I
Fullmåne uten regn
Mamma med bøyd hode
over kjøkkenbordet.
Den hvite servietten gjennomtrukket.
Også utenfor drypper det.
Ned på den brune bordflata.
Drypper og drypper. Små dråpeøyer.
Borneo og Java? Japan!
Hvor mye gråt finnes det inni mamma?
Like mye gråt som kjærlighet?
Jeg stryker henne over skulderen,
sier at jeg liker best
når ansiktet hennes
er fullmåne
uten regn
II
Sommerfuglmunn
I andre etasje ligger pappa i senga
og holder rundt puta.
Jeg løper opp trappa
og legger meg ved siden av ham.
Kjemmer det lange håret hans med fingrene
slik han vanligvis kjemmer mitt.
Jeg gjør munnen om
til en sommerfugl
lar den fly helt inntil øret hans,
pappa, ikke gråt
hvisker den
III
Brev
Broren min sitter ved skrivepulten
på rommet sitt.
Han har skrevet et brev.
I alle fall ser det ut som et brev
fra her jeg står midt i lyset
i døråpningen.
Han putter det i en konvolutt
og lar tunga gli langs kanten.
Han putter blyanten i munnen
og gnir seg i øynene.
Jeg spør om han vil ut
og spille fotball.
Han bøyer seg over pulten
og skriver videre på et annet ark.
Jeg tar ballen ned fra hylla
og spretter den i bakken.
Han skvetter til,
kikker på meg med strenge øyne
og legger den bestemt opp igjen,
med to bøker foran
IV
Samtale
Jeg sitter i den grønne ørelappstolen i stua. Mamma snakker med læreren min
i telefonen på kjøkkenet.
Mamma snakker lavmælt. Læreren høyt.
De avtaler et møte neste uke.
Jeg lurer på hva de skal snakke om?
Meg?
V
Leirklump med riller
Pappa går ut døra.
Han går nedover veien mot butikken,
leier tomheten i handa slik
han vanligvis leier meg.
Han har på seg det oransje skjerfet.
Jeg sitter ved det store vinduet
i andre etasje, og ser hvordan han blir til
en liten prikk som forsvinner
inn bak bensinstasjonen.
Jeg tenker på ansiktet hans.
Det varme, levende ansiktet
som plutselig er blitt
en herdet leirklump
noen har skåret riller i med kniv
VI
Kongleslipp
Mamma drar tidlig.
Fra rommet mitt hører jeg henne snakke
med pappa før hun reiser.
Broren min løper ned trappa,
spør hvor hun skal?
Pappa svarer rolig,
som lyden av en sommermorgen i skogen,
stutte kongleslipp
mot barnålsmark,
stille rasling bak en einebærbusk,
uten at hva han sier
kommer fram.
Jeg vil stå opp.
Jeg vil stå opp
VII
Tåkekropp
Jeg står i døråpningen
mellom entreen og den nye stua.
Katten betrakter meg lenge
før den forsøker
gni seg inntil benet mitt.
Stopper opp, kikker mot ansiktet mitt
som om jeg var luft
i forandring
VIII
Det jævligste i verden
Tante og onkel har vært her hver dag
denne uka. Tante sitter i sofaen
og rister på hodet,
holder rundt mor innimellom.
Onkel sitter ved bordet og tar små slurker
av kaffekoppen. Krymper munnen sammen
til et lite kyss, før han setter leppene forsiktig
mot porselenskanten, svelger og sier det
er mye jævlig i denne verden
men dette må være det jævligste.
Den første gangen trodde jeg han mente kaffen, men så fylte han opp enda en kopp
IX
Ukjent mann
Det var en ukjent mann her i forgårs.
Jeg våknet brått og hørte en stemme
jeg ikke dro kjensel på.
Jeg gikk ned og hilste,
men han var for opptatt av å snakke
med mamma, og spise kjeks, til å ense meg.
Han kvakk til så smulene danset
nedover skjorta, da jeg lukket igjen
baderomsdøra.
Gjennomtrekken igjen!
hørte jeg mamma beklage
X
Kvinnekroppvaser og fargerike møbler
Vi reiste til et stort hvitt hus i går.
Det var mange blomster der.
Tulipaner og roser i vaser
som liknet kvinnekropper.
Broren min og jeg ventet ute i en stue
med lang vei opp til taket
og gamle fargerike møbler, mens
mamma og pappa var inne på et annet rom
og snakket
med en svartkledd mann uten hår.
Jeg spurte broren min hvorfor vi var her,
men han svarte ikke. Snudde seg mot den eneste
bildeløse veggen i rommet
og kastet tennisballen sin mot den
XI
Oppå dynen
Igjen våkner jeg oppå dynen.
Jeg har visst sluttet å legge meg
under den.
Jeg husker ikke lenger
at jeg la meg
kvelden i forveien
XII
Lyd bortenfor
Innimellom er det en rar lyd i øret mitt.
En lyd bortenfor
hørselen min.
Jeg løfter hånden
for å klø den vekk
men rekker aldri
helt opp
før alt blir skyete
XIII
Orgel
Jeg vet ikke hvor jeg er.
Det er mørkt.
Jeg hører stemmer langt borte.
Jeg hører gråt.
Noen taler, noen synger.
Orgel?
Jeg løftes!
XIV
Bare mamma
Mamma står ved speilet på badet.
Natta har krøpet inn i øyehulene hennes.
Øynene er halvmåner
bak tåkeslør.
Jeg stiller meg ved siden av.
Legger hånden min inn
i hennes.
Sammen står vi tause og ser
inn i speilet.
Bare hun kommer til syne
Bare hun!
Hvor er jeg? spør jeg
og klemmer hånda hennes.
Hun svarer
ikke
XV
Ingenting finnes
Det finnes ikke komma eller punktum lenger
sier mammas øyne.
Det finnes ikke setninger eller ord,
skog, fjell, vind, hav, væsker, ansikter
eller kropp!
Det finnes ikke blomster eller støv!
Ingenting finnes
sier
Mammas øyne
Sham Shae (03.02.23)