[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 6 gonger. 

    Pengar

    Pengar
    er ikkje alt

    sa grisen. Han
    kunne ikkje

    betale slaktaren.



    Oddbjørn Aardalen
    6
     

  • Skrive av MM og vist 4 gonger. 

    u.t

    det evinnelige spørsmålet
    hva tenker du på

    jeg tenker ikke
    et dyr sitter og gnager
    i nakken

    du skulle tenkt før, sier det
    forstått at avkommet

    ikke skulle blitt igjen
    der nede i myrlandet

    med bare blod
    i kropp og sinn





    MM
    4
     

  • Skrive av ¡NMB! og vist 6 gonger. 

    Fremtiden

    Tar meg min tid
    i samfunnsøkonomi
    vet ikke alltid hva jeg skal si
    Går studie og vetke hva jeg skal bli
    kanskje bussjåfør. det er litt niche og lwk veldig fett. sh til bussjåfører

    Skrevet av NMB



    6
     

  • Skrive av ¡NMB! og vist 7 gonger. 

    Fysikk

    Mange av dere har kanskje hørt mye på musikk, men dette er mitt dikt om fysikk
    Gjennom timer så smooth som gasselen på savannen
    Er prøven nesten verdt det å drukne i dammen
    Svaret ditt er skrevet med regne lag som snitter
    Men ops, du glemte gjeldende siffer
    Du leser oppgaveteksten, vet ikke hva du skal gjøre
    Du ser til høyre og ser andre elever kaste seg ut i det uten å nøle
    Jeg angrer fortsatt på valget jeg den dag tok
    Jeg har aldri klart å sette i gang et "kok" (kokelere)
    Dette diktet er nødt til å komme til en slutt
    Noe jeg håper fysikk snart gjør også..
    Jeg er lei av vanskelige tekstoppgaver jeg må omgå
    Gi meg fri fra denne fysikken
    Så vitnemålet mitt slipper å se ut som jeg alltid skal jobbe på butikken
    Diakoni handler om å hjelpe folk i nød
    Denne fysikken fører meg nærmere min …

    Skrevet av NMB



    7
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 3 gonger. 

    Meinhardt Rolfsen (44)

    Meinhardt Rolfsen er redd
    for å bevege seg for langt
    vekk fra seg selv.
    Derfor har han pålagt seg forbud
    mot å prøve ut nye ting.

    Prins Ippa
    Paprikapotetgullkvelder og Solsidan
    Hundene
    Gullfiskene
    Opelkadett-formiddager

    har han skrevet
    med sprittusj
    på kjøleskapet
    for å minne seg selv på
    hvem han er






  • Skrive av rebato bartolomei og vist 14 gonger. 

    Fact no 1 – under overflaten:

    Blekkspruter har tre hjerter og blått blod

    Jeg tenker, er blodet deres så tungt at de
    trenger tre hjerter – eller må det tre hjerter
    til for å få blodet blått, jeg tenker på blekk-
    spruten som ekvivalenten til en forfatter;
    han må ha ét hjerte for skrivingen,
    ét for verden og ét for sin kone, eller han må
    fylle sine hjerter med blekk, alle tre, alt han investerer i verden, må han fylle med skriving, han må ha mange armer som blekkspruten,
    han må spinne sitt nett og fange dramaturgien og temaer og leseren som en edderkopp, hva han enn har hjerte sitt i, så må han fylle det med blekk;
    sitt blod, sin skriving, sin verden, det er poenget. Tenker jeg.



    rebato bartolomei
    14
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 17 gonger. 

    Salme for seljetre grodd gjennom sykkelhjul

    Eg har begynt å tenkje meir
    på livet enn døden.
    Nordlys flammer og tvillinglam blir fødte.
    Det året lokalskulen blei lagt ned
    kom det tjugeåtte nye namn
    i mammas bønnebok.

    Syng i stille morgonstundar
    og gled dykk over
    dei tette årringane
    i furukraggane
    ved Kynningsmyr.

    Sæle er almetrea,
    fruktene deire er vokalar
    i lauvskogens språk.

    Den tribeinte fjøskrakken stend
    under hallingapalen;
    om du søv med hovudet
    under puta, vaknar du som ein klode
    under ei cumulussky eit snurrande
    sekund før morgongry.



    Oddbjørn Aardalen
    17
     

  • Skrive av Grimson og vist 17 gonger. 

    Uten tittel

    Noen ganger snør det i april, synger Prince

    Ikke så rent sjeldent snør det i mai, svarer jeg

    Det snødde på 17.mai når jeg var russ.
    Det snødde på 17.mai for to år siden.
    Det snør nok på 17. mai i år.

    En kald dag, hvor vi husker
    små krystaller av minner.
    Men på 17. mai daler
    de aldri behagelig ned.
    De er tunge, og kommer
    sidelengs, kastet i fjeset
    på oss. Husk! Husk! Husk!
    roper de, i det de klasker
    i ansiktene på barn i bunad
    og voksne i dress og allværsjakke.

    Husk språket og oljen.
    Husk fisken og krigen.
    Husk besteforeldre og revne hus.
    Husk nabobarna som du lekte med.

    Husker du vinteren som nettopp var? spør snøen
    Her drømmer vi om en vår som aldri kommer
    Snøen tiner og vi kaller det sommer
    men i snø og sol og regn og vind er alltid sjøen
    det vi husker best



    17
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 63 gonger. 

    Reduksjon

    Eg sit og plukkar ut ord eg skal bruka
    for å skildra det ordlause.
    Tek bort eitt, og så eit anna, og til slutt
    har eg bare desse igjen.

    *

    690356842_10162458478030740_4639588951556224692_n.jpg?stp=cp6_dst-jpg_tt6&_nc_cat=108&ccb=1-7&_nc_sid=13d280&_nc_ohc=Nefcp9LODIUQ7kNvwFHtaRS&_nc_oc=Adrxoa7DjbDydli5BcnMkoCahdTtIaTnWC30byrPTmUUGFjuKgCeZU2TCcTYrbbIUcc&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&_nc_gid=iPnteRsyxKqAXcIabEz5gA&_nc_ss=7b2a8&oh=00_Af4JGQbmKzmfsZsRfZnmTGrF_E1sUP8DDdAA5QRt9r9rgw&oe=69FF5C64


    *
    helge t




  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 51 gonger. 

    Gripande augeblinkar

    Å stoppa opp, ta ein pause, det er porten inn til augeblinken. Det er nett der ein kan byrja med å forsterka merksemda og koma nærare det som er like rundt oss, få sjå det slik det er.
    Av og til bare skjer det noko som fangar merksemda på ein spesiell måte, fyller oss med nærleik til det levande. Det kan vera ein plutseleg ange av hav på lang avstand, eller at me ein ettermiddag stig ut av den blå bilen og høyrer snora på ei flaggstong slå i vinden. Eller kanskje du kjenner ei kribling medan du vassar utover frå stranda ein varm sommardag, og ser ned:

    ein babykrabbe
    klatrar på leggen min -
    så klart vatn

    Basho

    Ei kunstform, ein eigen sjanger innanfor litteraturen, har nettopp slike erfaringar som sitt utspring. Eg snakkar om den poetiske kortforma haiku, som Basho (1643 – 1694) var ein av dei store utøvarane og fornyarane av. Kortdikta haiku er opphavleg japansk, men har etterkvart breidd seg over heile verda. Den mexicanske poeten José Juan Tablada (1871 – 1945) skreiv ei samling av slike dikt som har vorte kalla den første boka med originale haiku skriven utanfor Japan. Der finn du mellom anna følgjande, i mi gjendikting:

    Mjuke piletre
    på grensa til gull, nesten rav,
    nesten lys ...

    Haiku prøver ikkje å skildra ein slags opphøgd, kunstnarleg himmel. Tvert om er dette dikt som vender seg mot det aller mest vanlege, det kvardagslege og ordinære. Bare at dei gjer det med ei meir vaken og naken merksemd, enn det ein vanlegvis er i stand til. Det er nett dette å stoppa opp som eg nemnar i innleiinga, the haiku moment som er utgangspunktet. Og det er ikkje ein pause, men tvert om eit intensivert nærvær, ei påkopling og elektrifisering av sansinga. Men utan at det er noko forsert eller stressa over det. Ved å senka skuldrene kan ein ta inn omverda med skjerpa overblikk og ro. Haiku-stunder bare skjer.

    Ingen har vel makta å gå djupare inn i dette fenomenet enn D. T. Suzuki som vier eit heilt kapittel av sitt epokegjerande verk, Zen and Japanese Culture til å drøfta haiku-diktinga. Og i hans skildring opnar desse stundene seg mot mysteriet, mot ei innsikt i tingas verkelege natur. Og samstundes, eit uttrykk for medkjensle, ei innsikt i at alt liv er i den same røynda, under den same lova.

    Men la oss nå venda attende til kvardagen. William J. Higginson skriv i The Haiku Handbook: «Haiku hender heile tida, kvar stad der nokon er i kontakt med deira eiga sanseverd, og deira eigne kjensle som svar på sansinga.» Men sidan haiku jo er litteratur, så er desse små dikta noko meir enn ei personleg nedteikning av sansingar og kjensler, dei er kommunikasjon mellom diktar og lesar. Og Higginson stiller grunnleggjande spørsmål: Kva er haiku godt for? Kva skal me så med desse kortdikta?

    Han fortel at dottera ein gong ropa på kona og han, for at dei skulle koma å sjå kor vakre skyene og himmelen var. Medan dei stod der saman og såg korleis kanten av skyene vart opplyste av sollyset, såg at dette gjorde den mørkegrå sky-kroppen tydelegare og samstundes intensiverte den bleikblå fargen på seinhausthimmelen, kjente Higginson korleis det at dei såg dette saman, gjorde at dei delte noko som gjekk så mykje djupare enn ord vanlegvis kan få fram.

    Og dette, skriv Higginson, er ein hovudleksjon i haiku. «Når me komponerer ein haiku så seier me, at det er vanskeleg å fortelja deg kva eg føler, men kanskje dersom eg deler situasjonen som var opphav til kjenslene mine, så kan du merka slike kjensler sjølv.»

    To andre japanske poetar som har vore med å setja sitt preg på haikudiktinga er Kobayashi Issa (1763 – 1828) og Santōka Taneda (1882 – 1940). I boka «Lövfällning» har Per Erik Wahlund skildra Issa sitt liv og forfattarskap med stor kunnskap og innleving. Trass i at Issa levde eit liv som var prega av ein tung lagnad, med familiekranglar om arv, eit liv der alle dei fem barna han fekk, døydde unge, og der òg kona døydde frå han, så fekk han skrive veldig mykje. Dikta var av ein spesiell kvalitet, og sikra han posisjonen som ein av dei fire store i japansk haiku-kunst. Issa hadde eit heilt særskilt blikk for dei minste skapningane og følte eit samvær og eit samhald med desse:

    Gjev ikkje opp,
    Vesle frosk!
    Issa er her!

    heiter det i ein haiku, her gjendikta av Paal-Helge Haugen i den uvanleg vakre boka «Blad frå ein austleg hage». Issa kunne òg overraska på ein humoristisk måte, som her, frå same boka:

    Snøen smeltar
    og byen fløymer over
    av born!

    Han har vorte kalla både lagnadsdiktaren og kvardagsdiktaren. Han makta å omforma haiku-stundene i sitt langt frå lette liv til varige perler av poesi.

    Den siste fornyaren av haikudiktinga eg skal koma inn på er Santōka Taneda. Hans liv var sterkt prega av at han som barn såg mora sin kropp verta dregen opp av brønnen der ho hadde drukna seg. Han vandra, drakk og skreiv. I dagboka skreiv han: ”Dagar eg ikkje liker: Alle dagar når eg ikkje vandrar, drikk sake og skriv haiku.”

    I dag har ein kvar japansk bokhandel med respekt for seg sjølv, mange bøker om og av Santōka Taneda. Om fjella han vandrar i, skreiv han at folk i Vesten vil erobre fjell, medan folk i Austen har eit kontemplativt forhold til dei. Sjølv vil han smake på fjella.
    Ein av dei mest kjente haiku han laga går slik:

    Dess djupare eg banar meg
    Dess djupare banar eg meg
    inn i grøne fjell

    Så kan ein spørja seg om verkeleg slike naturlyriske kortdikt kan ha noko å seia for oss i dag? Nå er det heilt andre og internasjonale problemstillingar som står på agendaen, og dette vert vel fort ein idylliserande flukt frå realitetane?

    Til dette har eg lyst å svara, at det som bryt oss ned, får svært stor plass i media og våre liv. Konfliktstoff, skam, øydeleggjande krefter, vald og drap og lemlesting, plast i dyre- og fuglemagar. Bier som blir borte og brannar i Guds skogar. Alt dette strøymer mot oss frå skjerm etter skjerm, og politikarar mister kontakten med orda, røynda og seg sjølv og vert liksom hengande der framfor oss i lause lufta, medan me fyllest av mørk støy og sur røyk og går sakte til grunne.

    Som eit sekund av stillheit, ein liten neve ro, i motvekt til alt dette, tenkte eg at eg ville sende dykk ein rapport frå ein morgontur på Ogna i dag. Ein liten stad på ein stor klode, ein klode der det meste tilsynelatande er galt og grusamt. Og denne vesle landsbyen der det tilsynelatande er ro og harmoni.

    Eg sykla forbi den staden der det har vorte hausta inn mykje lauk den siste månaden. Nå er dette jordstykket nypløgd, og ligg mørkt og stille med sine fint forma plogfòrekurver og ei og annan måke og linerle. Ein kjenner ei kjensle av orden og ro ved å sjå på denne fruktbare molda ved elva.
    I utkanten av skogen, står rognebærtrea lysande sinoberrøde av bærklasar. Intenst og vakkert som om me hadde fortent å ha det godt. Når eg kjem inn i skogen ligg morgonsola på trestammar og på stien og lagar små gylne område der morgonen er lys og stille. Eg stansar som vanleg framfor eit mektig tre like ved stien, og snakkar litt med det. Eg kan merka på borken, at det set pris på denne morgonsamtalen.

    Straks eg kjem ut i sanddynene høyrer eg ein spove som fløyter igjen og igjen. Eg ser han ikkje. Kring meg flyg eldgullvenge og tistelsommarfuglar opp frå lyng og blåklokker og gulmaure. Ein og annan augestikkar piler att og fram og står stille tre sekund medan eg trekkjer inn angen av havet og seinsommarfylden. Strå står sandgylne og vaier lett i sollys og morgonbris. Skuggen av det vesle rognebærtreet oppe på knausetoppen er klar og tydeleg på granitten. Eg er ein skuggefigur som liknar ei helleristing mellom stråa.

    I Ogna-elva vakar laks etter laks etter laks, spenstige bogesprell som lagar fine ringar i det glitrande, solreflekterande elvevatnet. Ei umogeleg og veldig ro kviler over heile landskapet og gjev hjarte og sinn ein etterlengta fred. Eg tenkjer at ja, i staden for å kalla dette å leva i si eiga boble, så er dette ein del av den verkelege røynda me òg treng å ha kontakt med. Noko som kan gje oss styrke og mot og ei kjensla av at, her er det jammen godt å vera.

    *
    684841637_10162452198085740_5413718883629548546_n.jpg?_nc_cat=110&ccb=1-7&_nc_sid=13d280&_nc_ohc=MonzKjkF1wwQ7kNvwGzETKp&_nc_oc=AdqXULKGkJqnht_lQ1beb2dS4L6KmZQF3RsaWd9Z91vWQqpH1hToazMDsRAkcdXXig0&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&_nc_gid=OF5A45IrhFu8PHlLH7Q3iA&_nc_ss=7b2a8&oh=00_Af48I2VacXSDHiOwbjYnFoLe_XPrY6u4PYdFKQGeEQ9x0w&oe=69FF4889


    *
    Reprise.
    Først prenta i Klassekampen den 30. august, 2019.
    Mitt foto.




  • Skrive av Sommerro pensjonat og vist 26 gonger. 

    Far forlot meg over påskelammet

     
    Og Gundersen sier
    far forlot meg over påskelammet, til en ventende Ford Cortina - Eva-Lill, noens tidligere kone. Kveldsluften bar ham ned - forelskede, gamle sullik - syvogfemti år, jeg knapt sytten.

    Ble sittende med restene, sa: Mor, kan du se ham? Han er den han én gang var. Slik han må ha vært da dere møttes. Fortsatt med en morgendag i kroppen.

    Kom hjem far, kom sent. May-Britt får deg.
    Jeg får oppvasken.




    Sommerro pensjonat
    26
     

  • Skrive av Veslemøya og vist 24 gonger. 

    Det snør

    ei skodde har lagt seg
    takkar livet
    for at eg har blitt
    eit år eldre
    i dag





    Veslemøya
    24
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 17 gonger. 

    Heimlaus

    Eg var utan nokon plass å vere
    rota rundt heilt utan
    retning eller mål
    fraus meg blå i svarte kveldar
    sat ved gule flammen
    frå eit tilfeldig bål

    Visste aldri sikkert kva som venta
    ofte blei det lange natta
    skjelvande under ei bru
    såg vener forsvinne i rusen
    snart ville det vere
    for seint for meg å snu

    Livet ville at eg skulle leve
    eg fann dei beste grunnar
    til å framleis å vere med
    Eg kjenner to små hender
    som tar tak i mine
    lagnaden tok styring
    over det som skulle skje

    Vi veit at ein liten uskuldig ein
    treng vern mot alle farar
    som skjuler seg, som ligg på lur
    kjærleiken tar styring og
    kan leggje alt til rette, kan
    bryte ned kvar høge mur

    Livet ville at eg skulle leve …

    Livsens vegar dei svingar seg
    går over bratte bakkar
    i mørke skogar og over hei
    men dei kjensler vi har
    ligg fast gjennom tider
    viser oss den rette lei

    Livet ville at eg skulle leve …



    Sølvin Refvik
    17
     

  • Skrive av Ola. og vist 17 gonger. 

    Sakte, fort.

    Det blir kveld,
    og jeg peser som et tog i solnedgangen.
    Radbrukne skinneganger smyger seg opp i kroppen min,
    jeg er et framkomstmiddel for fremmede arter.

    En slags ark.
    Hvem flykter vi fra?
    Hva var forbrytelsen?
    Hvem er våre medsammensvorne?
    Uklart.
    Jeg vet bare at dagene flykter gjennom meg,
    og må ha noen til å holde seg igjen.

    En dag i juli 2014:
    Jeg satt på toget til Oslo.
    Foreldrene mine lå som en skygge på øyelokkene.
    Rosebuskene i Sogn hagekoloni pustet tungt.
    Sommeryre studenter valfartet til vanningshullene,
    og jeg skulle ønske jeg kunne sitte midt i byen og med foreldrene mine på én gang.
    Være husene.
    Være vannet og den voldsomme hastigheten.
    Sitte her og være helt stille.

    Toget ble bygget i 1945, og har siden stått helt stille,
    og samtidig holdt en rasende hastighet.



    17
     

  • Skrive av hawktalk og vist 21 gonger. 

    Red Red Wine

    Jeg tror
    jeg ble glad

    tro meg
    jeg ble virkelig glad
    når

    jeg hørte
    at tante Augusta med
    sin hang etter reggae
    (og ikke minst rødvin)

    ble ropt opp
    på flyplassen i Bilbao
    (vi hadde sjekka Andy Warhol
    på Guggenheim)

    Dear Augusta
    please go to gate

    UB 40

    the band
    is waiting for you




    hawktalk
    21
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 10 gonger. 

    Skjæra

    piler til kirsebærtre tur
    innom blodbøk sjekker
    sin to etasjers høyblokk
    bevegelse på reisverket
    måke flagrer i vindrage
    hvitsort dress skuer ned
    antikvarisk telefonlinje
    knytter kjent språk ihop
    faren tiner mørkt kryper
    nattduk stille over piltre



    Aasensteen
    10
     

  • Skrive av Ida M og vist 30 gonger. 

    Mor digger engkarse, mens far vil klippe plenen

    kanskje har jeg vært FOR optimistisk
    som jeg har en tendens til å være
    jeg har plantet ut urtene
    selv om det er sannsynlig at det kommer netter
    som er for kalde

    I kveld la jeg et teppe over pallekassen
    for å være på den sikkre siden
    men ingenting er sikkert

    når de mørke tankene kommer
    så prøver jeg å huske den gamle mattelæreren på gymnaset
    han snakket om at minus og minus blir pluss

    så dersom huset ikke brenner ned mens jeg sover
    så kan det jo hende at plantene overlever kulden

    dersom jeg ikke kveles av den perfekt stekte biffen jeg skal spise til kvelds
    så kan det jo hende at snøen holder seg i Bergen
    og at Jæren holder seg til plussgrader

    og hvis mor ikke krasjer på vei hjem
    så skal jeg spørre henne
    om hun vil bli med meg en runde i hagen

    jeg har aldri helt skjønt
    om det er ugresset eller blomstene hun liker best
    Engkarse og tulipaner

    hånd i hånd, sier hun
    som sår frøene altfor tett
    i tilfelle noen av dem
    blir spist av fuglene
    før de får til å spire



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av Ida M og vist 16 gonger. 

    far drømmer om tomater

    Far begynner å bli gammel
    men han er fremdeles er så rask
    i alle bevegelser
    Ting blir gjort
    før jeg får tid til å blunke

    En dag ønsker meg et drivhus.
    Dagen etter har han bestilt ett
    på nettet
    Mor blir matt
    Far tenker på det hver natt

    Når kasssen med alle delene kommer
    får vi angst
    alle tre
    Vi leser bruktsanvisningen som er på svensk
    Far er utolmodig

    Sukker tungt
    Plutselig har vi skrudd sammen langveggen

    Sakte med sikkert reiser huset seg
    Da vi endelig får satt på taket flytter jeg inn
    Far vil ha et VEKSTHUS
    Jeg vil helst sitter der
    å blomstre

    Et fint atelier, sier mor
    Hun har ikke festet en eneste mutter
    Fatter du, sier fatteren
    Hvorfor det heter Mutter?

    Far har begynt å drømme
    Det er drømmene vi skrur sammen
    Fantaserer om tomater og drueranker

    Jeg løfter inn to stoler
    Setter meg ned og ser ut på de nypløyde jordene
    Dette er ikke et dikt, sier jeg
    men poesien setter seg i veggene

    Frøene har trengt seg opp av jorden
    Salvie, dill og
    hvorfor finnes det ikke en urt som heter
    DALL?

    Far drømmer om tomater
    Tipper han kjøper en plante i morgen
    Og kanskje noen jordbær
    I sånn korg man henger i taket

    Her inne er det ingen snegler
    og mens tiden snegler seg avgårde
    kan det hende
    at drømmen blir grønn
    At fingrene blir grønne

    Mens vi ennå lever
    Det er samarbeidet som er det fineste
    Tiden det tar å skru sammen
    en ganske konkret og håndterbar
    drøm









    Ida M
    16
     

  • Skrive av Saffe og vist 13 gonger. 

    To dikt

    Uløselig

    De to
    har en hemmelighet
    så stor
    at de ikke får plass
    i samme rom

    Så stor
    at de ikke kan se hverandre
    at de ikke kan høre hverandre
    at de ikke kan si
    Hei

    For hemmeligheten
    blir synlig
    når de to
    er sammen




    Det er ikke den drømmen

    Det er ikke den drømmen
    Den om at noe vidunderlig skal skje
    at det må skje

    Eller den om at poden skal finne oss igjen

    Det er ikke de drømmene

    Det er den drømmen
    Om at jeg en morgenstund skal kjenne
    Det er trygt å leve




    Saffe
    13
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 20 gonger. 

    Neppe poesi i det hele tatt

    Det blir nok neppe poesi av sånt,
    men uansett, så skriver vi fjerde mai
    og det snør i Bergen, og de av oss
    som ikke allerede er blitt forkjølet
    av disse voldsomme temperatursvingningene
    vi har hatt de siste dagen, vi blir det nok i dag,
    både innfødte og tilflyttede,
    samme rennende nesen på oss alle,
    ikke samme naturligvis
    men hver vår røde og rennende
    med helt ekte snøflak på tuppen.
    Og vårforkjølelsen er som alle,
    eventuelt noen av oss vet,
    den verste.



    LangStrakt
    20
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 22 gonger. 

    Eg har eit hus, ein hage og ein skog (har og har,

    men eg bur no her).

    Eg møter ein yngre mann som spør korleis det kjennast å vere gamal. Han har lange bein og kort overkropp; fingrane ser ut som om dei er glade i pianotangentar. Eg fortel at eg kjenner eit barn som bur i hjartet mitt, som seier det aldri vil bu nokon annan stad. Etter at han har gått, angrar eg på at eg ikkje sa noko om alt eg ikkje treng.

    Eg har eit hus, ein hage og ein skog. I lia vest for huset er granskogen og lauvskogen alltid i rørsle. Dei har kjent kvarandre i hundre år, og ein kveld i mai møtast dei for fyrste gong som to nyforelska ungdomar.

    Denne kvelden gjeng eg ut i hagen der det gamle lønnetreet nettopp har tatt til å bløme på bar kvist. Vårlufta er full av lovnadar; der eg bur kan du alltid stole på lufta.



    Oddbjørn Aardalen
    22
     

  • Skrive av Geir W og vist 26 gonger. 

    Mytologi

    Forklaringer oppstår der
    mørket er dypest, så
    ble fortellingene sagn og myter.
    Noen ble eventyr for barnlige sjeler,
    andre Hellig Sannhet verdig
    det ultimate offer.



    Geir W
    26
     

  • Skrive av Meyer og vist 42 gonger. 

    På papiret


    Å dikta
    er eit arbeid utført
    ei meining forløyst
    ei von løfta fram
    ein uro gitt ein heim
    ei ny dør lukka opp
    eit stille rom befesta
    eit tent lys
    løfta varsamt ned
    på papiret

    er det slik



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    42
     

  • Skrive av Psykologi og vist 44 gonger. 

    Psykologi

    Psykologi
    Psykologi
    Psykologi
    Jeg savner min shni
    6eren er ikke på gli
    Hva er klokka?
    Ti på shni
    Hilsen JusticeforGlenn69



    Psykologi
    44
     
  • 26
     
  • 32
     
  • 26
     
  • 23
     
  • 36
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg