Ingenting fungerer
Ingenting fungerer - fra brannhydranten i gata mi til empatien til naboene.
Mens brannmennene strever med å få vann til slangen brenner flyktningeboligen til nyttårsaftenaktig iver rundt meg.
«Zoom inn!»
Sier en av slåbrokkene til kona si som filmer.
«Lekte vel med fyrstikker, han alibaba» sier en annen.
det rosa huset krøller seg sammen som en enorm brennende serviett
og brannslangen slippes varsomt ned på marka av brannmannskaper .
Flammene brenner videre på bart gress. På løvetann.
«Hva med oss?»
Spør en av de som filmer til brannmennene.
Brannmannen snur seg og stirrer bare, ansiktet lyst opp av blitzen.
«sprer ikke brannen seg, mener jeg?»
Spør en annen opp.
Brannslangen kveiler seg rundt på bakken som en vill slange av vanntrykket som brått kommer på, får alle utenom meg til å skvette.
Brannmennene går til angrep med en gang, kveler flammen med vann og hvert eneste annet magitriks de har i brannbilen sin.
Folk tar et stort utpust rundt meg.
Jeg ser kommentaren «#divine intervention?» på en av videoene som filmer direkte rett foran meg.
«De tente vel bål midt i stua»
Sier en og latteren spruter ut av folk som vannet
Jeg snur ryggen min mot scenen og knuger gjerdestolpen. Ser bare rett inn i flere skjermer.
Kommentarene på direktevideoene, hashtaggen og emojiene eksploderer foran ansiktet mitt.
Jeg begynner å dra i gjerdestolpen. Den løsner med en gang fra jorda, og rett fra resten av gjerdet, den skal den egentlig ikke gjøre jeg banket den ned med slegge i sommer nå som var, og brått er den i hendene mine, føles lett som en tannpirker og det skal den ikke egentlig gjøre for den veier vertfall tyve kilo, kanskje tjuefem, og hoder skal egentlig ikke bare forlate skuldrene slik men det gjør de, flyr som fotballer rundt omkring - men slik er det:
ingenting fungerer
Mens brannmennene strever med å få vann til slangen brenner flyktningeboligen til nyttårsaftenaktig iver rundt meg.
«Zoom inn!»
Sier en av slåbrokkene til kona si som filmer.
«Lekte vel med fyrstikker, han alibaba» sier en annen.
det rosa huset krøller seg sammen som en enorm brennende serviett
og brannslangen slippes varsomt ned på marka av brannmannskaper .
Flammene brenner videre på bart gress. På løvetann.
«Hva med oss?»
Spør en av de som filmer til brannmennene.
Brannmannen snur seg og stirrer bare, ansiktet lyst opp av blitzen.
«sprer ikke brannen seg, mener jeg?»
Spør en annen opp.
Brannslangen kveiler seg rundt på bakken som en vill slange av vanntrykket som brått kommer på, får alle utenom meg til å skvette.
Brannmennene går til angrep med en gang, kveler flammen med vann og hvert eneste annet magitriks de har i brannbilen sin.
Folk tar et stort utpust rundt meg.
Jeg ser kommentaren «#divine intervention?» på en av videoene som filmer direkte rett foran meg.
«De tente vel bål midt i stua»
Sier en og latteren spruter ut av folk som vannet
Jeg snur ryggen min mot scenen og knuger gjerdestolpen. Ser bare rett inn i flere skjermer.
Kommentarene på direktevideoene, hashtaggen og emojiene eksploderer foran ansiktet mitt.
Jeg begynner å dra i gjerdestolpen. Den løsner med en gang fra jorda, og rett fra resten av gjerdet, den skal den egentlig ikke gjøre jeg banket den ned med slegge i sommer nå som var, og brått er den i hendene mine, føles lett som en tannpirker og det skal den ikke egentlig gjøre for den veier vertfall tyve kilo, kanskje tjuefem, og hoder skal egentlig ikke bare forlate skuldrene slik men det gjør de, flyr som fotballer rundt omkring - men slik er det:
ingenting fungerer