[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 35 gonger. 

    Fyrst fleire tiår seinare (r)

    Fyrst fleire tiår seinare
    forsto bestemor
    at bestefar eigentleg
    ville seie
    at han var glad i henne
    den oktoberkvelden
    han sa han trudde
    det ville bli mykje snø



    Oddbjørn Aardalen
    35
     

  • Skrive av Levin og vist 10 gonger. 

    Øksa


    Et stjerneskudd
    flerrer nattehimmelen

    skaper en revne der engler strømmer inn
    og djevler rømmer ut

    Slik deler også jeg verden
    I to like deler, en revne imellom

    Den filte eggen
    Har ingen punkt

    Der den ene slutter
    Og den andre begynner

    Hodet mitt er alltid kalt
    Kroppen varmes av hender

    På kjølige dager
    Blir jeg ekstra blank

    Og kalde snøkrystaller
    Hviler på eggen, skinnende –

    Helt til de sklir ned
    På en av de blanke sidene

    Til og med ikke jeg
    Kan dele en snøkrystall



    10
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 9 gonger. 

    Hår og hender

    Frykten gnagde alltid på oss.
    Allerede før skolealder
    var ansiktene våre borte.
    Armer og ben
    forsvant i tredjeklasse.

    Lærere og medelever
    må ha lurt der vi satt
    og ikke var
    annet
    enn hår og hender



    9
     

  • Skrive av OskarP og vist 13 gonger. 

    Mellom plankestabler og plommetrær

    Jeg husker snekkerverkstedet
    farfar – brødrene Pettersen
    farfar i det skrå lyset
    som om rommet var hans
    selv om navnet sto på flere dører
    plankestabler som troner
    sagflis som dalte som langsom snø
    ord som ikke var ment for oss
    men som fant veien inn
    rare menn
    hele menn
    øyeblikk som dirret i lufta
    latter som kunne velte en dag
    uten at noen egentlig gjorde noe
    bare rommet som pustet
    og bar alt som ble sagt

    Og når vi gikk derfra
    ut av sagflisen
    ut av lyset som la seg i striper over gulvet
    sto damene med plommene
    poser satt frem ved gjerdene
    med små lapper festet
    som om de kjente våre stier
    før vi tråkket dem
    et stille rom av omsorg
    og en vennlig kontroll
    hender som visste mer enn de sa
    spis
    ta en eller ti
    men ikke greinene
    ikke greinene
    for greinene hadde vokst seg til noe
    en ryggsøyle i hagen
    en lov uten ord
    det som holdt treet oppe
    og holdt oss oppe
    uten at vi forsto det
    et pusterom
    midt i alt som var skarpt og levende

    Og så kom Alfhild
    et godt utropstegn
    varm
    ordsnar
    sigaretten som en liten glødende hale
    hårruller som klikket i farmors hår
    latteren som alltid var først i rommet
    som om veggene kjente henne
    før hun åpnet døra
    slik naboer gjorde
    da naboer var noe annet
    og småting ikke var store nok
    til å bli husket

    Jeg husker butikken
    far og sønn Kofoed
    blå frakker
    varer som gled sakte nedover den blanke flaten
    en liten skråning av tid
    prisen slått inn med rolige hender
    hender fulle av spor
    arbeidets linjer
    stolthetens rytme
    som om hver vare bar en historie
    før den ble min
    tyggiskuler som smakte tre sekunder av evighet
    møtene utenfor
    der alle hadde tid
    som om tiden selv lente seg mot veggen
    og ventet sammen med oss

    Alt dette
    kom tilbake i et glimt
    kroppen min flyttet seg dit
    uten å spørre
    jeg
    en fugl
    over alt som var
    og fortsatt er
    et sted i meg
    bare luft
    og minne

    ~




  • Skrive av Måltrosten og vist 10 gonger. 

    U.t.

    Å kapsle henne inn
    en stein i et sår
    under huden

    en plommestein kanskje
    ikke knust glass
    være snill ikke så sint
    ikke slem snill

    beholde deg for alltid
    i en regnbuefarget hengekøye
    langt hår på puta
    uten at du får puste

    for du får ikke fortvile
    ikke rope eller gråte
    ikke slå eller lugge eller
    kaste noe

    du får le og synge
    i sommerkvelden
    tenne lys mot myggen
    så den ikke stikker hull
    på alle dagene

    for en dag å sette deg ved bordet



    Måltrosten
    10
     

  • Skrive av dust og vist 11 gonger. 

    ant_hem


    ja
    og hva da

    nei bare benny
    anderssons

    piano
    spill

    no
    more






    dust
    11
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 13 gonger. 

    Beredskapsliste

    Sove med klærne på
    Kulepenn i nøkkelhullet
    Joggesko under senga
    Øverste vindushaspa av



    13
     

  • Skrive av Multinick og vist 11 gonger. 

    Visst gör det ondt

    Jeg lurte på
    å begynne med knoppskyting.
    Det er en øvelse jeg hadde håp om
    at IOC ville inkludere.
    Dette er en vårdisiplin, sa de,
    uegnet for såvel
    sommer- som vinter-OL.
    Det er fredningstid for knopper
    i det aktuelle tidsrommet,
    skrev Kulturdepartementet
    etter råd fra 12 av 15 statsforvaltere.
    Det blir neppe noe NM heller.
    Og jeg som bare ville gjøre noe
    for å få de unge
    til å slå ut i full blomst.




    Multinick
    11
     

  • Skrive av hawktalk og vist 27 gonger. 

    De kaller det utjevning

    Etter
    utbruddene
    ble det alltid stille

    stillheten
    eier en kraft

    ble i seg selv
    et
    utbrudd

    og
    lille Mona
    hørte stillheten rundt
    middagsbordet

    som
    et skrik
    langt inne




    hawktalk
    27
     

  • Skrive av BjørnM og vist 12 gonger. 

    Mellom hav og himmel

    Det er en underlig ting
    det å leve i et øyeblikk
    som allerede
    er på vei bort
    alle beveger seg
    gjennom hverandre
    som om de er deler
    av en stor maskin

    men stillheten her
    er ikke tom
    den lar lyset
    legge seg over menneskene
    som et levende hav
    av gull

    slik lever vi
    i forskjellige størrelser
    av virkelighet
    så fortsetter dagen
    slik alle dager gjør




  • Skrive av Aasensteen og vist 13 gonger. 

    Dugnad

    team pølsa har vi noe
    å lære

    team flukt har vi noe
    å lære

    ringer på døren
    brune øyne

    langt sort hår

    selger toalettpapir
    for klubben

    sier ja

    ringer på døren
    brune øyne

    og pappa

    stor plastikksekk
    med smil

    vippser 470 kroner

    billigere enn missiler
    over Teheran




    Aasensteen
    13
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 54 gonger. 

    Skjervedal

    Eg blei ikkje rik
    ikkje berømt
    men eg kan stå
    i min eigen marskveld
    på min eigen tram
    under mine eigne stjerner
    vite at eg er født her
    og skal døy
    på denne garden
    som er like mager og lukkeleg
    som meg sjølv



    Oddbjørn Aardalen
    54
     

  • Skrive av Dragen og vist 26 gonger. 

    Busstopp (1958)

    Diana bodde i hønsehuset til naboen
    Hu kunne ikke legge egg
    men om sommeren la hu seg på grasbakken
    med mørke briller og bikini

    Da var hu så pen
    at buss-sjåførene måtte stoppe

    Dattera hennes var også pen
    Hu bada vi med
    fra flatfjellet

    Oppe på veien
    sto bussene
    og ingen kom seg til byen
    eller hjem fra jobben
    eller på besøk til tantene sine den sommeren

    Før en dag det kom ei regnskur
    Da reiste Diana seg fra grasbakken
    og gikk inn i hønsehuset
    og gifta seg med en drosjesjåfør



    26
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 19 gonger. 

    Gamle hus

    Jeg har en hobby.
    Jeg går inn i gamle hus og kikker ut
    mot gater og hager,
    og noen ganger en himmel
    fra langt tilbake i tid.
    Alt ser annerledes ut fra innsiden
    av gamle hus.
    Det knekker i kvisten
    og i noen stuer er det
    et gammelt gulvur som tikker
    alle andre lyder vekk.
    Og alle årene som sitter gjemt i veggene
    snakker med hverandre
    på støvpartiklenes tegnspråk.
    En flue har fått jobben som tolk.
    Ingen går lenger i trappene i gamle hus
    men når du greier kontrollere
    din egen pust
    kan du høre skritta fra alle dem
    som en gang gikk.
    Gamle hus bærer tunge bører
    og gleder, side om side.
    Det tenker jeg på når jeg står og titter ut
    fra gamle hus.
    Så legger jeg meg ned på gulvet som lukter jord
    og gråter.
    Det er trygt å gråte
    i gamle hus.
    Resten er en gåte
    bare gåtene
    kan svare på




    19
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 16 gonger. 

    For freden og roens skyld

    Jeg har det absolutt best
    på fremmede
    ukjente steder
    fri for sorg og savn
    og ensomhet
    Som eldgamle gravplasser
    det er godt å besøke
    for freden og roens skyld



    LangStrakt
    16
     

  • Skrive av KjetilG og vist 12 gonger. 

    de som var her før

    de som kom her først
    de som kom streifende
    over isen

    endeløse strender
    rullende stein
    skåret av is
    nyfanget torsk
    redskap av flint

    de som bodde her før
    våt jord
    under neglene
    trevler i hendene
    reiste guds hus
    reiste ut

    de som bygde her før
    varm okse
    i langt hus
    guder satt i system
    døden kom
    med rottene

    de som jobbet her før
    barnebarn
    i risikabel fabrikk
    smale spor
    for olje og sild

    de som var her før
    trosset nordavind
    og regn
    jaget familien
    opp tidløse stier
    vendte hånden opp
    lot hånden følge
    terrengets kurve

    "jeg sier eder
    der skal etableres en vei
    fiii-re felt"




  • Skrive av Vera Vang og vist 17 gonger. 

    rydde gråsoner

    vi rydder plass til deg
    står det i reklamen for et eller annet
    mens hun har nok
    med å rydde i livets gråsoner

    som med nummenheten
    som gjør oppfattelsen til
    en lyssky affære
    den du blir kledd i når
    du ikke ønsker å bidra til
    inntrykkenene rundt deg
    de som krever mer av deg
    enn du klarer å gi

    Det skrives for lite om
    nummenhet
    hvordan den sakte men sikkert
    gjør deg til et yndested
    for parasitter
    du gjør ikke noe med det
    bare tar imot
    blir spist levende

    vi gjør plass til deg
    betyr jo ingenting
    egentlig
    annet enn at du blir kjøpt
    til å bidra med mer enn penger
    og målet er trofasthet

    Hun følger flokken
    inn i varmen der hun tar
    plass ved siden av de som
    er like nummen som henne

    plutselig slåes lysene på
    og hun skjønner hun blir blendet
    hun vil løpe fra spotlighten
    stå alene på et litt mørkere sted
    legge igjen nummenheten
    ikke være tapt for livet

    være en utbryter som lager plass
    til de som krever mer
    enn hun orker gi



    Vera Vang
    17
     

  • Skrive av Einar Rutt og vist 16 gonger. 

    Avmakt og anger

    du som loser dette strevet
    ut av samvittighetens hvilerom
    det store minefeltet ligger på
    en hodepute av årets alle klager

    Jeg er døv
    bærer angerens smykke
    min utilfredshet er lumsk som gift

    du som bedøver mine stadige
    spørsmål om mållinjens forflytning
    jeg er fjern i musikkens verden
    undrer du deg ikke
    på hvilket fangenskap jeg
    har rømt ifra?

    du som injiserer tilværelsen
    til mennesker
    med presisjon så ingen skal bli forært
    goder
    jeg er sangen
    en forbannelse og pulsslaget
    under huden når du fryder deg
    over de som
    ikke lenger enser din påvirkning



    Einar Rutt
    16
     

  • Skrive av OskarP og vist 10 gonger. 

    Etterlyd

    hovedveien langs Freistranda
    ble bare vei
    da de bestemte at trafikken
    skulle gå et annet sted

    den gamle ruta fikk hull
    men bedre hukommelse
    enn noen av oss
    den bar fortsatt lyden
    av sykler, spark, små føtter
    som visste hvor de skulle

    Knudtzonlunden ble delt i to
    av Åkerman-maskiner
    som pustet tungt
    som dyr på vinterbeite
    og kastanjetrærne
    sto der som om de kunne nekte
    å bli ofret

    vi klatret i dem
    hørte bruset
    og de små knekkene
    når høststormene dro gjennom
    som om trærne snakket
    før noen målte dem opp
    med rette linjer

    kastanjeløvhaugene våre
    ble flyttet over til en annens grunn
    som om barndom kunne ryddes
    med skuffe og lasteplan

    jeg så en stein synke
    i grøfta de gravde
    og kjente en sorg
    jeg ikke forstod
    en farfar-sorg
    en sånn som ikke skulle finnes
    i en verden så liten
    at jeg kunne holde den
    i begge hender

    og likevel
    sto jeg der
    på Freistranda
    og hørte en rest
    av noe gammelt
    gli gjennom stillheten
    som en lyd
    som ikke ville dø ut



    10
     

  • Skrive av polo og vist 11 gonger. 

    Ei byrde

    Å måtte vi bli ei byrde
    ei byrde for alle dem
    som jobber i helsevesenet
    i ulike sykehjem

    Å måtte vi synge opera
    til ørene blei blå
    og når de andre gikk til sengs
    da var det opp å gå

    Å måtte vi bli ei byrde
    for engel og for hyrde,
    ei uforminska plage
    i alle våre dage

    (Kilde: Roger McGough «Pay-back time)



    polo
    11
     

  • Skrive av hawktalk og vist 14 gonger. 

    Brille


    Øyet
    mitt skifter ofte brille
    nå for tiden

    bilen
    min har samme utseende hver dag
    men skifter farge
    sola jeg så i går
    faller når den skal stige
    i dag
    himmelen
    er full av skyer selv om himmelen
    beviselig er skyfri
    tankene jeg sender av gårde
    som blå sirkler vender
    tilbake som dråper som drypper
    fra et hull i taket

    og
    ansiktet jeg ser
    i speilet har et annet utsyn
    som vender
    blikket innover




    hawktalk
    14
     

  • Skrive av gunderzen og vist 21 gonger. 

    Mesterverk og treverk


    Om de store forfatterne
    blir portrettert foran
    sin enorme boksamling
    eller stående ute i hagen
    foran et blomstrende fruktre
    eller en vårlig ungskog
    kan gå for det samme; bøker
    er jo først og fremst treverk, dvs.
    ting i verden, med sin tyngde
    sin innbundne hardhet
    eller sin heftede letthet, papirets
    ruhet eller glatthet, tynne
    som bibelblad eller tykke
    som «Min første lesebok»
    og altså først og fremst
    trestoff, skog, natur
    som om bøkene
    på sine selvskrevne sider
    sier det samme: det er vi
    som er skogens stemme,
    for når det kommer til språk
    er vi ikke annet
    enn trær
    som snakker sammen





    gunderzen
    21
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 34 gonger. 

    Stikkord for memorert eksistens (r)

    Eg blei døypt i vatn frå ein bekk som ikkje eksisterte.
    Tri geirfuglar var faddarar.
    Dåpskjolen hekla av lengt.
    Ei snøbyge i mai var fyrste skriket mitt.

    Eikeskogens tålmod lærte meg poesi.
    Eg las helst når kyrne jorta.
    Mamma drugde melet med stjernestøv.
    Dei vakraste orda hennar kom frå augo.



    Oddbjørn Aardalen
    34
     

  • Skrive av Veslemøya og vist 18 gonger. 

    Det er ikkje det

    humpane i livet
    men å sjå når
    nokon lykkast
    ei stor glede
    å gå vidare på
    den smale
    stien



    Veslemøya
    18
     

  • Skrive av Monmon og vist 24 gonger. 

    Råder ingen

    å abonnere på en avis
    man ønsker
    å ha tid til å lese
    da det brått ble kaldere
    og mangelen på ved
    ble kritisk

    for hvert ark
    som rives ut
    forvinner
    noe som
    KUNNE
    gitt innsikt

    men den saken
    er nå
    aske.

    Godt
    mulig
    det
     er
     likesågreit




    Monmon
    24
     

  • Skrive av Monmon og vist 18 gonger. 

    Noen å regne med

    Folk har alltid hatt tiltro
    til meg
    betrodd sine dypeste
    bekymringer
    og innimellom
    helt klart ulovlige
    betroelser

    Underlig,
    til å være
    et menneske
    som ikke stoler
    på seg selv



    Monmon
    18
     

  • Skrive av Sal og vist 33 gonger. 

    Signal

    sangsvaner samles alt flere hver kveld nå
    nede i mitt ferskvannshav
    hvor vennlige marsdager tiner frihet
    men i natt er det som om
    tidens desperasjon møtes der nede
    hundre trumpeter mot mitt øre
    i en monoton melodi prøver å fortelle noe



    Sal
    33
     

  • Skrive av crvena og vist 45 gonger. 

    Å kvile seg på dikt

    Dikta flokkar seg rundt meg heile tida.
    Dei flyt i lufta rundt meg,
    skjelv i fingrane mine
    lik ein flamme som skal tenne ein sigarett.
    Dei grev seg ned i håret mitt,
    kitlar meg under nasen,
    klør meg på ryggen.
    Dei ventar på meg i senga
    lik ei tander kvinne,
    snik seg over leggane mine,
    sleikar meg på brystet.
    Dei grev seg inn i navlen min
    og slår rot der.
    Dikta er rundt meg heile tida,
    oppå meg, under meg.
    Liksom sommarfuglar
    og støv av gull.
    Dei sym vekk lik ein stim med tause fiskar
    i ein dam på himmelen
    som skin like gylden som stilla.

    (Fritt etter Igor Isakovski)



    crvena
    45
     

  • Skrive av Blikk og vist 40 gonger. 

    Åge

    Jeg dumpa ned i sofaen
    og slo på synsbryteren.
    Etter et halvt minutt
    begynte det å brenne
    i bokhylla.
    Jeg satte på solbrillene
    og henta blomstersprayingskanna.
    Vannskadene var de verste.
    Bare to cowboybøker brant opp.
    Fire nøkkelromaner
    fikk plass på tørkestativet.
    Nå skal vi se, tenkte jeg
    før jeg forsto
    at jeg var inne i en livskrise.
    Jeg hadde alltid trodd at
    det var viktig å være fokusert,



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Blikk
    40
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 109 gonger. 

    Ole André Lie er Månadens poet for februar

    Ole André Lie er Månadens poet for februar på Diktkammeret.

    Her følgjer Månadens dikt, juryens kommentar og eit intervju med Ole André.

    *

    646993995_1227324389514701_5492664129812164394_n.jpg?_nc_cat=100&ccb=1-7&_nc_sid=13d280&_nc_ohc=pE1H9Nz-ErYQ7kNvwHI6AkT&_nc_oc=AdmlQjsOrKuggmVlmFg_wbQ9J7_lipQ3aRg-yK5avP3FQ4x-Lcx4LVX2qdKSsQVq7FM&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&_nc_gid=oIatrJ4lxFkee3QMVXSZeg&_nc_ss=8&oh=00_AfxS6XDjzCT1W0saw9_s9KaHmaAUbVhDsZxLmNaO81Gtgw&oe=69B1158D


    *

    HUSET KRYMPER HVER GANG FAR SLOSS MOT STUA

    Huset krympet hver gang far sloss mot stua.
    Rekkverkene rømte opp i andre etasje.
    Furugulvet på kjøkkenet krøp
    inn under filleryene, og oldemor
    på veggen i trappeoppgangen
    holdt pusten
    når han gjøv løs mot spøkelsene
    som kom ut av peisen
    de dagene mors blikk møtte fars
    forlover på det ene bryllupsbildet.

    Blomsterpotter, tomflasker og stålamper
    boltret seg fritt. Akkompagnert
    av knyttnever, skrik og fråde.
    Dørene smalt og karmene jamret.
    Og de avlange hullene i veggen krabbet
    inn i seg selv.

    Fjærene i loftstigen
    lærte oss hvordan man dirrer.
    Fra den kalde parketten under senga
    forsøkte de små duehjertene
    i brystene våre å hoppe
    gjennom gulvet, inn
    i mors uendelig store,
    som gråt hele husets sorger
    i et blodig tørkle
    i den trange kroken bak bordet
    nede på kjøkkenet.

    Hun gråt for tustene med hår
    som hang igjen i nevene hans.
    Gråt for de revne
    sidene i fotoalbumene.
    Gråt for møblenes splintrede kinnbein.
    For de lange sprekkene i glassbordet
    og for de knuste lyspærene
    i hodene våre.
    Gråt for skjærene som flyktet
    fra tujaen utenfor
    og vasene som vaklet
    på benløse hjørnebord innerst
    i tankene hennes.
    Hun gråt for katten, og den ødelagte kjøleskapsdøra. Gråt
    for fotspora etter små nakne føtter
    i nysnøen mot skogen. Gråt
    for de bakbundne barndommene
    som dinglet fra grenene
    i blomstrende kirsebærtrær.
    Gråt for bøddelens
    ustanselige vrede.

    Hun gråt for livet

    Skrive av Ole André Lie

    ***
    JURYENS KOMMENTAR:

    Ved gjennomgangen av dikta frå februar opplevde me i juryen nok ein gong dette luksusproblemet, at det vanskelege var å velja vekk mange sterke, gode, engasjerande, rørande og velskrivne dikt som godt kunne ha fortent å verta løfta fram i ei nominering. Diktkammeret lever sanneleg - og diktkammerpoetane leverer!
    Men det var likevel ikkje vanskeleg å verta einige om at diktet «Huset krymper hver gang far sloss mot stua» skulle vera som Månadens dikt.
    Den svært produktive poeten bak dette diktet er for tida inne i ei spennande utvikling der han varierer mellom korte og lengre dikt, morosame observasjonar og intense skildringar av eksistensielle situasjonar. På eit imponerande vis maktar han å omskape tunge menneskelege erfaringar til gnistrande poesi, og når han finn ein innfallsvinkel som kan fungera for det aktuelle stoffet, gjennomfører han dette, som i månadens dikt, på ein svært overtydande og usentimental måte. Han omskapar ein rastlaus energi til sterk og verknadsfull poesi med overraskande og slåande bilete som løfter desse situasjonane ut av det private og delar det med lesarane som opprivande og medrivande opplevingar.
    Som så ofte med dikt av denne typen, kjennest det rettast å la poesien få tala for seg sjølv.

    I juryen
    Ken Rune Birkeland Hansen
    og Helge Torvund

    ***
    Gratulerer med Månadens dikt! Korleis oppstod diktet?

    Tusen tusen takk for det. Det var en svært gledelig overraskelse, som varmet like godt
    som den nyankomne Mars-sola. Diktet ble til i en periode der jeg jobbet ganske intenst med en diktsamling som trolig får tittelen «Knokkelbeist». Samlinga handler om en familie (mor og to barn) som terroriseres og utsettes for fysisk og psykisk vold, av en ustabil og alkoholisert far. Samlinga er sterkt inspirert av historien til et barn jeg i min jobb som miljøterapeut hadde mye å gjøre med for en del år tilbake. En gang beskrev han hvilket helvete det var for moren, broren og han, hver gang farens sinne kom ut av kontroll. Den historien satte i gang dette diktet. Vold i nære relasjoner snakkes det for lite om, og det er trolig store mørketall. Jeg ser på det som viktig både i min jobb, og som medmenneske, å løfte dette temaet fram i lyset. Mange barn (og voksne) lider hver eneste dag, på grunn av uholdbare forhold i hjemmet, som venner og bekjente utenfor familien ikke forstår omfanget av. Jeg har tro på at man med poesiens mektige kraft kan være med på å belyse temaet.

    Fortel litt om korleis du arbeider med dikt, kvar du skriv, når du skriv, om dikta er resultat av langsiktig jobbing eller av impulsar i augeblinken?

    Jeg jobber med dikt på flere forskjellige måter. I perioder skriver jeg konsentrert mot et tema, for å forsøke lage en bestemt diktsamling. Som for eksempel da moren min fikk diagnosen uhelbredelig kreft i Januar 2023. Da brukte jeg skrivingen som terapi, og fokuserte i en periode på å skrive rettet mot å lage en samling om henne og hvordan det er å være pårørende til et menneske som er dødssyk. Resultatet ble samlingen «Mamma springer om natten».
    Det samme gjaldt da jeg skrev mot min tredje diktsamling «Du har ikke vært i Porsgrunn». Da hadde jeg lange perioder hvor jeg lette etter inspirasjon og «åpninger» for å lage dikt direkte til den samlingen. Det jeg har merket meg er at denne måten å jobbe på er krevende over tid. Det er intenst å jobbe med et såpass ensrettet fokus, og det lukker delvis døra for den frie uanstrengte inspirasjonen, som egentlig er det jeg mener er poesiens fineste bed å vokse i. Etter slike intense perioder, nyter jeg ofte å løse opp, slippe fokus på bestemte ting, la diktet komme listende av seg selv, og hente inspirasjon fra hva som helst som måtte dukke opp av drypp og ideer. Da skriver jeg «rett fra hofta». Ideer, tanker eller formuleringer ramler gjerne inn enten jeg er på jobb, eller på butikken, på løpetur i skogen, eller når jeg sitter ved et bål og nyter roen, - som setter i gang noe som kan bli til et dikt. Jeg prøver å skrive ned små stikkord eller skisser og ideer når de faller inn, så jobber jeg videre med disse «trådene» om kvelden når resten av huset sover, - og forsøker lage dikt av det. Med full jobb, samboer og to sønner (på tolv og halvannet år), er det ofte ikke annet enn tid til å notere ned dryppa underveis i løpet av dagene, men på kveldene, om jeg ikke er for trøtt, finnes det en ledig luke. Jeg må skrive litt hver dag, og får stort sett alltid til det.

    Er det spesielle ting som inspirerer deg meir enn andre?

    Jeg inspireres av mye, men mennesker er nok den største inspirasjonskilden, og da særlig barn. Barn er i stand til å gjøre nettopp det man vil at et dikt skal gjøre. Kaste en samtale eller en situasjon, eller en lek, i en helt ny og uventa retning, og de eier en fantasi der alle utrolige sprang er mulig.
    Dyr, naturfenomener, begreper og kanskje særlig kjøkkenredskaper inspirerer meg også overraskende ofte. Jeg husker jeg leste diktet «Sleggja» av Olav H. Hauge første gang. Det gav mange nye tanker om hvordan redskaper og «døde ting» kan levendegjøres, representere og være gode bilder på mye som finnes i menneskene.
    Situasjonen i verden, klodens forfatning, krig og urettferdighet finner jeg stort sett vanskelig å skrive om. Jeg har gjort noen forsøk, fordi det virkelig opptar meg, men det blir sjelden gode dikt av det. Et unntak er kanskje diktet «Den gamle damen som ser med fjellenes vinduer», der jeg i mine egne øyne greide skrive godt om vår alles kjære «Moder Jord».

    Er det noko ved det å vera på Diktkammeret, som du har lyst å framheva som spesielt fruktbart for kreativiteten for din del?

    Diktkammeret har «alltid» vært viktig for skrivingen min. Det er et helt unikt sted på så mange måter. Kanskje er det Norges aller fineste «kultur-undergrunn» (i positiv forstand selvsagt). For meg har det vært helt avgjørende, både hva gjelder læring, nærhet til skrivingen og viktigheten av et skrivefellesskap. Dine leksjoner (hver eneste én) har jeg lest til minste detalj mangfoldige ganger, og de er for meg som en hellig skrift å regne, på veien mot å kunne skrive (gode) dikt. Dessverre har jeg de siste par årene hatt for liten tid til å lese og gi jevnlige tilbakemeldinger på andres dikt på DK. Det håper jeg i framtiden kan endre seg igjen. Jeg inspireres og fascineres av ulike stilarter, og på DK finner man utrolig mange flotte og varierte stemmer. Det er så mange jeg liker og inspireres av, at det ville bli feil å nevne bare noen få navn.

    Kan du hugsa kva det var som fekk deg til å byrja å skriva dikt?

    Pappa var glødende interessert i dikt, og han skrev mange dikt selv, da jeg var liten. Jeg ble tidlig interessert i dikt og poesi, mye på grunn av han. Jeg husker jeg allerede på barneskolen prydet permene på kladdebøkene mine med små dikt og fotballresultater. Pappas favorittdikter var André Bjerke, og han kalte meg like godt opp etter ham.
    På ungdomsskolen slukte jeg alt jeg kom over av diktbøker, og fortsatte også å skrive dikt selv. Selv om jeg hadde liten grunnkunnskap om redskaper for å skrive godt. Jeg ble også inspirert av musikk og sangtekster. Noen av mine største idoler innen musikken er/var også gode poeter (Dylan, Cohen, Springsteen). En tid i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, var en liten hobby jeg hadde å oversette deres tekster til Norsk.
    Så skiftet jeg litt spor i voksen alder. I mange år skrev jeg humor og tekster til revy og teater. Da mistet jeg litt nærheten til diktskrivingen. Men fra 2018, da jeg la opp som tekstforfatter til ovennevnte, tok jeg diktskrivingen tilbake, og jeg har vel skrevet dikt mer eller mindre hver dag siden. Mye takket være diktkammeret, og hungeren etter ny læring. Å hele tiden utvikle skrivinga, og oppdage nye elementer og skrivemåter, er noe av det fineste jeg vet. Jeg ser litt på diktskriving som jeg ser på sjakk (en annen av mine største lidenskaper i livet): Man kan aldri bli utlært

    ***



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg