Utdrag av 10 norske og utenlandske lyrikeres tekster, i ca. kronologisk rekkefølge ad plass i historien.
Naar en Tydsker dig vil lære,
Ærlig, grundig, kiæk at være,
Du lærvillig følge ham!
Men, naar en dig stort fortæller
Om daraussens Bagateller,
Var det sandelig en Skam,
Om du blindt hen tro'de ham.
Naar en Franskmand dig vil lære,
Altid glad og munter være,
Beed til Gud, du ligner ham!
Men adlyde ham, som Kongen
For hver Mode, og for Tongen,
Det var sandelig eb\n Skam;
Vi bør ikke hylde ham.
København pluss minus 1775
"Den tørre luften i dette karrige land gir kraft og næring til mine tvil. Men da jeg aldri mer kan få bruk for dem og har mer enn nok med gamle og nye sorger, så venter jeg bare på å bli en hissig og ond dompap. På et loft hvor jeg ble låst inne da jeg var tolv år, lært jeg verden å kjenne. Jeg så bilder av hele menskeættens usseldom. I en kjeller lærte jeg hva tid er. På en nattlig fest i en nordlig stat møtte jeg de gamle mesteres kvinner. I Paris, i en trang gate, lærte jeg hva livet er. I et stort slott, omgitt av Østerlandets drøm og hildring, blomstret mitt livsverk og nød jeg min lærerike alderdom. Jeg har kokt blodet mitt. Jeg har lært. Jeg kan ikke lenger tenke på det som har hendt. Jeg er sannelig på den andre siden av graven og jeg sier dere - der finnes intet budskap."
(oversatt til norsk i 1946, men først utgitt pluss minus 1875)
"Jeg slentrer opover bakkerne. Sneen skyder funker rent.
Se, der kommer en liden jentunge. Hvor hun labber ivei på de små ben!
Hva er det hun har? Blåveis!
Blåveis! Så tidlig. Februar, skispor, lodne frøkner.
Jo, så minsandten er det blåveis! En stor, svær buket endatil.
Nu har jeg hende. Ni år. Lokker.
"Hvor har du gjort af blåveisen?"
pluss minus 1895
Eg flyt nedover vegen og lyset
noe lett kom med lyset som eit
blaff på vekta, så opnar eg
klærne og lyset styrtar ut
av kroppen min.
Samlaget 1977
Det finst knutar
neglene må bøye seg
for,
tennene ikkje sit fast nok
for,
knutar
som når du greier å løyse dei,
berre gir deg
eit tau du
ikkje har bruk
for.
Samlaget 1983
"Jeg er grunnstøtt. Jeg flyter opp i en fremmed
Hun har merket meg med sine dufter
Hennes blikk er en undersjøisk synsrand
der en ny farge stråler opp i meg. Det er ingen
logikk i denne innsikt der den tenker meg om
Blodet elsker deg rødt bak huden, hvorfor
gjør det oss bleke. Vi fortøyer vår hunger
til hverandre. Ligger som døde i levende favntak
Kroppene husker oss, der de krysser sine
sansers glemselsspor. Jeg er redd for å være så glad
Aschehoug 1989.
"Hur vågar någon vänja sig vid det som är ont?
Vem kan leva med så djävulkst tålamod?
Hur vågar någon köpa sig lugn och ro
till priset av sitt hjärteblod?
Vi som vet det får aldrig hoppa av.
Vi som vet det får aldrig sluta slåss,
måste finna oss i diciplin och krav,
får aldrig tänka å¨att komma loss -
annars kommer det ingen efter oss.
Pax 1991
'
The fountain threw off its seven veils
As the air swayed it. Here was your stair -
Alchemy's seven colours.
I watched you as you climbed it all on your own
Into the mouth of the azalea.
You imagined a veil-rending defloration
And a rebirth out of the sun - mixed up together
To meet your Father,
His word fullfilled, there, in the nuclear core.
What happens in the heart simply happens.
I stepped back. That glare
Flinging your old selves off like underthings
Left your whole Eden radioactive.
New York 1998
Fra to forskjellige dikt i samme syklus:
En japansk haiku er tom som hele verden
Greske epigrammer er røksignaler bak lave fjell
Nyere vers er værmeldinger mellom to istider
***
Jeg klager ikke, ikke engang til gudene
som jeg selv har skapt i mine
foreldres avbilder fra et familiealbum
Cappelen 1999
Når dagen er en evighet
ikke til å komme inn i, ikke
til å komme ut av Når evigheten
er en dag krysset av i Almanakken
som ennå ligger i innerlommen
på den tomme jakken
i jorden i breddene ved Somme
for eksempel, slik Jonathan Woods,
født i Bilford 1897, død ved Somme
i juli 1914, må stå opp fra
de tredve eller hundre ganger tusen døde
tenåringene som falt
i slagets første døgn: Jonathan
Woods må stå opp og drikke te
uten evighet for mer
enn en dag
som aldri går over
Gyldendal 2002