drakk kaffe i hagen.
Var stille.
Helt til du sa:
Ja, ja, da har vi gjort det også.
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av TrondL 24.10.26 11:04 og vist 28 gonger.
Kvinnen ved sjøen
På en trebenk setter en kvinne seg
Legger fra seg vesken og jakken
flytter det ene benet over det andre
som om hun skal bli en stund
Du sier hun er vakker
at hun lyser opp dine mørklagte rom
Øynene hennes møter dine
et solglitter
ved kysten av livet ditt
.
-
Skrive av Oddbjørn Aardalen 24.10.26 10:00 og vist 33 gonger.
Så syng vi Stones-songen: Gotta, gotta,
gotta get away!
Linus (to Charlie Brown): «I don’ t like to face problems head on. I think the best way to solve problems is to avoid them. This is a distinct philosophy of mine: No problem is so big or so complicated that it can’ t be run away from!
-
Skrive av Oddbjørn Aardalen 24.10.26 09:11 og vist 43 gonger.
Kjære Gud!
Eg bed om at tusen-års perspektivet som bur i gamle eiketre må fylle sinnene til dei som styrer dette lange, vakre landet vårt. Og at eit bilete av dei over 500 forskjellige insektartane som er knytta til gamle eiketre må hengjast opp i hjarto deira.
Amen.
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
-
Skrive av hawktalk 24.10.26 08:46 og vist 28 gonger.
Fremmed
Han går
gatene som andre
handler nødvendige
varer hilser på bekjente
sitter kaféer kan alle
sosiale regler
allikevel så feil plassert
glimt av
fjerne landskap i
ansiktsuttrykket
øynene
som uleste kapitler i
en bok eller pianotangenter
som står urørte
så
merkelig uferdig
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
-
Skrive av Rex Sonos 24.10.26 06:16 og vist 19 gonger.
Fyrbøtern
Jeg kaster kull på bålet ditt, i dager, uker, år.
Din tørst blir aldri slukket av den svovelfest du får.
Jeg kaster kull på bålet ditt, i lange grimme år,
Din sjel skal gråte uten trøst for i mørket som det går.
Jeg kaster kull på bålet ditt, aldri skal ta slutt.
Først når din råtne kjerne dør, begynner alt på nytt.
Jeg kaster kull på bålet ditt, i tusen år med glør,
Nå er det bare flammer igjen, og alt du var, det dør.
-
Skrive av Sommarvind 24.10.26 01:07 og vist 20 gonger.
Lysa som viser veg
ute på odden
havet rundt ein
båt som driv
i land
-
Skrive av LeneSol 23.10.26 22:49 og vist 24 gonger.
kor
du drepte tatoveringen av hjertet ditt
på armen hennes
fordi den ikke sto stille
da du skulle male den
da du skulle si så mye unnskyld
og mente ikke
men flammen slo
som ei klokke innover i kirka
og tårnet og raste
og reiste
og stanset brått
som en måne
bak en mørk sky
av lukkede gardiner
-
Skrive av LeneSol 23.10.26 22:35 og vist 22 gonger.
deponi
den tomme ørelappstolen
i stua
har tent et lys
den brenner i begge ender
den sitter med ei filledukke
på fanget
fester den
ene armen med en rød tråd
på den andre siden
av veien
står ei lita jente
og venter på at ei mor skal begynne
å fortelle om at hun var
en gang
ei lita jente
-
Skrive av Trond Aas Henriksen 23.10.26 21:04 og vist 29 gonger.
Møte på Kiwi'n
Heisann
Johan -
hvordan gikk det
egentlig
Jeg mener
forutsetningene
var vel ikke akkurat
de beste
Nogen i norsk &
gym
I sløyd var du en kløpper
Høvel & meisel
og en tyggegummi
i håret til Gun
Så
tok du rennafart
og hoppet lekende lett
rett ut i
tteskift på Polycoat
Matpapir & tapet
Life in the fast lane /
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
-
Skrive av OskarP 23.10.26 20:34 og vist 28 gonger.
Lærer
Jeg er rekkverket i en trapp
ingen teller trinnene på
hånden din finner meg i mørket
jeg gir etter akkurat nok
Til alle sa jeg og mente det
også den som ikke kommer
den som kommer for tidlig
den som holder blikket på klokka
Jeg holder litt jeg krever litt
som en fugl
fast nok til ikke å falle
løst nok til å fly
De som leder snakker om tro
jeg spurte
og fikk ekko
ekko lyser ikke
ekko holder ingen
Åpne dører
makta i korridoren
myke sko som aldri banker på
jeg ventet i rommet
til stillheten svarte for dem
Klokka er fem
tommelen leter nedover glass
og finner ingenting
dagen står utenfor og lytter
Jeg strekker ut hendene
vet ikke lenger hvilket trinn jeg står på
en natt eide jeg en gang
tung og mørk og min
jeg scroller etter den
—
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av Oddbjørn Aardalen 23.10.26 19:51 og vist 26 gonger.
Tunn is
Kjærleiken
er ein tunn is
som er i ferd med
å breste
ei open råk
to bortkomne barn, vinden
som lyser
i skumringa
tenk om vi kunne
fly saman
som eit rugdepar
mot våren
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
-
Skrive av KnallpistolJon 23.10.26 18:59 og vist 14 gonger.
Om jeg vil
Sjela mi har feber.
Skal den overleve natta
må jeg hevde den
Umiddelbart
Jeg
løper til horehuset, men
betaler ikke ei krone.
Avbryter et bryllup
med min egen levende begravelse
og stjeler meg ei kone
Ett minutt.
Jeg har ikke sprett i beina mine,
jeg kan faenmeg hoppe til månen om jeg vil
og jeg vil.
-
Skrive av ragnarl 23.10.26 18:36 og vist 18 gonger.
Uovervinnelig
Eg kan skriva som ein gud,
danse som ein elg,
elske som ein hamster,
gråte som ei lita jente.
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA