Byen min
heile vegen
over brottsjø og bruer
bekker og far
utan deg er berre skuggar
på veg ein stad
der inkje er
ekko døyr
og menneske gret
du er heimen
byen min
utan deg er eg heimlaus
på veg utan retning
kvar morgon kjenner eg pulsen din
kvar kveld kan eg høyre min
same takt
same røyst
vakre ornament rammar inn glasa
gårder lyser i mørkret
eg held meg fast
i tryggleiken
tida gjeng lydlaust
slik ho fer
fer eg med
du er taus
som far når han slukka lyset
kvar kveld
og då han drog
du ber fottrinn i strev og i stoltheit
medan skritta gjeng varsamt på brostein
som vørdnaden veks
veks du
me går saman
på kronglete vegar
inn og ut av tida
du er gamal no
det er eg óg
