[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt dikt, Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no! 

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 0 gonger. 

    Å forstå

    Regnet og havet lufta og vinden
    sol som står opp bak høyeste tinden
    stjerner som blinker i rommet der ute
    hvem kan løse livsgåtens knute

    Båten som glir gjennom klare sjøen
    blomster som svaier på grønkledde bøen
    månen som alltid følger sin rute
    hvem kan løse livsgåtens knute

    Dager som til sammen blir selve tiden
    smeden som banker ut emnet i smien
    kapteinen styrer stødig sin skute
    hvem kan løse livsgåtens knute

    Folen som springer i grønneste graset
    snøen som blir til det farlige raset
    barnet som sover så søtt på sin pute
    hvem kan løse livsgåtens knute

    Elva finn sin vei og ender i havet
    til slutt må de frigi hver trell og slave
    eventyr ender med snipp, snapp, snute
    hvem kan løse livsgåtens knute



    Sølvin Refvik
    0
     

  • Skrive av mikro midas og vist 3 gonger. 

    Svart keffiyeh

    Fikk en melding i dag
    av frisøren jeg jobbet for tidligere,
    som jeg solgte Palestina-skjerf svart for.

    Husker du og jeg lo av det sammen,
    men måtte slutte fordi han ble for mye for meg,
    på samme tid som jeg ble for mye for deg.

    På mange måter er han også en eks for meg,
    en sånn som man helst ikke vil møte på gata.
    Vet ikke om jeg heller ville det skulle vært du som sendte meldingen.

    Sykler forbi butikken hans hver dag på vei til jobb,
    en sånn der ekte jobb der man ikke blir betalt i kontant og hårprodukter.
    I blant ser jeg han gjennom vinduet,
    vet i det minste hvor jeg har han.

    På vinduet har noen igjen kastet lim
    fordi de ikke liker Palestinere.
    Selv om jeg ikke orker å jobbe for han, så synes jeg han fortjener bedre.

    Men det gjør jeg også.

    Han har sendt meg flere meldinger for å prøve å få meg tilbake.
    Tenk at min tidligere sjef er villig til å sloss for meg, men det var ikke du.

    Det føles som jeg har levd et helt liv siden da.
    Vet ikke hvem jeg har blitt nå,
    en person som sykler, ser på dvd-er fra biblioteket og spiller trekkspill.

    Tenker fortsatt på hva du hadde tenkt om det
    Om dette er den ekte meg,
    eller en meg i flukt fra deg.
    Mens jeg sykler forbi frisøren,
    på vei hjem fra min ekte jobb.



    mikro midas
    3
     

  • Skrive av Ken Yngve Kristiansen og vist 4 gonger. 

    Kilden


    Om vi møtes ved kilden,
    vil du da se meg,
    holde min hånd,
    eller avslå mitt blikk?

    Er det en oase for deg,
    eller et uthulet vann?

    Jeg kjenner sommerfuglenes vingeslag
    langt ned i magen.
    Og selv om brystkassen dirrer,
    så scanner jeg deg.

    Er det for mye å be om et møtende blikk,
    et usikret løfte bak ditt stille smil?

    I tankenes gryte finner man tvil.
    Kanskje bedre å la ordene flyte,
    for vi vet jo ikke
    i hvem sin havn mitt skip vil ankre…



    Ken Yngve Kristiansen
    4
     

  • Skrive av Padra og vist 9 gonger. 

    Over en grønn slette

    Jeg vil dra dit det ikke er noen mennesker.
    Jeg vil at sjelen min skal reise.
     Over en grønn slette,
    Ved siden av en gyllen foss,
    Høyt oppe på et fjell dekket av furutrær.
     Jeg vil at dette ikke bare skal være en drøm.
     Når jeg åpner øynene,
    vil vannet ha tatt meg med seg,
    og jeg vil aldri vende tilbake til dette området




  • Skrive av Karl Erik Falch og vist 21 gonger. 

    Gullhorna frå Gallefoss

    På eitt av gullhorna som tenestejenta Gudrun Gudmundsdotter frå Guddal fann då ho skulle begrava ei geit som døydde etter å ha ete kvast, var det ei bord med runeinnskrifta: ᛁᚴ ᚢᛚᛅᚠᛦ ᚢᚱ ᚠᛁᛅᛚᚢᛘ ᚴᚢᚱᚦᛅ ᚼᚢᚱᚾᛁᚾ, «Ek Óláfr ór Fjǫlum gørða hornin». På moderne norsk: «Eg Olav frå Fjaler gjorde horna». Det andre hadde innskrifta ᛚᚢᛋᛁ ᛁᚾ ᚦᛁ ᛋᚴᛁ ᚢᛁᚦ ᛏᛁᛅᛘᚢᚾᛏᛋ. Funnet vart gjort på garden Gallefoss i Sunnfjord i 1739, og horna blei sende til København for datering. Ekspertar meinte at dei kunne vera laga ca. år 830 e.Kr. Då horna hadde lege på utstilling i Dei kongelege samlingane i tri år, blei dei stolne og truleg smelta om. Om alt dette skreiv Karl Ølen i 1838 det velkjende diktet «Gullhorna frå Fjaler», eit dikt som skulle bli innleiinga til romantisk dikting i Noreg.
     No kan det vera at gullet har kome til rette. I førre veka arva Torolf Amdahl eit gebiss i gull etter mor si, Åsta Amdahl. Ho hadde fått det i morgongåve. Gebisset var nok i største laget for Åsta, men godt brukandes. Mannen, Kåre Amdahl, sa alltid at han hadde vunne tennene i eit slag poker i eit rom på Hotell Sverre i Sandnes.
    Torolf Amdahl, som har mellomfag i historie, har no overlevert gebisset til Arkeologisk Museum i Stavanger for nærare gransking, og konservator Lillian Meling seier at det er mykje truleg at tanngullet kan stamma frå gullhorna frå Fjaler.



    Karl Erik Falch
    21
     

  • Skrive av Stilleekko og vist 14 gonger. 

    Sommerflørt

    Første gang vi møttes
    Føltes det ut som å løftes

    Du var like søt som nektarin
    Eg vart litt keen

    Vi skrattet og lo
    Og det føltes ut som berre du forsto

    Når du sa du kunne sy
    Tenkte eg "Ho her har mykje å tilby"

    Eg var litt redd å gå fram
    Var redd eg var for klam
    Kanskje du tenkte eg var litt tam?
    Men vi kom oss videre
    Vi vart begge litt blidere

    Ditt smil, latter, og kropp
    Fylte min kopp
    Eg kunne ikkje få nok

    Du skulle jo berre være en sommerflørt
    Men heilt ærlig, eg blei litt berørt

    Du inviterte meg på fest
    Du spurte om eg turte
    Eg var berre glad du spurte

    Godt selskap og god drikke
    Men mine tanker om deg sluttet ikke
    Og når vi la oss
    Vart lidenskapen om til en foss

    Å ligge med deg i din seng
    Var som å ligge i en grønn sommereng

    Men tid er en skurk
    Og eg er ingen purk
    Med dine leopard farga sko
    Du løper fra meg jo

    Min største frykt er å bli husket kunn som en venn
    At vår spesielle tid blir lagt på glem

    Men eg er en med store ord
    Og eg håper du vil tenke til neste år
    "Eg vil møte han eg traff ifjor"




    14
     

  • Skrive av Silentechoes og vist 11 gonger. 

    Caroline

    Eg sjekket din side
    Det var mange nye bilde

    Du var kjempe vakker
    Du, min tidligere makker

    Kjente eg begynte å savne
    Når eg burde føle på kvalme

    Men en del av meg tenkte at på bildene
    Kunne eg vært me'
    Og på kveldingen hadde vi låge i skje
    Følt kvarandres kropp
    Og umulig klart å seie stopp

    Ligge å gråte
    Og tenke "kva som skjedde?"
    Er en gåte

    Halve mitt liv kuttet ut
    Nå er eg en ensom stut

    Eg lot deg gå billig
    Du hadde jo ikkje rå'
    Men for prisen som måtte bli betalt
    Så var det meg vi måtte flå



    Silentechoes
    11
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 29 gonger. 

    Salme for gulnande strutsevengje

    Eg er redd for å drukne diktet
    i den turrlagte elva.
    Beveren gneg frå seg arven og fuglane teier.
    Eg veit om ein skog
    som har lært seg
    å telje til grønt.

    Eg finn inspirasjon til dikt
    i stilla etter tordenskrall.
    Dess eldre eg blir
    dess større glede
    har eg av å finne
    maurtuer som veks.

    Sæle er beverane
    i Skjerkestea, dei
    skal erve lyden
    av skjelvande ospekruner.

    Lauv som fell har tonar
    som støvet kan lære; natta
    søv på ei pute av frost; tida
    kjem diktet i møte,
    strekk fram armen.



    Oddbjørn Aardalen
    29
     

  • Skrive av hawktalk og vist 15 gonger. 

    Fortell fortell


    fortell meg
    om salamandertjernet
    i skogen der du dro
    inn en gammel dør du
    brukte til flåte

    fortell meg
    om sirkelen av gran som
    vernet tjernet til ditt

    fortell meg
    om flåten hvor det sildret inn
    salamandere for å putte
    i munn før de ble spyttet ut i en
    blikkboks

    fortell
    meg om tilværelsen utenfor
    gata og jukeboksen
    og om
    det ukjente fugleskriket
    som spjæret luft

    fortell
    meg om meg




    hawktalk
    15
     

  • Skrive av e.gill og vist 13 gonger. 

    til en kopi av på

    det ligger en løvetann på bordet
    foran deg, og det slår
    deg at tårene på gulvet
    er bare barnet

    de ser på deg med sine
    knuste hender
    du setter dem sammen
    til en vase
    og de spurte deg

    om hvor lenge
    var igjen:
    men borte var alt
    i din hånd



    e.gill
    13
     

  • Skrive av e.gill og vist 13 gonger. 

    En gutt ved et navn i nærheten



    Olaf er et usynlig barn
    som egentlig ikke heter Olaf
    men det er det ingen som kan se

    han sier han heter Margit
    eller Drake
    når jeg spør han
    her en annen dag

    heter han albatross
    med små bokstaver
    og enorme vinger

    han ble aldri tegnet
    i naturlig størrelse
    men har alltid hatt fast plass
    der hvor ingen kan se ham mest



    e.gill
    13
     

  • Skrive av hawktalk og vist 7 gonger. 

    Fortell fortell

    Fortell fortell

    fortell meg
    om salamandertjernet
    i skogen der du dro
    inn en gammel dør du
    brukte til flåte

    fortell meg
    om sirkelen av gran som
    vernet tjernet til ditt

    fortell meg
    om flåten hvor det sildret inn
    salamandere for å putte
    i munn før de ble spyttet ut i en
    blikkboks

    fortell
    meg om tilværelsen utenfor
    gata og jukeboksen
    og om
    det ukjente fugleskriket
    som spjæret luft

    fortell
    meg om meg




    hawktalk
    7
     

  • Skrive av Drop in poet og vist 16 gonger. 

    Før Bob - ja, han du vet

    Jeg vet ikke om tårer har noen plass i dikt
    Om de skal synes
    eller om de viskes ut før
    før man er klar for poesien
    før Bob Dylan

    Jeg vet ikke om man lot tårene trekke inn
    i papiret før
    før papiret ble skjerm
    eller krøller man det sammen
    før Bob Dylan sang om rage

    Nå er de borte, alle vi var sinte på
    men Bob Dylan kommer
    han kommer
    og jeg sitter
    på den dyreste stolen jeg noensinne har sittet på
    og tørker tårene, som ikke har plass i dikt
    foreldrene kan snu seg i grava



    Drop in poet
    16
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 7 gonger. 

    Undring

    høyrer eit stille sus
    ikkje forankra
    i musikk dur eller moll
    rista fast i
    skuggane som dansar

    lette lydar frå
    eit fjernt ekko
    kjenner hjartet
    slå si jamne takt
    ser dagen lysne
    sakte når sola
    finn veg opp
    frå havet

    kjenner meg
    trøytt og forundra
    tonane lagar mønster
    slik bølgene set sine merke når dei
    bryt mot den kvite stranda

    pauser kjem
    lovar nye sorglause dagar
    verda kan finne fram til seg sjølv
    slik ho var før støvet
    frå dei store meteorittane
    la alt aude



    Sølvin Refvik
    7
     

  • Skrive av Soltoppen og vist 11 gonger. 

    Mitt hus

    Mitt hus har mange rom
    hvor solen stråler inn
    på rene gulv og vakker kunst,
    fasaden av mitt sinn.
    Men opp den bratte trappen
    stengte døren leder inn
    til alt det som jeg gjemmer
    lengst inn i sjelen min.

    På loftet står kommoder
    tett i tett av dem,
    fra ulike epoker
    bragt med fra mine hjem.
    Kommodene, de lever,
    gråter, hyler, nynner sang.
    De er fylt med minner
    fra livet levd en gang.

    Nærmest døren den
    med skuffer som glir lett,
    fylt av år med kjærlighet
    og minner som blir sett,
    da dagene var nærhet,
    myke føtter, lek og sang,
    barnerim og nattakos
    varmer hjertet mitt hver gang.

    I rød kommode, brettet pent,
    er menn jeg hadde før,
    fra første kyss til ekteskap,
    og utroskapens tunge bør.
    Den glitrer fint i tryllestøv,
    for det har vært magi
    med mye ekte kjærlighet,
    men uten felles sti.

    Men lenger inn, i dunkelt lys
    svart og støvet, krakelert,
    skuffer gjemmer minnene
    jeg ville hatt kassert.
    Her er sårhet stappet vekk,
    med angst og frykt i unge år,
    beviset på at det er feil
    at tiden leger alle sår.

    Den blå kommoden kremter høyt,
    og skuffer står på klem,
    de huser min samvittighet,
    gav opp å lukke dem.
    Dulgte svik og store feil,
    dem jeg har forrådt.
    De uler gjennom sprekkene;
    du har det alt for godt.

    Loftet ryddes nå og da,
    skuffer åpnes, tømmes ut.
    Minnenes kulør glir av
    lag for lag, med harde lut.
    Nakne står de foran meg,
    sin bøddel eller venn.
    Men noen tresker også meg
    lik barnet som får skjenn.

    I tunge stunder går jeg opp
    og sitter der en natt,
    til hylling og et jammerkor,
    min kanossagang og skatt.
    Lytter, grunner, gråter litt,
    tidsmaskinen åpner sår.
    Jeg banker og jeg bankes
    til jeg reiser meg og går.

    Jeg vet at på min siste dag
    står ryddejobb igjen,
    med knuste drømmer lett spredt ut,
    og glansbilder blandt dem.
    Men nøkkelen til loftet
    blir med meg siste sted,
    så rydder ingen etter meg
    - jeg lever best med det.



    Soltoppen
    11
     

  • Skrive av nick ola og vist 17 gonger. 

    det finns ennå kart over alt


    far kunne få stoler
    til å fly i lufta
    da gjemte vi oss under det lave
    sofabordet i stua
    til angrepet var over

    far var krigsseiler
    og druknet i fredstid, i sine egne tårer
    alt skal finne sted, sa han
    la den lille kniven
    med nitroglyserin
    på tunga

    mens mor tegnet kart
    over alt
    vi hadde mistet
    her, sa hun, og snudde arket
    er vi snart hjemme
    mens en edderkopp forsøkte
    støtte opp husveggene
    med noe jeg hadde tegnet i 2.klasse



    nick ola
    17
     

  • Skrive av Soltoppen og vist 14 gonger. 

    Når alt faller


    Når Sinnets tåke letner
    - ja, hvis dagen kommer
    at landskapet trer frem
    som i morgensol en sommer,
    hvor det som trollbandt deg
    som strålte opp så blankt
    nå luktende og stygt
    vises morkende og krankt.

    Når sannheter forvitrer
    da bunnløst vokser tvilen
    du famler rundt inni deg selv
    og krabber tunge milen
    i sølen etter det som var
    og kjenner livet knake
    du roper etter gode svar
    men ekkoet spør tilbake.

    Men solens lys er også ditt
    og mørketid går over
    for hjertet slipper stråler inn
    og vekker håp som sover
    i svarte gjørma så du hører
    grønne spirers spede sang
    at ny tid ligger foran deg
    for liv fornyes gang på gang.



    Soltoppen
    14
     

  • Skrive av Soltoppen og vist 15 gonger. 

    Ikke elsk meg

    Hold meg tett men ikke for hardt,
    selv om det ville føles bra.
    Og se på meg, men ikke se inn,
    du vil bare angre deg da.
    For holdes jeg hardt vil jeg brenne opp
    og flammen fortærer deg.
    Og ser du her inn, faller du dypt
    og slukes av mørket i meg.



    Soltoppen
    15
     

  • Skrive av Soltoppen og vist 20 gonger. 

    Møte med draugen


    Jeg må ikke dovne hen her jeg er,
    falle i rutinens berusende makt,
    Tilfreds med meg selv og mål jeg har nådd
    som om livets kake er ferdig bakt.

    Jeg vil lage meg en spennende rett
    Med ingredienser jeg slett ikke kjenner.
    Jages av frykten for nederlag.
    men henrykt av smaken på livet som hender.

    Jeg vil ruskes opp i rot og topp,
    forstå livet på helt nytt vis.
    Ut av det vante og inn i meg selv,
    ta rundreisen der, selv om det har sin pris.

    Jeg vil bytte ut jobb og tørre å prøve
    om dagdrømmerier kan bli sanne.
    Jakte draugen i meg og la han få vite;
    det er jeg som bestemmer i dette vannet

    Jeg vil åpne mitt hjertes ukjente stengsler,
    føle meg sårbar og være meg nær.
    Jeg vil elske og elskes, forlates og sørge,
    le all min latter og kjenne jeg er!



    Soltoppen
    20
     

  • Skrive av Soltoppen og vist 11 gonger. 

    Spøkelseshuset


    Hvordan kan jeg tåle så inderlig vel
    å aldri gi tid til å kjenne meg selv?
    Alltid her ute og aldri gå inn
    til alt det som rører seg dypt i mitt sinn.
    Jo, fordi jeg er redd for det jeg vil se,
    et spøkelseshus som snur alt opp ned,
    der skapdører åpnes og lik faller ut,
    der minnene vasker med hardeste lut.
    Så jeg blir nøyaktig her hvor jeg er
    uten å ruske i alt det der.
    Spøkelseshuset er nå uten dør,
    og solen her varmer som aldri før.



    Soltoppen
    11
     

  • Skrive av Soltoppen og vist 13 gonger. 

    Til vinternatt


    Jeg landet i deg,
    med kropp og sinn,
    så mykt, så underlig,
    forsvarsløs og ventende,
    når du kledde av meg,
    gard og rustning,
    ulltøy og silke,
    hud og motstand.
    Lag, for lag,
    hvisket mitt navn
    og fortryllende ord.
    Men været, det snudde
    her ligger jeg nå
    kald og hutrende
    under din dype snø.
    Med hjerte i flamme
    hudløs og sår
    så mørkt, så svart,
    blør ut min kjærlighet,
    Rød og varm
    mot din hvite frost.



    Soltoppen
    13
     

  • Skrive av Ken Yngve Kristiansen og vist 24 gonger. 

    Sjelefred

    Jeg ser deg ved bålet
    om hytta du elsket.
    Du fortalte oss alltid: «Husk.
    Husk dette sted som vil gi dere sjelefred.»

    Alle turene ned til vannet,
    hvor frodig ørreten vaket.
    I vannets refleksjon var hytta,
    som du stolt satt på post for.
    Det byggverk som verken
    soldater med appetitt for flammer kunne ta.

    Ditt ord for oss var så viktig:
    «Jeg kan ikke lære dere alt,
    men vise vei til det sted hvor deres sjel finner fred.»

    En staket stund i naturens vugge,
    der fuglenes sang løfter all tyngde,
    og legger igjen et spor i sinnet –
    en tanke som ikke forsvinner.

    Nå når vi står ved din stein
    og minnes et liv som våre hjerter verger der inne,
    så hvisker vinden bærende ord:
    «Om dere glemmer det meste jeg sa,
    så husk det sted som gir dere sjelefred.»



    Ken Yngve Kristiansen
    24
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 16 gonger. 

    Til kråka og spissmusa

    Til kråka og spissmusa
    i hvit kassebil,
    som så iherdig
    beskar en hekk i Holtegata
    vis-à-vis Uranienborg skole
    forrige tirsdag:

    Det ligger fortsatt mye avkapp
    på fortauet utenfor hekken

    Det som havnet på innsiden
    ser jeg
    dere har ryddet opp





  • Skrive av hawktalk og vist 25 gonger. 

    En dag i oktober


    Søndagen
    spiller med sordin
    togene går lydløse

    som en av få
    ute i gatene en
    tidlig morgen går
    jeg til

    Narvesen for
    en helgeavis men
    de har sluttet å selge
    aviser

    jeg
    fanger ord fra
    luft og løvfall

    kaiene
    flokker seg på
    gress og hustak
    hvor kommer de fra?

    på
    kirkegården faller
    en skrå høstsol på
    gravstøttene og kaster
    skygge på baksidene

    lys og mørke
    over de frafalne
    en dobbelthet kler
    steinene




    hawktalk
    25
     

  • Skrive av Fjordkatt og vist 24 gonger. 

    Sommerfrokost på en veranda ved havet

    jeg ville ikke at du skulle se meg
    naken

    nå vet du

    at jeg løper avgårde
    fra alvoret




  • Skrive av Ken Yngve Kristiansen og vist 29 gonger. 

    Mitt Ikaros


    Hva om morgendagen aldri kommer og jeg stille svinner hen?
    Husker du meg for mitt smil og min glede,
    eller minnes du den arge og vrengte vrede?

    Jeg mente aldri å fly så nært sola,
    men jeg brente meg hver eneste gang.
    Igjen satt jeg med et sinn brent i evig stein.
    Min kjæreste lys her i verden,
    alt jeg ville var å løfte deg mot skyene,
    men i stedet så du meg falle.
    Jeg så dine desperate tårer.
    Modig lot du dem renne ned et kinn
    som bar år som aldri var dine.

    Men i et stille sekund i tiden
    så vet jeg at min natt vil sette deg fri.
    Min kjære, kjære lille,
    det var virkelig ikke dette jeg ville.
    Men når kroppen sakte stilner,
    så hjelper ikke all verdens vilje.

    Mitt lille barn, bær mitt vitne
    om en dans med solen som jeg aldri kunne vinne,
    men dog i sannhet, vel vitnet.

    Når du i livet skal vandre på denne skolevei,
    vit at i vindens sus vil du merke eimen av meg.
    Det vi i hjertet elsker, glemmes ei,
    så hør vindsuget rumle:
    – Jeg vil alltid elske deg …



    Ken Yngve Kristiansen
    29
     

  • Skrive av Lyrica Norvegia og vist 31 gonger. 

    Innsikter fra en benk

    -

    det fins dager
    der utsikten kommer
    på vrangen
    uten å vite det selv

    der tyngden i kroppen
    forsinker
    ikke bare skrittene
    men livet i seg selv

    jeg tenker tanker
    om hva livet er for meg
    om hvor jeg er på vei

    ser unge gutter og jenter
    på livet
    uten tanke på annet
    enn nå

    der enkelte snubler
    og får aldri mer
    enn nå

    litt liv i en lufttett boble
    på bunnen av en sjø

    hva ville jeg ikke ha gitt
    for at hver og en fikk
    mer

    så ville jeg leve fint med
    bare å være tanta til Emilie
    selv om det høres
    fremmed og østlandsk ut

    selv på en benk
    i Kongens København

    -





  • Skrive av saraswati og vist 28 gonger. 

    Mjaueord

    å holde ut
    tomheten i
    et skall som
    var et hjem da

    han trofast
    satt ved
    frokostbordet i håp
    om en ostebit

    hoppet opp
    på fanget og
    malte varme og ro
    inn i folka sine

    snakket om
    fisk og forlangte
    full oppmerksomhet
    midt i pc-tastaturet

    malte sølepotemalerier
    på verandadørens
    vindusflate når vi glemte
    å skru av regnværet

    fant sin
    selvfølgelige plass
    midt i mellom
    i sofaen og sengen

    satt bamse og
    ga labb for
    ekstra service og
    faket underdanighet

    å lide takknemlig
    over at beste pusen
    i verden ikke
    lider mer

    (TOTORO ✝️ 2.oktober-26
    17,5 menneskeår, 80+ katteår)



    28
     

  • Skrive av Trond Aas Henriksen og vist 33 gonger. 

    Hvaler tredje oktober

    krabbe - sier du
    hummer - sier jeg så
    må den være
    ti- tolv centimeter fra øya
    til bakre del av ryggskjoldet
    uten rogn og

    så står vi der i bølger
    høye som hus med
    nordavind midt i mot
    trekker og drar
    mumler en bønn mellom
    regnskyll og nærmeste øy

    og det er hummerfiske
    og det er svensktoppar
    og det er tre glade gubber
    og et kjøleskap stappfullt av
    halleluja -



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Trond Aas Henriksen
    33
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 18 gonger. 

    Bekken sildrar

    høyrer bekken sildre
    ut av svarte fjellet
    kjenner lyden lindre
    eit sinn ute av takt
    smerten vert mykje mindre
    gløymer alt det vonde
    alle dei harde orda
    som har vorte sagt

    regnet har fyllt på
    med mengder iskaldt vatn
    dette er ganske greit å forstå
    bekken gjer at trykket minkar
    snart renn ikkje bekken lenger
    tida vil sakte tørke vatnet ut
    men du har lagra lyden i hjartet
    som eit ekko av fuglevenger



    Sølvin Refvik
    18
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg