[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av hawktalk og vist 3 gonger. 

    Dombås, en plass i verden


    Han står
    med hockeysveis
    i veikrysset

    et veikryss
    som fører
    vestover mot Romsdal
    og i nord mot Dovre

    mange
    stopper på
    Dombås
    busslaster biler og tog
    stopper 659 moh.

    men
    alle drar

    i 1988
    hadde alle på juniorlaget
    hockeysveis

    han spilte spiss
    han står i veikrysset og speider
    mot Romsdal i vest
    og Dovre i nord




    hawktalk
    3
     

  • Skrive av hawktalk@lyse.net og vist 9 gonger. 

    Slaktehus 13


    To be or not to be
    that is the answer

    slakter Frank forsøker
    seg på en Shakespeare
    men snubler litt mot slutten




    hawktalk@lyse.net
    9
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 10 gonger. 

    Takksam-kalender, 13.12:

    I dag er eg takksam for at mamma traff pappa.



    Oddbjørn Aardalen
    10
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 10 gonger. 

    I sjetteklasse LXVIII (VG-eksil)

    Ikke be til Gud
    om materielle ting, sa bjørnen
    en morgen nesten hele skolen
    var nedsnødd.

    Gud hører ikke på sånt.
    Skal du først be om noe,
    be om å være frisk og rask.

    Be om at familien din
    er friske og raske
    nok til å måke oppkjørslene sine.

    Kan man be om at noen som er døde
    blir levende igjen, spurte Kjell-Are.

    Det er verdt et forsøk, svarte bjørnen
    pekte på arbeidsoppgavene på tavla,
    og returnerte til VG-eksil.






  • Skrive av Gussi og vist 21 gonger. 

    Spiskammersamtale

    Innafor bislaget, gangen
    med de breie ujevne gråmala golvbordan
    lista eg meg inn døra tell spiskammerset
    der eg kunne nå nån av fristelsan
    besta hadde laga

    i den røde boksen med gulldekor
    og de gråblå syltekrukkan lå
    det smultringa, goro og krumkake
    og gud vet hva

    rusa av duftan og med
    en bønn om tilgivelse
    tok eg en av kver

    lista eg meg ut med
    bankanes harehjerte
    mens golvbordan sladra høylytt




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    21
     

  • Skrive av Ola. og vist 21 gonger. 

    Baba yaga

    Jeg ble født inne i stakken til en heks.
    I lang tid gikk det ikke å skille opp fra ned,
    men den gamle hadde fugleføtter, og matet meg jevnlig.
    Jeg måtte finne en slags stein for å komme ut.
    Det var hjertet hennes,
    men minnet mest om slagverket i et steampunk-kunstverk.
    Jeg var en del av den store installasjonen,
    og på den tredje dagen var det på tide å dra hjem.
    Journalistene så på meg,
    som om jeg hadde sviktet i en slags gjerning.



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    21
     

  • Skrive av OskarP og vist 23 gonger. 

    Fravær som lyser

    i vinduet henger stjerner
    som ikke lyser
    bare minner om hender
    som pleide å henge dem opp

    gavene er pakket inn
    i papir som knitrer
    som gamle brev
    ingen åpner

    julen er en pause
    der fraværet blir synlig
    som en stol som alltid står tom
    en sang som aldri blir sunget

    likevel
    i mørket finnes en pust
    et stille nærvær
    som holder oss sammen
    når vi mangler



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    23
     

  • Skrive av ordene og vist 14 gonger. 

    Stille

    Nå snakker vi,
    sa du,
    og det ble
    stille



    14
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 39 gonger. 

    Salme for søtt og salt

    Eg har begynt å tenkje meir
    på livet enn døden.
    Nordlys flammar og barn blir fødte.
    Det året lokalskulen blei lagt ned
    kom det 38 nye namn
    i mammas bønebok.

    Syng i stille morgonstundar
    og gled dykk over
    dei tette årringane
    i furukraggane som vaker
    over Langemyr.

    Sæle er almetrea, fruktene
    deira er vokalar
    i lauvskogens språk.

    Den tribeinte fjøskrakken stend
    under hallingapalen;
    om du søv med hovudet
    under puta, skal du vakne som ein klode
    under ei cumulussky eit snurrande
    sekund før morgongry.



    Oddbjørn Aardalen
    39
     

  • Skrive av Kapteinen og vist 17 gonger. 

    for mye litteratur


    jogger

    svetter litterær dugg

    på innsiden
    av brillene



    Kapteinen
    17
     

  • Skrive av Dragen og vist 24 gonger. 

    Huckleberrys hukommelse

    (en oppdatert versjon av en tekst jeg nok aldri blir ferdig med)


    (Lemuels elever)
    Huck kan du kalle meg hvis det er det du vil
    og kameraten min kan du kalle Jim
    for det er vi som seiler i natt
    ikke på en flåta
    men på et
    neonlysflak
    nerrover asfaltælva
    og jeg skal holde åra og Jim
    som er mjøndøling, skal sitte ved sida av
    og holde vinflaskene
    og bare de bitre
    skal få vin
    og vi
    er de bitre
    Som blåsyra i mandlene
    er vi bitre og som humla i ølet
    er bitterheten vår
    drekkanes


    (Gjedda i sivet)
    Vi lar ikke tida gå fra oss
    Vi holder tida
    mellom
    oss
    lar den sprelle i skinnet fra neonlysflaket
    glinsende som ei grønn gjedde
    fanga i ælva en morra
    med grått regn
    og lyden
    av
    et vak
    hengende i øregangen


    (Nakne sannheter)
    og når vi seiler mot parken
    skal unga væra ropt inn og lyset fra flaket vårt
    skal falle over savna skolesekker og sørgende sprøytespisser
    over forlatte elskere og forelskede lattere
    og hvalsangen
    fra parkens pulserende trampoliner
    skal dirre i sinna våre
    og jeg skal ikke
    si noe og Jim
    skal ikke si noe for kanskje
    er skyggene våre der inne et sted
    og søker etter sannheter i dop og drømmer
    og skjult av mørket under Shellskiltet
    skal de føle trøkket
    av en kveld som ennå ikke
    har kledd på seg
    kalenderen


    (Ismael undrer seg)
    der skyggene våre
    skal omfavne
    ei mor og en unge
    og hu skal ha døffel og skulderveske
    og ungen skal væra sliten men glad for å se mora si
    og sammen skal de entre bussen og sette seg
    og ungen skal se på mannen
    ved siden av dem
    og spørre
    mora
    kan jeg
    bade i brønnen
    er den mannen pappaen min
    for alltid har en far sendt ungen sin ut i mørket
    på armen til ei flyktende mor
    og ingen ørken er større
    enn den som vokser
    i sinnet
    ingen sanger
    er sørgeligere enn de
    som synges på en gesims
    og ingen tanker tyngre enn de som må tel
    for å måle bredden i en logisk brist


    (Hagar på bussen)
    for hvem kjenner sannhetsverdien av brukte bussbilletter
    Hvem ser henda på rømmen i døffellommene
    sitringa i setene, tellekantene i stemmene
    sorgens slipesteiner og krafta
    som drar dem
     

    (Kunnskap før kunnskap)
    men flaket
    dirrer mellom oss
    og ælvene vokser under oss
    og skyggene våre
    hoier vi ombord
    igjen
    og ser at noe
    er etter oss
    som også er foran
    men i natt vil vi ha vin
    bare vin og vi drekker oss videre
    nerrover asfaltælva
    Gjennom bakevjer og stryk
    forbi mørklagte biler og feilparkerte
    framtidsvyer til flaket pakker seg sammen
    så ikke engang sannheten
    får plass der
     
    og vi
    pakker det ut igjen
    og pakker Park Dancing ut igjen
    Seinpubertetens seierspall pakker vi ut
    og plasserer som et tempel
    av tid
    i dronningen av Sabas rike
    der kroppene våre igjen skal møtes
    i køens flommende forventninger halv sju
    eller så med lommene brennende fulle
    av tredve kroner og en
    tipakning

    (Synaptiske møter)
    under den glitrende kula skal øya våre glitre
    og ølet skal glitre med
    og kroppene våre
    skal fylles
    av øyeblikk vi greip
    eller tente vi i stedet en røyk eller kjøpte en øl
    og kom vi oss noen gang ut på gølvet
    I wanna be your lover, baby
    I wanna be your man
    eller nerrover trappa til bowlingen og suget
    fra langbord med duker
    av grå
    sigarettrøyk


    (Bitre blomster)
    Hva fikk vi der nede
    annet
    enn den bitre
    smaken av humle
    en tidpakning av magre minutter
    sultne munner i en krok og hendenes famling
    i det forjettede fang
    før blomsten i panna, bøtta i brøstet
    og bardamas brøl gjennom bråket
    Ække spiseplikt
    her!


    (Drømmen om Kanaan)
    Mens jeg sto i døra
    hand i hand med
    et håp og var øverst på pallen
    før jeg skjønte det var mi eiga hand jeg holdt i
    hadde du sett hølet i horisonten, Jim
    Hva var det som sendte
    sjela di nerrover
    nattemørket
    Du som anla rundkjøringer i alle blindgater
    og manøvrerte skuta di etter
    stjerner
    og striper
    i mørklagte fotgjengerfelt
    Du, som brente bruene dine før de blei bygd
    Hvor vil du flaket skal styre oss i natt
     Hvilken brønn skal vi ta peiling på
    Hvilke djup vil du
    vi skal lengte
    etter


    (Aske)
    når flaket tar oss videre
    til ei branntomt av svidd fortid
    og forfalska framtid der vi begge er skyldnere
    I skinnet av et neonlysflak er vi sakesløse skyldnere
    Foran teateret som bøyer seg i mørket
    bøyer også vi oss i mørket
    Var det her vi brant
    sjelene våre
    Var det her vi gikk
    fra konsertene
    for seinere
    å bli
    salige i blodet
    (Ild)
    Det var her
    jeg så deg skjælve, Jim
    foran den nedbrente kjærka der dørene skal knirke
    og åpne seg og ingen skal komme ut
    og ingen sleppe inn
    bare bildene
    av alt
    som brant og tida det tok aldri
    å kunne rømme fra
    flammene

    De er mindre nå
    Bare skjælvingene dine er større


    (Utsikt fra tredje losjerad)
    men neonlysflaket hadde ikke vært neonlysflaket
    hvis ikke dét hadde åpna seg og sleppi oss inn
    og gitt oss vin ved alterringen
    og latt Jim løfte teateret
    levende mellom oss
    la lysekrona med sine tusen
    diamanter
    sprake
    gjennom pupillene våre
    og røde plysjstoler klø så intenst mot låra våre
    at vi ikke orker mer
    men må ut igjen


    (Tre i byen ved to av dem)
    til asfalten
    som bøljer under flaket vårt
    og tida som bøljer mellom henda våre og trikken
    som gråter sine elektriske trolleytårer
    som skyggene våre skal samle opp og bære mellom seg
    som var de drueklaser fra Esjkoldalen
    eller ei ølkasse, på vei
    mot Bleeding -


    (Dansen på diskuteket)
    Bleeding, tankesprangenes forblåste tabernakel
    Det skeive tårn i Babel
    Stedet hvor sola alltid sto i zenit
    der skjeggete Marx så på glattraka Mao
    og glattraka Mao så på pistrete onkel Ho
    og onkel Ho
    så på ølkassene
    de to under trappa og den ene
    på vei dit skyggene våre også er på vei
    for å bli som de andre
    der inne
    rødebli høye
    og kloke
    på korsang og mørk materie
    Der gesimsen er blitt dansegolv for don Quijote
    og vindmøllene har fått løpetid,
    de løper fra livet
    og ned

    og vi etter dem


    (Rød rev)
    mot rommet under trappa
    der løpesedlene ligger i ett hjørne
    Jim i et annet
    Og døffeljenta er også der
    hun drikker øl
    av samme flaske som han
    men vil bli høyere
    og må ut
    for ingen får røyke rev på Bleeding
    ingen stein får falle
    over dansere

    fløyelsføtter


    (Astmatisk avskjed)
    De går ut
    over dem skal varmen snart skrus opp
    veggene gløde
    og dansende føtter bli grytekokt
    til skyer av damp
    fyller rommet så skjeggete Marx
    knapt ser glattraka Mao
    og pistret onkel Ho
    og skyggene
    våre
    får pustevansker og må ut og bare
    de helligste hellige
    blir igjen
    for å danse
    dansene sine
    på stadig smalere gesimser

    (En sjømann)
    Mens Bleeding blør seg bleik og blir borte
    skal de skipbrudne blåse seg ut
    og vekk og videre
    sultne på nye
    sekunder
    skal de finne ei skute
    Cutty Sark, med seidlene som seil
    har den gått på grunn i ei gate
    der passasjerene har bindi seg
    til mannskapet og mannskapet til masta
    skal malstrømmen dra skuta
    med seg mot djup
    djupere
    enn sjøl flyndrene
    fant det for godt å fantasere om
    og den store hvite hvalen skal være der
    og ha Jona i buken
    og Ahab på ryggen og én skal bli værende
    og den andre spyttes ut
    på tørt land


    (En flyktning)
    Noen gråter og vil ut
    og Jim gråter og vil inn
    og jeg gråter også
    og duene gråter med oss
    og flyr over huene våre
    med nebb
    så smale som sprøytespisser
    mens flaket vårt
    rister og dirrer
    og vi må holde oss fast og Jim
    må jeg holde enda fastere

    og bare tida må jeg sleppe


    (Ved brønnen)
    For skyggene våre er tilbake nå
    de vil møte oss ved brønnen i Be'erseba
    hos de vakre, hvithåra gamlingene
    hvilende under varmelampene
    på vei til begravelsesbyrået
    og den gulløyde gamle kjolemannen
    med sol under neglene skal også være der
    med kebab og grønne
    jalapenjospikker


    (Slektsang)
    og foran seveneleven
    skal en bard synge sangene sine
    og ingen skal snu seg bort
    eller bli stående
    for også
    dette
    må vi tåle
    i denne siste natta
    som fortærer oss med en sult
    vi ikke forstår


    (Hallvards valg)
    men mørket
    har blitt for trangt og torvet
    for tungt og far min kan væra her eller
    sitte inne og jeg vikke møte han og vil videre
    men Jim har sett steinmannen og skjælver ikke lenger
    øya hans glitrer mot sankt Hallvard
    og sankt Hallvard vinker med åra og sier
    "Jeg kommer, Jim, jeg kommer"
    Og det skal væra lys
    på torvet

     
    (Flakets fire ansikter)
    og vi
    skal væra lyset for de mørkøyde
    og vinen for de tørste
    og bøljene våre skal vaske fortauet reint
    og torvet under oss skal duve
    så gjengen
    som er på vei for å brenne lyset sitt i nok en nattklubb
    skal svaie over brusteinene og må holde
    seg fast i hverandre og kjenne
    at det bare er hos
    hverandre det
    er hold
    og de skal aldri glømme
    denne natta
    I skinnet fra et neonlysflak skal de holde
    i hverandre og gråte for hverandre
    og verden


    (Fra folk til folk)
    og vi
    skal se det
    vi skal styre flaket vårt mot dem
    og det skal glitre
    og lyse som sjela til en engel
    men vi er ikke engler
    bare folk
    og Jim
    som er
    mjøndøling
    skal strekke ut ei hand
    og det lysende flaket skal folde ut
    sitt eget bankende hjerte og omslutte oss
    og dem og alle
    som seiler
    over brusteinsbøljene denne natta
    skal seile sammen
    i glansen
    fra et neonlysflak


    (Mot Huseby)
    Steinmannen har dratt båten av skjæret
    Den kommer mot oss
    av mjukeste granitt
    skal han strekke ut ei hand
    og løfte Jim ombord
    og Jim skal se døffeljenta i bakskotten
    og sette seg hos henne
    dunkende døffelhjerter
    skal slå
    skuldervesker
    svinge og møllesteinene
    skal væra løfta
    fra nakkene deres
    når sankt Hallvard ror steinbåten
    nerrorver asfaltælva mot Lierstranda

    mens gnistene
    danser om båten
    som morild i nattemørket




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av OskarP og vist 13 gonger. 

    celler

    kroppen min
    et tap av lengsler

    drømmer
    hender
    celler av håp



    13
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 12 gonger. 

    Vagus

    ligger og drømmer inneklemt
    i knytteneve apatisk likegyldig
    føler blylodd drypper seig vilje
    avflatet stein rundt hjertekrans
    en lukt av stemme vekker nerve
    bølger med varm kilde stryker
    frontal åpner vekker askedøden
    vindpust drag imot mening tror
    inderlig din egenverd sitt beste



    Aasensteen
    12
     

  • Skrive av Kjetil og vist 14 gonger. 

    Kom til meg

    så vil jeg gi dere hvile
    her er jeg
    ved elvens klare vann
    gitarens støyende feedback
    kaffekoppens
    evige stillhet



    14
     

  • Skrive av StineML og vist 13 gonger. 

    Hakk i hæl

    Hjelp meg! ropte hun,
    med desperasjon og flakkende blikk.
    Men ingen så på henne,
    alle bare gikk.

    Men én skikkelse fulgte etter.
    Noe med manglende sjel.
    Det var én som gikk bak henne,
    hun hadde Døden hakk i hæl.

    Med knokler bare,
    og en frakk så lang,
    hudløs etter vandringen,
    rensket av tidens tann.

    «Jeg har ventet lenge,» hvisket Døden,
    mens han rakte ut sin beinete hånd.
    «Er du virkelig klar for dette?
    Vil du virkelig knytte bånd?»

    «Min sorg er tung,
    jeg orker ikke sviket.
    Kan du ta meg vekk herfra?
    Jeg skal være snill pike.»

    Døden så på henne lenge
    før han ga sitt endelige svar:
    «Er du villig til å ofre alt,
    og glemme hvem du var?»

    Isende gikk det nedover ryggen.
    Mer rakk hun ikke å si,
    før han tok forsiktig hånden hennes.
    «Nå er du jenta mi.»



    13
     

  • Skrive av Trønder61 og vist 20 gonger. 

    Bua


    vi har krympet med årene
    jeg er en samler av gammelt støv
    en kløvet kubbe
    minner meg om
    at øst og vest en gang var sammenføyd

    edderkoppene henger som droner
    under taksperrene,
    et glimt av snø og lys
    trenger inn gjennom et fredet felt
    i en sotete glugge,

    kontinentene legges til tørk
    jeg retter ryggen, plukker flis fra ermet
    øksa blir stående i stubben, ei mus
    tar opp i seg alles frykt



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    20
     

  • Skrive av hawktalk og vist 29 gonger. 

    Det store nyset

    som
    ble dråper
    som ble

    stjerner
    som ble galakser
    og planeter
    og hoder og smil som

    lille Henry
    som om litt skal
    få se

    en sjiraff
    på forsiden av
    National Geographic




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    hawktalk
    29
     

  • Skrive av Sal og vist 10 gonger. 

    Forvist

    inne i ringen går de lett som har fått det til
    vi går utenfor i sugende leire og ser inn
    drømmer om at den første fargen
    skal lande på livets pallett eller et
    Cmaj-akkord som åpner alle dører



    Sal
    10
     

  • Skrive av Måltrosten og vist 15 gonger. 

    Trompetstøt

    Du er med meg
    når jeg ser på malerier
    holder du meg i ermet
    når jeg har pasienter
    sitter du der stille
    dine tanker lyder i meg
    om jeg nevner din enkemann
    synger du høyt og klart
    som en sangsvane



    Måltrosten
    15
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 10 gonger. 

    Det er

    mørkerom rottehyl spire av lys
    lukket gardport skjult grønn hekk
    sitter bakerst i klasserommet taus
    har matboks hvor grønne spor
    lever forteller om slitne gardiner
    med skjulte øyne ser utover ingen
    banker på døren spør om ut å leke
    livet sliter fram går mellom trange
    smug ensom blir din livshistorie
    ikke sikkert at alt var bedre før



    Aasensteen
    10
     

  • Skrive av solemelisa og vist 18 gonger. 

    Tida er smelta snø



    Tida er som snøen der
    den smelta.
    Den berre forsvinn, sakte.

    Litt etter litt bi den borte,
    det same er dagane vi levde.
    Borte liksom snø
    og regn som renn frå oss
    Ut i evigheitas hav.



    solemelisa
    18
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 12 gonger. 

    I sjetteklasse LXVII (Pop blant jentene)

    Fotball og sjakk,
    det var det som betydde noe.
    Den harde kjernen
    (som Tor kalte oss)
    spilte fotball og sjakk.
    Var du god i fotball og sjakk
    var du pop blant jentene,
    selv om du i det lille rommet
    ingen visste om
    bakerst i brystet
    egentlig
    var like liten og redd
    som de andre.

    Reidar drev med seiling
    Christer-Kjetil med Nanbudo
    Stian med sykling
    Ove med orientering
    og Kjell-Are var datanerd.
    Vi andre lo av sånt.
    Og de lo av oss.

    Samuel drev med
    ingenting





  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 33 gonger. 

    Å sjå og ikkje sjå

    Å sjå og ikkje sjå. Å vasse i villniss av noko ein trudde var sanningar, kjenne at det stikk mot huda som torner. Som om einkvan ropar frå innsida av vinden: «Vegen er ikkje der du gjeng!»

    Likevel halde fram.




    Oddbjørn Aardalen
    33
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 18 gonger. 

    Desembertun

    Ein katt
    med same farge
    som natta, tuslande
    frå fjøset
    som ikkje lenger er der,
    over gardstunet.

    I fullmåneskinet,
    lengtande,
    ein mest uhøyrleg
    silfilttone.



    Oddbjørn Aardalen
    18
     

  • Skrive av hawktalk og vist 14 gonger. 

    Regnfall


    Tungt
    desemberregn hamrer
    mot vestvinduet
    og samler seg i
    en gammel hukommelse

    han står aleine
    utenfor blokka
    søkende mening i
    en lekkasje fra en jernhimmel

    en sydvest
    på hodet med fornavnet
    skrevet med
    røde bokstaver på
    innsiden

    slik å vite
    at han er til





    hawktalk
    14
     

  • Skrive av hawktalk og vist 21 gonger. 

    Slaktehus 12

    Råna Old Major
    og slakter Frank drar til skogs
    for å finne juletre under betingelsen
    av at Old Major får pynte treet
    med Aston Villa-julekuler



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    hawktalk
    21
     

  • Skrive av Kapteinen og vist 18 gonger. 

    du så opp


    du så opp

    det var nok
    det var alt

    jeg så ned

    skoene mine

    hei

    som et spørsmål

    jeg så på deg skrått
    tror jeg

    det må ha vært et smil

    du stilte spørsmål i halve setninger
    mine svar kortere

    det var nok

    det var alt



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Kapteinen
    18
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 13 gonger. 

    Takksam-kalender, 12.12.:

    I dag er eg takksam for at det berre er ca. 40 minutt i bil til «Pernille» på Evje og kjøttkakane der.



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Oddbjørn Aardalen
    13
     

  • Skrive av Måltrosten og vist 28 gonger. 

    Jeg er vitne til det hele

    Han legger merke til dem
    de står i et hjørne av
    kirkegården barnehagen skolegården
    har stukket seg bort
    de holder noe i hendene
    i hulrommet mellom seg
    lynraskt byttet de ansikter
    ingenting har skjedd




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Måltrosten
    28
     

  • Skrive av Sal og vist 16 gonger. 

    Gjesten

    når Notre-Dame
    ryggen rettes raskere
    enn hjernen henger med på
    og bakskalle tungt dunk
    mot stjerneklart opplyst tjern
    med nybrøytet bane for oss få
    dukker opp fra barndommens
    mest gjengrodde stier i
    en kveldsflørt med svartspaden
    som aldri helt vil drukne og ruste bort

    men den første stjernen på flere uker
    som har klart og stikke hull
    i den besvarte duken sendte morse, til meg
    mens jeg tørket saltet av
    sentimentalsykehusets pallplasserte gjest
    og jeg slo gloen av mollsigaretten
    gikk inn og ble en lanterne i en nattslukket stue
    forkastet likevel de enkle belønningssystemer
    humpet på plantarhæler ned i dypet
    satte med presisjon på gjestens ønskemusikk



    Sal
    16
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg