[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå hausten 2017 intervjuar Klassekampens laurdagsbilag Bokmagasinet månadens poet, og månadens dikt blir prenta i spalta Poetisk praksis. Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Petter og vist 5 gonger. 

    Var dette sjansen som kom og gjekk

    Det kostar for mykje
    kjennest for kleint
    å stå heilt åleine i ein boikott
    trur me heller ber dei aktuelle snu

    det er mykje å tapa
    me er jo so små her nord
    kven ville bry seg om me demonstrar
    nei, me får protestera litt forsiktigt

    fotballens vakre framtoning vert utfordra
    av ufatteleg griske menn utan interesse
    for fotballens styrke for å sameina
    ulike kultursr og folk ulike som meg og deg







  • Skrive av Kime blå og vist 12 gonger. 

    Symfoni

    En nattsvart gatelangs vandrer
    er på vei hjem
    til takten av sine sikre skritt
    under suset av de gule gasslampene
    og en sølete blå måne
    funkler det fuktige asfaltkornet
    spirer i hans lyse sinn

    Det er indigonatt
    det er de industrielle lyders natt
    maskinmestrenes og smedenes
    sang fra amboltene
    tannhjulenes klirr og hvislingen fra ventilene
    tikkingen fra urene
    monotonenes og dronenes kraft
    prosesseres og foredles
    i hans metronome notehode

    Det er de lange frakkenes
    og diskrete bukkenes natt
    med mumling på de mørke hjørnene
    han har et ansikt
    han skjuler sitt smil og løfter høflig sin hatt
    hans blikk er blått og åpent
    gransker bakgatene og passasjene
    hjallingen og subbingen fra sålene
    trikkeslingringen og klemtene fra tårnene
    springvannet og fontenenes plask
    det er de lune larmenes natt

    Hans føtter søker stemmesurringen
    suset fra dørene
    i stredene
    den duse skyggedansen i de røde rutene
    klirringen fra glassene og bassrøstenes host
    den steppende trengselen og luftige latteren
    sukkene og sonarene
    de daskende hendene på de utspente skinnene
    springdansernes og akusternes kast
    bruddstykkene
    vibbene i nakkehårene
    nærer hans frie fugefantasi
    det er akkordenes og modulenes natt

    Det er en lummer natt
    han savner sitt hjemland
    men det er en vennlig avstand
    han slår et slag om de blåsende bryggene
    værer rumlingen i de forlatte plankene
    han stanser og stopper sin pipe
    i saltdrivet under en skitten himmel
    fylles hans muslingører
    av vindrossenes og flapringens frekvenser
    de knirkende tauene og kjølenes skvalping
    han lytter til dryppene på bølgeblikkene
    støtene i de barmhjertige dråpenes plask
    det er de trøstende trompetenes
    og snudde sinnenes natt

    Han har et kvistværelse
    han har en vindeltrapp
    han tar sats og klyver opp i sitt duse kammer
    hans kiste rommer en skalaskatt
    han tar ivrig sin penn
    han setter strek i natt
    gir lyd til papirets fiberdybde
    det er de tolv toners natt

    Han åpner sitt lille vindu
    skuer langs universets bue
    griper sin fiolin
    i skimmeret lyder hymnen
    fra kvist til kjeller



    12
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 13 gonger. 

    Hvite skyer og flygelbredde

    Noen ganger våkner jeg
    av at tankene mine sitter ved et stort flygel
    og spiller Nuvole Bianche.
    Fingrene mine kan trykket og timingen
    på de hvite og svarte tangentene utenat.
    Og øynene mine vet hvordan
    morgentåka i lavlandet letter
    fra skog og hveteåkre.

    Den unge rådyrbukken som bor midt mellom stjernene oppe på kammen kneiser og drar
    hele himmelen etter seg med geviret.
    Som en stille gest for at jeg kikker ut vinduet
    jeg har fått utdelt til verden.
    Da jeg var liten våknet jeg av mareritt.
    Jeg lå i det øverste trappetrinnet og rullet
    ned til bunnen. Der ventet ulven, og jeg løp.

    På stedet hvil. Siden har jeg forsøkt løpe
    med spenst i hvert steg jeg tar.
    Forsøkt å holde meg i bevegelse.
    Forsøkt holde drømmene mine lett
    i den ene hånden. Vektet dem
    med virkeligheten i den andre.
    Jeg har lært meg å strebe etter takknemlighet
    og tilstedeværelse. Lært å velge

    oppmerksomhet fremfor penger og gull.
    Noen ganger våkner jeg av et stort hvitt lys
    i rommet, som finner en ukjent vei
    gjennom villnisalleene inni meg.
    Andre ganger vekkes jeg av små dugg
    som nesten umerkelig fester seg
    i de skjøre spindelveva natten meisler hvileperspektivene mine med.

    Jeg vet hvordan det er å ligge tett inntil
    en varm rygg hele natten. Jeg vet hvordan
    det er å være alene ute på svarte hav.
    Hvor kald en seng kan bli på bare én vinter.
    Jeg har tenkt at alt handler om tanker.
    Og jeg har tenkt at de store tankene
    allerede er tenkt. Av store navn.
    Men ennå finnes mange små verdt å tenke.
     
    Verdt å våkne av. Verdt å si høyt.
    Verdt å kjempe for.
    En gang tenkte jeg på hvordan kontrabassen
    får fiolinen og celloen til å skinne.
    Siden har jeg blitt flinkere
    til å legge merke til alle
    kontrabassmenneskene
    jeg er så heldig å kjenne.

    Oppe på hogsten står grunneierens
    rustne traktor for sjette året på rad.
    Min erfaring med traktorer gjør
    at den aldri er stille
    selv om den står i knusende ro.
    En vindløs augustkveld for ti år siden,
    forsøkte jeg finne ut om vannet duver
    ørlite grann lenger opp på leggen

    når to svaner lander femti meter unna.
    Og når jeg vil til nye høyder raskere
    enn jeg kan pakke en skikkelig tursekk
    minner jeg meg selv på hastigheten i hvite skyer og hvordan flygelets bredde overgår mitt vingespenn. Hvordan fleksibiliteten i rygg og bekken er avgjørende for hvor følsomt
    jeg spiller tonene i begge ender av skalaen.

    Jeg har tenkt at til og med rådyr med stjernehimler i geviret bedømmer distanser
    bedre enn meg. Og at det meste av det jeg gjør, tenker, skriver eller spiller, i beste fall er til nytte
    for meg selv. Men at alle de største komposisjonene også startet
    med en liten tone inni et menneskehode.
    Jeg tenker akkurat nå

    at alt ser nærmere ut
    på avstand

    men at alt øynene stadig ser mot
    er nære nok

    til å nås




    (Noen ganger våkner jeg av

    at sistetrofene i dikt

    jeg skriver gjerder seg inn

    med parentes og lager

    mellomrom mellom

    setningene)



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av Zarathustra og vist 4 gonger. 

    Sort hvitt

    I
    en
    støvet eske
    full av
    sort hvitt
    bilder
    dukket
    det opp
    en hel
    verden av
    detaljer
    nyanser
    personlighet
    mystikk

    en glemt
    verden
    kvalt av
    forstyrrende
    farger



    4
     

  • Skrive av oddbjørn aardalen og vist 23 gonger. 

    Lengt (r)

    Tynn honningbluse. Shorts av vind. Berføtt over mjuke moserabbar. Skogen si hud mot hennar.

    Den store aska på tunet ser alt. Teier ei vise om lengt.



    oddbjørn aardalen
    23
     

  • Skrive av Vidar Kolås og vist 24 gonger. 

    Forleden dag snublet jeg i en bokstavfelle

    en slu P
    strammet løkken
    om min strue

    forestill deg ule
    isse
    eller

    du må til legen og sjekke
    din rostata

    nok om det
    jeg er fri

    og Pissestrålen
    helt Perfekt




    Vidar Kolås
    24
     

  • Skrive av Onyx og vist 18 gonger. 

    Eit svartkvitt flugesnapparpar har flytta inn

    vi som har sendt dei av garde
    har oppreidde senger i kvart ledige rom
    skulle dei berre komme forbi
    i starten var det eitt
    no er det snart tre
    lukta av klede som har hengt ute
    spreier seg i huset
    frå kjeller til loft
    eg trykker ansiktet mitt inn i ei pute
    held inne
    held ut




  • Skrive av Kaelva og vist 14 gonger. 

    Hopp

    du er helt lik deg
    du og
    det må være 30 år siden
    ja, du hoppet jo så høyt
    spensten ja
    og du, du ser helt lik ut du og med
    langt lavere hopp, selvfølgelig
    ja, det er sant

    og det er din kone
    ja
    og der er din
    ja

    filmen var om demens
    jaså
    gripende







    14
     

  • Skrive av ragnarl og vist 8 gonger. 

    aleine

    bak trea der ingen er
    på steinen for evigheita
    vatnet smilar i augene dine
    skogen breier vengjene sine
    akkurat no er du

    trygg



    8
     

  • Skrive av tormin og vist 19 gonger. 

    det er funnet spor av sånne som meg i en hule

    ute i sjøkanten her

    nyere forskning slår fast
    at vi ikke har utviklet oss

    spesielt mye



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av nick olga og vist 11 gonger. 

    for alltid er aldri langt unna(r)




    du kunne sitte å se på den lysende
    jenta i vinduet
    i årevis

    vi kan ikke leve
    av lyset, alene
    sa hun, en dag

    og fortalte deg om å blåse ut
    umulig å vite hvor
    bare at det er dit vi alle skal

    i det fjerne åpner hun ei dør
    som lukker alle andre
    nærmere kommer du ikke




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    nick olga
    11
     

  • Skrive av tormin og vist 10 gonger. 

    jeg spiser fuglene jeg mater til middag

    ikke alle naturligvis

    men et par ringduer iblant
    to unge kråker på grillen
    og fire trost i tacoen

    det er gi og ta her ute
    men jeg rører aldri

    en rødstrupe




  • Skrive av Anita Helgeland og vist 12 gonger. 

    Omvend Jolene

    Det var omvend Jolene
    I´m begging of you please
    utan don´t

    Har eg snytt henne for eit
    ikkje
    for kampen
    laurbæra

    Om ho teiknar raude horn
    i panna på meg
    på dei gamle familiebileta

    ein sopelime mellom
    føtene

    I det du endeleg
    feller ei tåre

    kan ho då slikke den av
    som om det likevel var

    ein rest av sjokolade
    igjen på papiret?



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Anita Helgeland
    12
     

  • Skrive av nick ola og vist 13 gonger. 

    det eneste som gjenstår er borte

    det ligger en løvetann på bordet
    foran deg, og det slår
    deg at tårene på gulvet
    er bare barnet

    de ser på deg med sine
    knuste hender
    du setter dem sammen
    til en vase

    klokka på veggen slår to slag
    det ene for borte
    det andre for vet ikke
    og jeg spurte deg

    om hvor lenge
    var igjen
    men borte var alt
    i din hånd







    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    nick ola
    13
     

  • Skrive av ragnarl og vist 11 gonger. 

    inferno

    om du kunne lese mine
    tanker
    hvem jeg kler av hver
    dag
    at jeg bare ser på
    brystene
    men jeg er ikke så redd for
    døden
    som om jeg skulle gå tom for
    penger
    og jeg tenker på mitt neste svar når du
    snakker
    sexen kan vare over et kvarter for min
    del
    om du kunne lese mine
    tanker
    ville vi kunne gå til helvete

    sammen





    11
     

  • Skrive av tormin og vist 24 gonger. 

    folk i min slekt har hatt en lei tendens til å dø

    de sluttet til slutt å dø av sult
    da de barnevandret østover
    begynte de å forlise med seilskuter
    rederne hadde forsikret
    og falle ut av små fiskebåter
    de eide en halv part i selv
    mens de slet for koner og barn
    konene giftet seg om igjen og om igjen
    med iherdige menn som druknet igjen og igjen
    senere giftet kvinnene seg med menn
    som døde av løsemidler i plastbåtindustrien
    som gjorde noen få andre menn rike
    nå gifter kvinnene i min slekt seg
    med byråkrater
    og hvordan det går med oss
    med stress og blodtrykk
    følger snart i diktets
    del 2



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av Stig ikke inn i himmelen og vist 16 gonger. 

    Bare en bok

    Boka fant jeg igjen på loftet
    Biblioteket ble stengt for 15 år sida
    da kommunen rasjonaliserte
    og bibliotekaren døde
    Alle de orda som ble liggende
    mellom permer og på lepper
    Og lånekortet på side 10
    Blokkbokstavene mine
    og hennes signatur,
    jeg kom aldri lengre
    ikke med henne
    og ikke med boka
    Ironisk nok står navnet hennes
    feilstavet på gravstienen
    Og det siste ordet på side 10 er; usagt.



    Stig ikke inn i himmelen
    16
     

  • Skrive av solemelisa og vist 28 gonger. 

    Ikkje føl så sterkt

    Ikkje snakk så mykje
    om han

    ikkje skriv om hjartet
    ditt som har skifta rytme,
    om at fargen på blodet
    som renn frå årane
    gjennom det er svart

    ikkje føl så sterkt

    Sa dei som ikkje hadde mista.

    Dei visste så godt.

    Eg tenker tanka
    ikkje nokon andre veit om
    mens eg smila




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    solemelisa
    28
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 7 gonger. 

    La det bli

    en torso
    Franz Schubert
    den ufullendte



    Aasensteen
    7
     

  • Skrive av liten musling og vist 12 gonger. 

    (Med eitt fann eg meg sjølv)

    Med eitt fann eg
    meg sjølv gåande
    på gammal brustein
    Husa sto tett
    Lydane var mange
    og framande
    Luktene var mange
    og framande
    Frå vindauge til vindauge
    hang reine klede
    til tørk

    Over snorene eit gløtt
    av open himmel
    Under snorene,
    skuldra di ved skuldra mi

    Vi lyfta føtene på likt
    og landa på likt, utan tankar
    for Piazza Navona
    der framme
    og alle fuglane





    liten musling
    12
     

  • Skrive av liten musling og vist 9 gonger. 

    (Ho begynner å likne eit hus) - rev 2

    Ho begynner å likne eit hus,
    denne kvinna, ho begynner å likne
    eit hus i en skog, eit hus
    med treull i veggane, treull pustar
    Det er på tide med rom
    for grøne lier og gneis og granitt,
    rom for flaumstore elver som stig
    og søkk og stig, rom for å sitte og stirre
    ned i ei attrenne, rom for bål
    som brenn og sloknar og blir tent på nytt,
    ein dag mørk ulmande røyk,
    neste dag leikande kvit som skyene
    over Lendfjellet, flikar av høgblått
    mellom tretoppane. Hysj! Høyr kvitringa!
    Det er på tide å tåle å lye
    Det er på tide å tørre å tru
     



    liten musling
    9
     

  • Skrive av Kaelva og vist 22 gonger. 

    Å!

    En dag i trebåten
    vannspeilet mørkt og blankt
    kommer regnet plutselig nedenfra og opp

    vi flyr med sprellende sild og
    langsomme hegrer
    mellom fjellenes grønne klangvegger



    22
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 11 gonger. 

    Haiku

    åpner skapdør
    Pride
    farger hånden



    Aasensteen
    11
     

  • Skrive av oddbjørn aardalen og vist 17 gonger. 

    Vakne (r)

    Vakne i eit reiknestykke
    høyre regnet
    mot soveromsvindauget

    eg har ingen fasit
    frukostsalen er to trapper ned
    eg skal tinge speilegg steikt
    på begge sider av ho som kryp inn
    i smilehola når augo våre møtast



    oddbjørn aardalen
    17
     

  • Skrive av nick olga og vist 14 gonger. 

    avlysning


     

    hun lakkerer neglene sine
    med leppestiften, sier ingenting
    fjerner et siste ord
    fra leppene
    med neglelakkfjerneren

    kaster håret bakover
    i tiden, lyden av
    en bok som lukkes, raske
    vingeslag, ellers stille

    hun tenker at å dø
    er ikke gjort over natta
    og tenker på sin mor, som engang sa
    noen ganger tar det like lang tid å dø, som å leve

    en måne speiler seg i et hull i jorda, tapper årene sakte, for lys




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    nick olga
    14
     

  • Skrive av jonr og vist 16 gonger. 

    Side om side med Joe

    Dagen før jeg skulle i sesjon
    satt jeg på verandaen i nordavind med pappa
    treløse sletter langt foran oss
    Det var en skog der tidligere men måneder før
    hadde han bestemt seg for å brenne den ned
    ville den skulle
    ligne på ørkenen
    i Afghanistan
    mest mulig

    Han fortalte meg:

    "Den beste tiden i livet mitt var
    der nede
    Side om side med Joe
    Når jeg lagde hull i
    tørklehoder"

    "Lov meg sønn,
    om du drar dit: Ta meg med i tankene dine.
    Send meg et foto av sønderbombete byer
    Panikken i hedningene
    Og Joe i full rustning
    med eksploderende biceps"

    Jeg lovte han.
    Dagen etterpå, signerte jeg pascifist-erklæringen
    og jobbet i barnehage
    sørpå.
    Jeg googlet fotoer av krigssoner
    Sendte dem til Pappa
    en gang iblant.
    Han hilste meg fra Mamma som
    sa jeg måtte
    passe på meg selv der nede.
    Pappa brukte å legge til:

    "La Joe passe på deg, gutten min" .

    Etter hvert sluttet jeg å sende foto.
    Sluttet å ringe.
    Forfattet et brev fra det Norske forsvaret, som begynte med:

    "Det er med stor sorg at vi må meddelere dere at"







  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 85 gonger. 

    Songtekst-leksjon 2

    Dette skal handla om den siste singelen som Randi Tytingvåg Trio har slept, «Trøystevise». Randi syng rett nok duett med Bjørn Eidsvåg, men songen er ført og fremst svært personleg for henne. Med hennar eigne ord:

    "I juli ble det oppdaget en stor svulst som lå og trykket på hørsels-og balansenerven min. Den var godartet, men operasjonen jeg måtte gjennom innebar risiko for tap av hørsel, lammelser i ansiktet og dårlig balanse. Det så mørkt ut for artistkarrieren."

    Ho var lenge ganske tilbakehalden med informasjonar til andre om dette, men ho delte sine bekymringar med meg. Ikkje minst kunne eg kjenna meg att i den engstinga ho gav uttrykk for då det nærma seg tida for operasjon ved Haukeland sjukehus. Redsla ho uttrykte handla ikkje minst om den kjensla ein har av å vera så makteslaust aleine når ein vert trilla inn på operasjonsbordet og lagt i narkose. Den kjende eg at eg vart minna på, og eg skulle så gjerne ha sagt henne nokre trøystande ord. Det var eigentleg ganske underleg at eg kom til å tenkja på nokre ord frå eit dikt i samling «På terskelen til morgonhuset»:
    «Smil til meg mose». Men eg hadde lese svært mykje om mose i tida som gjekk føre dette. Så kanskje var det noko med dette, at eg hadde lært å sjå på mosane som nokre stillferdige vesen som er overalt, som lever tett saman med andre vekstar og som tilpassar seg alle slags ulike miljø og endringar i tilhøve på ein effektiv måte.
    I alle fall vart det til at eg fann fram dette diktet, og det fekk lov å vera inspirasjonskjelda til det som vart teksten til «Trøystevise». Eg har i det heile aldri vore redd for gjenbruk av tekstar eller fragment av tekstar. I ein annan samanheng, der eg laga ein utstilling med skulpturdikt og diktskulpturar saman med min bror, Gunnar, på det store utstillingsanlegget Hå Gamle Prestegard, nytta eg brokkar og delar av alt eksisterande dikt på mange av dei skulpturelle objekta der tekstar inngjekk.
    Her under er begge dei to tekstane, først diktet og så songteksten. Alle som har høyrt og lese song-lyrics veit at ein av dei store skilnadane mellom desse og andre dikt, er at songtekstane kan innehalde veldig mykje repetisjon. Så er det òg slik at den teksten alltid vert til i eit samarbeid, der Randi sin dialekt har stor innverknad på det som vert den endelege versjonen. Diktet i boka har eg heile kontrollen over sjølv, og det gir stor fridom til sprang og det å følgje den poetiske intuisjonen. Songteksten må tilpassast og uttrykket må arbeidast med til vokalisten sjølv eig den og får eit naturleg forhold til å framføra den. Men her kan de sjå kva som har blitt med vidare av inspirasjonskjelda. Å halda rundt er eigentleg, slik eg ser det, den optimale forma for trøyst. Ordlaus og god. Så difor nytta eg den i refrenget. Å verta halden om med alt ein er, er nesten som ei skildring av nåde. I alle fall av forbarming og trøyst. Å halda rundt alt som kan skje, vel, det er som ei bøn: Måtte alt gå godt.

                                 SMIL

               Smil til meg
                          mose
                                    Grøne milde
                                    hestekveld
             seinsommar
           varme brune
                                    smil til meg
                                    lepper
                smale lune
                    smilebåt
                                    vatn av natt
                                    vind av lått
      segl av demring
                            smil
                                    til meg morgon
                                    blå
                              sol
                              inn
                                    denne kvite
                                    vinduskant
                          klare
                            glas
                                    klare
                                    minne
                              om
                                     smil
                                 til
                                     meg


    **

    TRØSTEVISE

    Smil te meg, mose
    Grønne, milde hestekveld
    Dagen e på hell
    Smil til meg, alligavel
     
    Hold rundt meg
    Hold rundt alt eg e
    Hold rundt meg
    Hold meg i alt som kan skje

    Smil te meg, morgen
    Smale, lune smilebåt
    Himmelblå demring
    Vil du ta imot min stille gråt

    Hold rundt meg
    Hold rundt alt eg e
    Hold rundt meg
    Hold meg i alt som kan skje

    Smil te meg, mose
    Grønne, milde hestekveld
    Dagen e på hell
    Smil til meg, alligave

    ***

    helge tl
     



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av jonr og vist 12 gonger. 

    Sommeren jeg begynte å kle meg i bare svart

    Mamma lagde multe-is - te
    hver eneste dag
    Sommeren himmelen falt

    Ned

    Glass etter glass ble satt
    på den grønske-infiserte bjørkestubben
    som sto ved føttene mine
    Jeg sa aldri takk,
    Satt ikledd svart på klappstolen min
    gjennom hele tredve-graders-juli.
    Elsket multer - elsket masse rart- uker tidligere.

    Mamma håpte jeg skulle ta sukkeret til meg
    Utbalansere det bitre
    Jeg håpte hun og alle andre skulle kle seg i svart
    for litt til
    Mente det ikke holdte med
    bare den dagen

    Jeg var et
    ekjelett med ansiktsmimikk
    Og et reservoar av kuttende replikker

    Tilslutt måtte alle gi opp
    La meg sitte
    der ute

    Glassene ble stående
    Overfylte,
    fluene dansende langs den seige sukkerranden
    Jeg stirret på dem, gjennom sommeren
    På akrobatiske kurtiserings-manøvre
    på kveldstid
    På familiene som vokste fram
    spist opp av
    edderkoppene
    som bodde i
    grønsken i bjørkestubben










    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av kr. åkerøy og vist 12 gonger. 

    Der borte


    dagen synker
    ned i ei
    bøtte av jord

    ved enden av en pekefinger
    sitter duene uten farge
    og nipper til restene av dagslyset

    de stivfrosne skjortene på snora
    ligner hvite flagg
    på en skyttergrav

    jeg trykker på alle knappene
    bytter skjorte, for jeg veit at
    et sted finnes det en annen

    verden
    som oss
    en reise til vi

    kommer til et enormt
    blått
    borte

    den ene dua letter
    en etter blir de sittende
    uten å komme tilbake




    kr. åkerøy
    12
     

  • Skrive av kr. åkerøy og vist 12 gonger. 

    skyer

    de korte årene
    i den bunnløse balja

    som rodde rundt
    i ring

    de skjøre
    såpeboblene

    som bare kunne puste
    under vann

    noen har lagt en himmel
    over kirketaket

    en hare hopper i åkeren
    korn hopper i åkeren

    regn kommer
    av å så









    kr. åkerøy
    12
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg