[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 4 gonger. 

    Ved grinda

    Stå ved grinda i svingen nedanfor
    tunet, høyre dei to fråflytta husa
    tale med kvarandre
    på ypsedropespråket




    Oddbjørn Aardalen
    4
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 19 gonger. 

    Tour de France den 22 juli 2011

    Først ble jeg skremt
    og en aning irritert
    over det forferdelige smellet
    før jeg i min uvitenhet
    lot meg kraftig provosere
    over at TV 2 kunne ta pause
    i sendingen fra Tour de France
    og sette over til Oslo
    for en ekstra nyhetssending
    som fikk meg sugd inn i
    en helt uvirkelig virkelighet
    av endeløs ondskap
    og fortvilelse
    panikk
    forvirring
    redsel
    skuddskader
    ung brutal død
    og til slutt
    min egen gråt
    som ikke hjalp noen

     
    men jeg aner virkelig ikke
    hvem som vant etappen i Tour de France
    den grusomme dagen
    og jeg kommer heller aldri
    til å prøve å finne ut av det



    LangStrakt
    19
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 19 gonger. 

    En vakker og helt uforpliktende lek?

    Å hevde at jeg er absolutt tom for kraft
    og energi er en overdrivelse
    men uansett, ingenting er som før
    og det har det da heller aldri vært
    Før er og forblir på mange plan en løgn
    både når det gjelder det gode
    og ikke minst det vonde

    Jeg er fremdeles er i livet
    og det skjemmes jeg ikke over
    selv om jeg nok mang en gang kan lure på
    hvorfor og hvordan
    men det har jeg ikke noe godt svar på
    utover at jeg en gang i mitt eget
    tidenes morgen var dypt ønsket og elsket
    i hvert fall av min mor
    og at jeg i en liten periode
    av barndommen
    trodde at livet utelukkende
    var en vakker og helt uforpliktende lek
    og det er ikke nødvendigvis noen dårlig start
    på jordlivet

    Nå vet jeg en god del mer
    og lever mindre
    og mindre






    LangStrakt
    19
     

  • Skrive av KnallpistolJon og vist 21 gonger. 

    Alle barna som en gang fantes(22 juli-dikt)

    Det famøse monsteret;
    Vi slapp det aldri ut,
    det slipper oss inn .

    Etterpå kan vi ikke tilgi, kysse eller trøste.
    Bare spytte og slå.
    For vi kan ikke forstå

    Hvor det har blitt av alle barna som en gang fantes
    Føles ut som de forsvant
    på en` og samme dag.





  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 23 gonger. 

    Summinga i romet

    Summinga i romet døyr i det ho kjem inn. Ho er like tynn som kattane her, men på eit tillitsfullt friskt vis. Ho set seg ved bordet mitt, tek av seg dei brune hanskane. Hendene er gråbleike og tjukke, passar ikkje til resten av kroppen. Eg tenkjer: Ho er frå ein stad som ikkje finst. Det ristar i kafeen. Ute har regnet begynt. Hestane på jordet stend urørlege som små grå hus.



    Oddbjørn Aardalen
    23
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 15 gonger. 

    Svarte stormar

    svart som blekket
    snart kjem du hit
    blesen over hav og hamrar
    høyrer vel at dører slamrar

    motet fell sakte
    brak og bulder høyrest
    huset står, rir stormen av
    hestar spring i ville trav

    regnet er ein vegg i natta
    vaskar vekk alt det lause
    vått til skinnet blir alt ute
    alle til lands, skip og skute

    eg skal klare meg gjennom alt
    om tidene kan bli ganske harde
    eg skal stå opp og halde fast
    sjølv om vindane blæs i ville kast



    Sølvin Refvik
    15
     

  • Skrive av KnallpistolJon og vist 15 gonger. 

    Rapporten(r)

    Jeg la rapporten i hylla di, en post-it klebet på den hvor jeg tegna hang-man med hele alfabetet til gode.
    Likevel gikk han utfor krakken.

    Ikke mail HR, faen ikke ring politiet.
    Les hele greia.
    Ta deg ekstra god tid til tomheten som fyller hver side.

    Jeg fikk ikke til å skrive mitt eget navn på slutten, og signerte heller med kongens underskrift.
    Ikke heng deg opp i det.
    Si meg:
    Har du lest rapporten, eller ikke?




  • Skrive av Thomas Herlofsen og vist 17 gonger. 

    22/7/26

    Den tøffeste dama jeg vet om
    er nordlending fra Somalia

    De knakk a nesten denne uka

    Så starta jævlane en spleis
    for å sende a til Afrika
    mens hun fortsatt var på sykehuset

    Får man ikke virkelig ikke plass i robåten
    hvis man har Hijab på?

    Alle blomstene til Tamima
    Har de visna nå?

    Ut av kommentarfeltet, jævler!
    Ut i verden! Kanskje noen av dere
    kan forstå at dere bråker noe jævig
    men dere er så jævlig få

    Og dere får ikke snakke sånn
    om de vi kjenner

    Dere får ikke lage
    fremmede av våre venner

    Denne går ut til
    mine stolte hijabi- kolleger
    Rasha, Nasra, Vian, Lujayen, Sevcan
    og hundrevis av elever

    Det er en ære og en glede at jeg fikk streve
    sammen med dere her er blomster fra en bror
    som dere kan lese

    Her er blomster dere kan lese
    mens vi fortsatt lever

    Og til Sumaya, dikterstoresøster
    god bedring

    la meg være en av de
    første som forsøker å trøste deg
    litt med middelaldrende,
    middelmådige enderim

    Jeg varma opp for Antonsen i våres, tenkte
    jeg kunne snu det til noe bra, så jeg
    sendte honoraret til Lamins dagsenter
    for handicappa barn i Gambia

    Lamin er også en kollega han skulle
    følge SFO- barna på biblioteket og
    noen ringte politiet fordi barna
    hadde en annen farve enn han

    Og de rykka ut

    Seinere en gang var det en dame
    som kalte ham greier, da tok han
    opp kampen og hun ble dømt
    etter rasismeparagrafen

    Hu er også på vennelista mi

    For i dette bittelille landet
    springer alle rundt i samme ring

    Og det er ikke sånn at
    alle som gjør jævlige ting

    er jævler

    Men jeg skriver dette 22. juli
    Den ene dagen hele Norge husker
    at det trengs bare en

    Og skal det være noen vits i å
    leve må vi være løsning,
    ikke problem

    For det er så vakkert
    og så skjørt, dette livet

    Dette diktet har ikke
    noe siste vers

    Det må dere skrive










    17
     

  • Skrive av Andreas Høyland og vist 13 gonger. 

    haiku

    kaster bort tida
    får ikke fisk
    bitende vind



    Andreas Høyland
    13
     

  • Skrive av MM og vist 22 gonger. 

    22.juli

    de døde
    skriver ikke dikt

    de overlevende
    som ennå rykker til

    ved lyden av alt
    som kan være skudd
    skriver ikke dikt

    de som husker bomben
    i ryggen
    samler langsomt ordene

    og skriver
    kanskje dikt

    mens ryggen
    langsomt
    slår sprekker



    MM
    22
     

  • Skrive av Perle og vist 20 gonger. 

    Jegeren (tilegnet ofrene fra 22. juli)

    Det var den sommeren jeg oppdaget fargene inne i meg. Som smittet over på skogen, himmelen og hagen med alle blomstene

    Jeg husker så godt lysthuset omkranset av syriner i lilla og hvitt. Der hvor mamma satt å pratet med mennesker jeg ikke kjente.

    Jeg husker ikke ordene, bare fargen. Ordene lignet fugler som fløy mot glassrutene i stua. De så himmelen speile seg der inne og forsto ikke at usynlighet kan være et stengsel

    En ettermiddag rodde vi ut på et lite vann
    Jeg satt i baugen og forsøkte å plukke vannliljer
    men mamma fortalte at det var buketter som de døde holdt i hendene på vei hjem. De tok snarveien på bunnen av tjernet, fortalte hun med lav stemme.

    Om kvelden sang hun en villand svømmer stille for meg. Jeg fikk aldri denne jegeren ut av hodet som snek seg rundt for å skyte noe så uskyldig og vakkert.




  • Skrive av TrondL og vist 25 gonger. 

    Etter Utøya 22 juli

    Jeg er i Laguneparken med min sønn
    skal kjøpe Adidas klassiske sko
    På veggen henger rekker
    hvite med svarte striper

    I fjor var han aktiv i sosialistisk ungdom
    det var aktuelt med sommerleir
    han ble 17 i forrige uke

    Jeg kjenner etter
    at foten hans fyller hele skoen



    TrondL
    25
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 14 gonger. 

    22 juli

    hilser god sommer
    til mennesker som trenger
    min hjelp

    vrir om låsen

    tar mobilen ringer

    kommer hjem skal
    se på Tour De France

    en annen kanal

    bildene er skrekk
    og lidelse

    uvirkelig

    ser flammer
    fra Vietnam

    et ansikt
    uten navn






    Aasensteen
    14
     

  • Skrive av Stein i Skoen og vist 19 gonger. 

    Målretta haiku

    AUF-leiren
    høgreterroristen kjem
    maskinpistol-lyd



    Stein i Skoen
    19
     

  • Skrive av PerHelge og vist 23 gonger. 

    Mitt 22. juli-dikt

    Hørte noe,
    åpner vinduet, det er
    visst noe der som skjer.
    Noen peker, men de fleste står
    helt stille rundt og ser
    Blinkende, blå lys der
    og de kranser fjorden som et bånd.
    Det skal vel ikke være sånn

    Hør, nå smeller det igjen.

    Se på fjorden,
    uti vannet foregår det visst en lek.
    En konkurranse, kanskje skal de svømme
    først til en slags strek.
    De er langt utpå nå,
    helt klart for langt ut til å trå bånn.
    Det skal vel ikke være sånn?

    Hør, nå smeller det igjen.

    Båt på fjorden,
    menn i uniform skal gå i land igjen.
    Hele øya håper tyst at det må være
    redningsmenn.
    Motoren stopper,
    og de prøver, men de får ikke start på'n
    Det skal vel ikke være sånn?

    Hør, nå smeller det igjen.

    Stille på fjorden,
    bare øy med hus og klipper, kratt og sti.
    Men noen ble igjen
    avisa skriver det var sekstini.
    Og alle vet at våre unger har vi bare fått til låns.
    Men...det skal vel ikke være sånn?

    Og når smeller det igjen?





  • Skrive av hawktalk og vist 24 gonger. 

    En, så to


    Jeg var
    to føtter som tusla
    gatelangs

    en
    tommel løftet
    for en haik

    et
    hode i
    en klode
    en anode søkende en katode

    to
    føtter ble fire
    snubler i hop

    bare
    å flire
    et scoop er et scoop




    hawktalk
    24
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 26 gonger. 

    Midtsommarmorgon på tunet

    15 år etter terrorhandlingane i Regjeringskvartalet og på Utøya, tenkjer eg: Vi må aldri gløyme. Dei destruktive haldningane ligg stadig og ulmar og det skal berre eit lite pust til for at det blir full fyr.

    Eg vaks opp i etterkrigstida sitt sosialdemokratiske samfunn i Norge. Det er eg glad for. Det var prinsippet om likheit og brorskap som gjaldt, håpet om at samfunnet skulle vokse, bli betre, både materielt og mellommenneskeleg, at alle skulle få ein del, bli ein del, av dette. Det blei lagt stein på stein, velferden vaks, menneska såg framover med optimisme og håp.

    Det var ei god tid, ikkje spesielt rik, men god og håpefull.

    Kor er vi i dag? Vi er (dei fleste av oss) blitt rike på materielle ting. Mange av oss har eigne bustadar, kan ete oss mette, drikke oss utyrste. Vi kan reise der vi har lyst til å reise, vi har eit fantastisk helsevesen, mellom dei beste i verda. Vi har eit oljefond på over 20000 milliardar kroner.

    Vi er fødte med vinnarloddet i lomma.

    Ønskjet mitt for meg sjølv er: At egoismen må vere underordna fellesskapet. At eg framleis har nokon å vere glad i. At nokon er glad i meg. Og at eg kvar morgon kan gå ut på tunet, strekke armane over hovudet og la det kome ut av munnen eit høgt og tydeleg: Takk!



    Oddbjørn Aardalen
    26
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 72 gonger. 

    Mitt 22. juli-dikt

    Det følgjande stod først i Dagbladet og vart også prenta som leiar i Klassekampen i 2017.

    SVARET

    Då sommaren eksploderte
    og juli sine kronblad
    brann ned
    med bitter røyk
    av død,
    og asfalten vart rød.
    Kva hadde me til svar?

    Då barbariet kom
    med brutale våpen
    til den hjarteforma øya,
    til forventninga, til håpet,
    og bytta håpet ut med redsel og nød,
    og strandsteinen vart rød.
    Kva hadde me til svar?

    Med sorgsjokkerte hjarte
    gjekk me sårbare ut
    på våre torg.
    Med ei bølgje av roser,
    med kjærleikens eld,
    vann folket attende byen
    ein dirrande, omsorgsfull kveld.

    Først når dei døde får namn,
    får sorga eit lysande andlet.
    Kvardagen blir hard.
    Me står att med eit svar:
    Nå veit me kva me vil
    og kvar me går.
    Ei rose er ei rose er eit sår.

    Aldri ei bombe i vårt namn.
    Aldri eit skot
    på ein ungdom som har namn.
    La oss aldri gløyme det.
    Me vil ikkje ha hemn.
    Me vil vinna –
    med fred.

    *

    helge t




  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 33 gonger. 

    Hagen til Jane

    Denne songen var i min ungdom noko heilt spesielt for meg. Den er skriven av Tobias Boshell, som vart kalla "Bias", og som var med i folkrock-gruppa Trees. Dei gav bare ut to album: "The Garden of Jane Delawney" i 1970 og "On the Shore" i 1971.

    Celia Humphris er vokalisten som gjev denne songen sin heilt spesielle overjordiske kvalitet.

    Dei andre i bandet var Barry Clarke, Unwin Brown, and David Costa.

    I 2020 gav dei ut eit 50-års-jubileumsalbum, "Trees", med mange ikkje tidlegare publiserte opptak frå ein kveld på Cafe Oto, demoar og studioopptak.

    Mange har lurt på kven Jane Delawney var, og Tobias Boshell har følgjande svar:

    “I wrote the Garden of Jane Delawney in about 1965. I cannot explain anything about it. I don’t know who Jane Delawney is, what it means, or what influenced me in writing it. It just appeared as if from nowhere.”

    Her har eg prøvd meg på ei slags gjendikting. Temmeleg umogeleg oppgåve, men, men.

    HAGEN TIL JANE DELAWNEY

    Poetens røyst kling i ho
    Hans ord heng framleis i
    Jorda der du stod
    er som ein usynleg sti
    er som ein usynleg sti

    Eg vil føra deg gjennom draum
    ut i den mørke morgontid
    Forbi ein blodig straum
    til hagen til Jane Delawney
    inn i hagen nå

    Sjølv om rosa er vår
    La ho vera på sin plass
    for det vil ta fyr i ditt hår
    og dine auge blir til glass
    Dine auge blir til glass

    I skuggen av eit piletre
    Ikkje lytt til sorgas støv
    av jade og gull er tårene
    druknar deg medan du søv
    druknar deg då

    Jane Delawney hadde ein draum
    som ho aldri forstod
    for det som flyt i denne straum
    er kjærasten sitt blod
    er kjærasten sitt blod

    Og stråler av lysande dag
    skin aldri i denne verd
    bare draumens vakre ånd
    vil for alltid vera her
    vil alltid vera her

    *

    helge t




  • Skrive av Sommarvind og vist 21 gonger. 

    Datoen

    min ven
    eg vil aldri
    gløyme deg



    Sommarvind
    21
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 25 gonger. 

    Hva skjer – Utøya

    Hva er det som gjelder
    kan du høre det smeller
    hva er det du forteller
    halve Oslo står i flammer
    hva er det som rammer
    raseri barbari utopi
    knuste byggverk knuste drømmer
    bilde av Picasso

    Overlevelse, være her, være nær
    ikke være sær og dum
    følge opp ikke si kanskje
    ikke si stopp, hjelpe, ta styring
    ta kontroll, dette er en sang
    i moll der ingen vinner, bare
    venner som du kjenner
    vil de klare seg, vil de spare deg

    for tapet som du ikke ønsker
    noen pønsker ut noen vil oss vondt
    demokrati hva vil det si i praksis
    eksersis, opp på rekke
    hvor er de kjekke som holder ro og orden har de fri, demokrati noen vil oss vondt
    hva skal vi gjøre, kjøre, føre oss lengre
    ut på flate bondelandet

    ref
    Hva er det som gjelder
    kan du høre det smeller
    hva er det du forteller
    en hel by står i flammer lammer
    rammer lave åskammer
    søke skjul skudd som smeller
    nå er det deg og meg
    vi har ikke gjort no’

    ikke noe stort no’ sommerleir
    med andre som du ikke kjenner bli venner
    synge inn i natten ta vare på skatten
    høre taler rangle krangle lenge
    våkne langt utpå dag gå stå opp
    hva er det som smeller
    landet blør som aldri før
    ideologi og facisme

    automatrifle mot uskyldige unge
    hvilke lover er det som brytes
    det skytes redsel og gru
    en stor og mystisk gåte
    kjenner jeg må snu jeg må gråte
    kinnene blir våte et inferno uten måte hvorfor er det sånn langt til bånn
    er det lønn for strev noen som skrev
    hvilke idealer hvem betalar

    hvordan skal det gå med alle små
    som ikke har noe forsvar
    gjemme seg gremme seg
    ikke bruke stemme
    vi må rømme vi kan svømme
    inn til land aldri slutt å drømme
    magasinene i rifla tømme
    ramme overmanne politi som roper
    doper soper du står der og koper

    ref
    Hva er det som gjelder
    kan du høre det smeller
    hva er det du forteller
    en hel øy står i flammer lammer
    rammer lave åskammer
    søke skjul skudd som smeller
    nå er det deg og meg
    vi har ikke gjort no’

    han har ingen angst ingen anger
    legge i jern den sterkestes rett
    rett og slett blir du aldri trett
    av å fortell om den urett som
    skjedde der på øyas bredde mot
    alle de uskyldige ugyldige de redde
    de som aldri hadde gjort noen
    fortred må de hvile nå i fred

    jeg forteller igjen min venn
    dette må aldri skje på ny på vår jord
    her vi bor terror må aldri få vinne frem
    ta kontroll ikke kneble oss i hvert hus
    vi lar flagg og fane vaie fritt
    mitt og ditt det er sårt det er vårt

    la det aldri skje igjen
    la det aldri skje igjen
    la det aldri skje igjen
    la det aldri skje igjen

    Sølvin Refvik



    Sølvin Refvik
    25
     

  • Skrive av ghMead og vist 27 gonger. 

    issoleie

    ei tambie
    på veg til glittertind
    mange høgdemeter
    for ein sjelden sjanse
    eigen rus og helt i kuba



    ghMead
    27
     

  • Skrive av MM og vist 19 gonger. 

    21.juli

    en dødsdag

    et mørke
    å gå utenom



    MM
    19
     

  • Skrive av Bonnie and Clyde og vist 21 gonger. 

    Et kjærlighetsdikt

    Jeg vil begynne med hendene dine -
    de er krigerhender, har vært i kampen
    den ene deformerte neglen, tommelen
    du skadet så stygt i fallet etter festen, jeg
    våket med deg til legevakten åpnet -
    dine hender som klipper hekker, knekker
    egg, styrer ratt og skifter gir, trucker
    og lastekraner, pumper og ventiler - noen
    sier du ikke kler neglelakk, jeg liker
    dine negler rødlakkerte, når du tar
    rustningen av, griper stetten på vin-
    glasset, hever det mot

    din munn - en krigermunn! en amorbue
    med piler i klar Hemingway-prosa, her
    er ingen halvskygger å skjule seg i -
    argumenter som en sjakk-armé under
    Capablancas kommando, rovdyrtenner
    og en kjeve som kan knekke nøtter
    eller åpne ølflasker - leppestift! sier
    noen, kler ikke denne munnen, jeg
    liker din munn med leppestift, når
    du lar ordene hvile, forfører meg
    gjennomgår rosens metamorfose - ja
    jeg elsker denne munnen, som hele

    din krigerkropp, fra lavadanserføttene
    til underlivet som har mottatt livsfrø -
    båret barn inn i denne verden, holdningen
    klager du, kunne ha vært bedre, en nakke
    og rygg krummet av skjenneprekener
    og pryl, "jeg måtte lære å arbeide!" ler
    du, og arbeide har du gjort, stått i
    slagene, brølt, bannet og hylt - av
    og til med morderisk sinne, av og til
    strigråtende som en jente, av og til
    med en fot på brogelenderet, av og til
    dansende for meg, dristig, svulmende





    Bonnie and Clyde
    21
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 17 gonger. 

    Gap

    Her ute i havgapet
    hvor jeg ferierer om sommeren
    gis alt dette jeg glemmer
    resten av året
    lys

    Vindene
    røsker tak i barndommens
    bjørkekroner
    og den salte sjølufta lærer
    sansene mine
    å smake på nytt

    Både når morgensola tenner
    dagen
    og lykta på det gamle fyret
    kvelden
    får jeg øye på noe
    helt innerst
    i meg selv
    som resten av året lever
    i stummende mørke



    17
     

  • Skrive av renato bartolomei og vist 21 gonger. 

    Summer almost gone


    Jeg tenker på hvordan OP mistet alt
    jobben, vennene, huset, pengene, og til slutt verden.

    Hvem kunne ant det
    sommeren 94
    sommeren for foto
    sommeren da jeg la 12 år med
    maling, tegning, motgang bak meg.

    Men det visste jeg ikke da.
    Jeg var bare forelsket i det som hang
    rundt halsen min.
      
    To år før rømte jeg småbyen
    for å bli stor kunstner i
    storbyen.
    Nå var jeg tilbake på ferie
    og det jeg holdt i hendene
    og fiklet med
    og siktet med –
    det var et kamera.
      
    Jeg og Bjørn dro med OPs jolle
    for å bade og snorkle.
    Men jeg var i et sort humør
    som ikke kledde
    solen,
    for solen stekte og solen fikk svetten til å sprette.
        
    Men en katastrofe hadde inntruffet.
    Det gjaldt det min lille verden spant omkring,
    det gjaldt mitt tredje øye:
    Et Olympus Zuiko 50 mm, 1,8.
        
    Jeg hadde sprayet glasset med
    min mors brillepuss, eliksiren trengte inn og la frontlinsen i tåke.

    Jeg så gjennom et stærblindt øye – og fra da
    ble sommeren i Arendal begravd
    i en seig dis.

    Kun to bilder husker jeg:
        
    Et fra båten.
    Bjørn sitter lent over rekka
    og stotrer
    og fekter verden inn i sitt bilde –
    en dynamo som trekker strøm fra selve den råtne havneluften.

    Ole Petter holder i styrepinnen til
    Yamaha-motoren,
    spinklere enn jeg husker ham.
    Men han har heist sitt rolige halvsmil.
    Et moderne Mona Lisa-smil.
    Et smil, et fjell midt i vinden.
    Et smil fra en årvåkenhet, som du ble dradd inn i.

    På dette bildet er smilet mer
    utfordrende og lekent.
    Men både han og Bjørn, er sterkt preget av min mors brillerens.

    Tåken gjør dem
    til spøkelser,
    til noe drømt og tapt.
        
    Det andre bildet er av Bjørn
    i en skjorte som kunne vært klattet
    på med samme tusjen som
    portrettet han holder –
    en tegning av ham fra min hånd.
    Øynene er gnidd utover av
    de ørsmå dråpene i frontlinsen.

    Bjørn som holder og
    Bjørn på tegningen
    de stirrer utsmurt inni hverandre
    som om deres to skapere
    – verden og jeg – bare var mørke.
         
    De dykket og snorklet, men jeg satt jeg mellom
    steinene
    og gned og gned på
    frontglasset som for å lokke ut
    en ånd, friksjonen og varmen skjøv
    tåken bort fra sentrum, jeg rakk å ta ét disig bilde
    før glasset grodde igjen.
        
    OP stupte fra den høyeste klippen
    ett med luften,
    ett med havet,

    men det var alltid to deler som kjempet i ham

    en som ville bort fra oss
    en som ville bli
    en som ville ut i solen
    en som ville inn.
    Inn til gløden brystet.
    Han brøt det salte vannet til han ble borte.

    En skarp lukt av tang traff meg.

    Tusen år før galskapen
    tusen år før en liten edderkopp infiserte ham.



    renato bartolomei
    21
     

  • Skrive av Måltrosten og vist 16 gonger. 

    Hetebølge

    Jeg sitter på en sliten
    betongbalkong på Oriental og spiser
    sterkt krydret havabbor
    gråter så det renner

    ler mot trikkens
    larmende bråk og mot
    menneskene som går
    langsomt i julikvelden
    for ikke svette bøtter

    det er akkurat nå
    akkurat her
    i denne varme luften





    Måltrosten
    16
     

  • Skrive av Svev og vist 18 gonger. 

    [uten vekt rundt foten]


    ikke rygg ikke se
    inn i lyset ikke
    blend meg åpen
    ikke send meg hjem
    der blålys dirrer ut i luften
    ikke gråt meg i stykker
    ikke gi meg fri ikke
    send meg hjem
    på ny vekk meg
    uten gåte uten vekt
    rundt foten




  • Skrive av Mikrobølgens poesi og vist 20 gonger. 

    Jeg skadet deg!

    Jeg skadet deg!
    Det var ikke meningen
    i min egen mangelfullhet
    min egen desperasjon
    og den bedritne sorgen

    så skrapet jeg deg opp!
    Jeg ripset under huden din
    inn under hjernebarken
    langt der inne jeg ikke kan nå
    i min egen fortvilelse.

    Nå er du kastet inn i
    å kjempe med dine utfordringer
    til å bite sammen tennene
    for å klare å overvinne
    den hemskoen jeg var.



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av 5emms og vist 16 gonger. 

    bladet fra munnen


    stemmene
    henger ennå igjen i rommet
    henger som bilder

    på veggen
    som et bilde på det usagte
    blir de sittende sammen rundt et bord

    vi får snakke om det
    siden engang, sier de sikkert
    slik regndråpene som ligger krøllet
    sammen som en skureklut
    i ei vaskebøtte

    hånd i hånd med regnet
    går en dag over veien



    5emms
    16
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg