kroppens bro
gjennom byen
holder bare luften
som blåser
noe av meg
under huden ligger en dirring
en svak strøm, som om jeg er
spent ut
mellom to punkter
jeg ikke kan se
hver bevegelse forskyver
noe som ikke har navn
vevet strammer seg
i det skjulte
luften rundt meg skifter
og den samme vibrasjonen
følger hver minste bevegelse
et press i det myke
en nesten-smerte
som ikke gjør vondt
og får meg til å lytte
jeg går videre med armene foran meg
gjennom byen
festet til noe
som ennå ikke har skjedd
