S Å N N E N E T T E R
når du vet at vinden skal øke drastisk
og strø på med storm i kastene,
så huset skal knirke og vri seg
i vinden,
trærne skal vaie og bukte seg
og du håper at de har jordet seg godt
og foldet røttene under jorda,
hånd i hånd på tvers av tresortene,
mens de holder pusten
og håper i takt med deg;
At de ikke velter eller
knekker i denne stormen heller,
men kakker forsiktig på takvinduet,
forhåpentligvis uten å danse uanstendig samba med stormen,
og uten å snuble og treffe taket ditt med et brak midt i iveren,
midt på natten,
så strømmen går,
og du må famle i mørket
for å finne lyset,
og trappa ned.
Det går nok bra, tenker du
Og om du ser ut i skumringen
kan du ense dem mot nattehimmelen
der de har stått i kanskje hundre år,
de eldste av dem.
Gamle og kloke,
og som har danset i uendelig mange vinterstormer før,
uten å snuble,
og kan både vers og refreng utenat nå.
Det skal nok gå
denne gangen og.