[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Sal og vist 5 gonger. 

    Signal

    sangsvaner samles alt flere hver kveld nå
    nede i mitt ferskvannshav
    hvor vennlige marsdager tiner frihet
    men i natt er det som om
    tidens desperasjon møtes der nede
    hundre trumpeter mot mitt øre
    i en monoton melodi prøver å fortelle noe



    Sal
    5
     

  • Skrive av crvena og vist 14 gonger. 

    Å kvile seg på dikt

    Dikta flokkar seg rundt meg heile tida.
    Dei flyt i lufta rundt meg,
    skjelv i fingrane mine
    lik ein flamme som skal tenne ein sigarett.
    Dei grev seg ned i håret mitt,
    kitlar meg under nasen,
    klør meg på ryggen.
    Dei ventar på meg i senga
    lik ei tander kvinne,
    snik seg over leggane mine,
    sleikar meg på brystet.
    Dei grev seg inn i navlen min
    og slår rot der.
    Dikta er rundt meg heile tida,
    oppå meg, under meg.
    Liksom sommarfuglar
    og støv av gull.
    Dei sym vekk lik ein stim med tause fiskar
    i ein dam på himmelen
    som skin like gylden som stilla.

    (Fritt etter Igor Isakovski)



    crvena
    14
     

  • Skrive av Blikk og vist 11 gonger. 

    Åge

    Jeg dumpa ned i sofaen
    og slo på synsbryteren.
    Etter et halvt minutt
    begynte det å brenne
    i bokhylla.
    Jeg satte på solbrillene
    og henta blomstersprayingskanna.
    Vannskadene var de verste.
    Bare to cowboybøker brant opp.
    Fire nøkkelromaner
    fikk plass på tørkestativet.
    Nå skal vi se, tenkte jeg
    før jeg forsto
    at jeg var inne i en livskrise.
    Jeg hadde alltid trodd at
    det var viktig å være fokusert,



    Blikk
    11
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 62 gonger. 

    Ole André Lie er Månadens poet for februar

    Ole André Lie er Månadens poet for februar på Diktkammeret.

    Her følgjer Månadens dikt, juryens kommentar og eit intervju med Ole André.

    *

    646993995_1227324389514701_5492664129812164394_n.jpg?_nc_cat=100&ccb=1-7&_nc_sid=13d280&_nc_ohc=pE1H9Nz-ErYQ7kNvwHI6AkT&_nc_oc=AdmlQjsOrKuggmVlmFg_wbQ9J7_lipQ3aRg-yK5avP3FQ4x-Lcx4LVX2qdKSsQVq7FM&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&_nc_gid=oIatrJ4lxFkee3QMVXSZeg&_nc_ss=8&oh=00_AfxS6XDjzCT1W0saw9_s9KaHmaAUbVhDsZxLmNaO81Gtgw&oe=69B1158D


    *

    HUSET KRYMPER HVER GANG FAR SLOSS MOT STUA

    Huset krympet hver gang far sloss mot stua.
    Rekkverkene rømte opp i andre etasje.
    Furugulvet på kjøkkenet krøp
    inn under filleryene, og oldemor
    på veggen i trappeoppgangen
    holdt pusten
    når han gjøv løs mot spøkelsene
    som kom ut av peisen
    de dagene mors blikk møtte fars
    forlover på det ene bryllupsbildet.

    Blomsterpotter, tomflasker og stålamper
    boltret seg fritt. Akkompagnert
    av knyttnever, skrik og fråde.
    Dørene smalt og karmene jamret.
    Og de avlange hullene i veggen krabbet
    inn i seg selv.

    Fjærene i loftstigen
    lærte oss hvordan man dirrer.
    Fra den kalde parketten under senga
    forsøkte de små duehjertene
    i brystene våre å hoppe
    gjennom gulvet, inn
    i mors uendelig store,
    som gråt hele husets sorger
    i et blodig tørkle
    i den trange kroken bak bordet
    nede på kjøkkenet.

    Hun gråt for tustene med hår
    som hang igjen i nevene hans.
    Gråt for de revne
    sidene i fotoalbumene.
    Gråt for møblenes splintrede kinnbein.
    For de lange sprekkene i glassbordet
    og for de knuste lyspærene
    i hodene våre.
    Gråt for skjærene som flyktet
    fra tujaen utenfor
    og vasene som vaklet
    på benløse hjørnebord innerst
    i tankene hennes.
    Hun gråt for katten, og den ødelagte kjøleskapsdøra. Gråt
    for fotspora etter små nakne føtter
    i nysnøen mot skogen. Gråt
    for de bakbundne barndommene
    som dinglet fra grenene
    i blomstrende kirsebærtrær.
    Gråt for bøddelens
    ustanselige vrede.

    Hun gråt for livet

    Skrive av Ole André Lie

    ***
    JURYENS KOMMENTAR:

    Ved gjennomgangen av dikta frå februar opplevde me i juryen nok ein gong dette luksusproblemet, at det vanskelege var å velja vekk mange sterke, gode, engasjerande, rørande og velskrivne dikt som godt kunne ha fortent å verta løfta fram i ei nominering. Diktkammeret lever sanneleg - og diktkammerpoetane leverer!
    Men det var likevel ikkje vanskeleg å verta einige om at diktet «Huset krymper hver gang far sloss mot stua» skulle vera som Månadens dikt.
    Den svært produktive poeten bak dette diktet er for tida inne i ei spennande utvikling der han varierer mellom korte og lengre dikt, morosame observasjonar og intense skildringar av eksistensielle situasjonar. På eit imponerande vis maktar han å omskape tunge menneskelege erfaringar til gnistrande poesi, og når han finn ein innfallsvinkel som kan fungera for det aktuelle stoffet, gjennomfører han dette, som i månadens dikt, på ein svært overtydande og usentimental måte. Han omskapar ein rastlaus energi til sterk og verknadsfull poesi med overraskande og slåande bilete som løfter desse situasjonane ut av det private og delar det med lesarane som opprivande og medrivande opplevingar.
    Som så ofte med dikt av denne typen, kjennest det rettast å la poesien få tala for seg sjølv.

    I juryen
    Ken Rune Birkeland Hansen
    og Helge Torvund

    ***
    Gratulerer med Månadens dikt! Korleis oppstod diktet?

    Tusen tusen takk for det. Det var en svært gledelig overraskelse, som varmet like godt
    som den nyankomne Mars-sola. Diktet ble til i en periode der jeg jobbet ganske intenst med en diktsamling som trolig får tittelen «Knokkelbeist». Samlinga handler om en familie (mor og to barn) som terroriseres og utsettes for fysisk og psykisk vold, av en ustabil og alkoholisert far. Samlinga er sterkt inspirert av historien til et barn jeg i min jobb som miljøterapeut hadde mye å gjøre med for en del år tilbake. En gang beskrev han hvilket helvete det var for moren, broren og han, hver gang farens sinne kom ut av kontroll. Den historien satte i gang dette diktet. Vold i nære relasjoner snakkes det for lite om, og det er trolig store mørketall. Jeg ser på det som viktig både i min jobb, og som medmenneske, å løfte dette temaet fram i lyset. Mange barn (og voksne) lider hver eneste dag, på grunn av uholdbare forhold i hjemmet, som venner og bekjente utenfor familien ikke forstår omfanget av. Jeg har tro på at man med poesiens mektige kraft kan være med på å belyse temaet.

    Fortel litt om korleis du arbeider med dikt, kvar du skriv, når du skriv, om dikta er resultat av langsiktig jobbing eller av impulsar i augeblinken?

    Jeg jobber med dikt på flere forskjellige måter. I perioder skriver jeg konsentrert mot et tema, for å forsøke lage en bestemt diktsamling. Som for eksempel da moren min fikk diagnosen uhelbredelig kreft i Januar 2023. Da brukte jeg skrivingen som terapi, og fokuserte i en periode på å skrive rettet mot å lage en samling om henne og hvordan det er å være pårørende til et menneske som er dødssyk. Resultatet ble samlingen «Mamma springer om natten».
    Det samme gjaldt da jeg skrev mot min tredje diktsamling «Du har ikke vært i Porsgrunn». Da hadde jeg lange perioder hvor jeg lette etter inspirasjon og «åpninger» for å lage dikt direkte til den samlingen. Det jeg har merket meg er at denne måten å jobbe på er krevende over tid. Det er intenst å jobbe med et såpass ensrettet fokus, og det lukker delvis døra for den frie uanstrengte inspirasjonen, som egentlig er det jeg mener er poesiens fineste bed å vokse i. Etter slike intense perioder, nyter jeg ofte å løse opp, slippe fokus på bestemte ting, la diktet komme listende av seg selv, og hente inspirasjon fra hva som helst som måtte dukke opp av drypp og ideer. Da skriver jeg «rett fra hofta». Ideer, tanker eller formuleringer ramler gjerne inn enten jeg er på jobb, eller på butikken, på løpetur i skogen, eller når jeg sitter ved et bål og nyter roen, - som setter i gang noe som kan bli til et dikt. Jeg prøver å skrive ned små stikkord eller skisser og ideer når de faller inn, så jobber jeg videre med disse «trådene» om kvelden når resten av huset sover, - og forsøker lage dikt av det. Med full jobb, samboer og to sønner (på tolv og halvannet år), er det ofte ikke annet enn tid til å notere ned dryppa underveis i løpet av dagene, men på kveldene, om jeg ikke er for trøtt, finnes det en ledig luke. Jeg må skrive litt hver dag, og får stort sett alltid til det.

    Er det spesielle ting som inspirerer deg meir enn andre?

    Jeg inspireres av mye, men mennesker er nok den største inspirasjonskilden, og da særlig barn. Barn er i stand til å gjøre nettopp det man vil at et dikt skal gjøre. Kaste en samtale eller en situasjon, eller en lek, i en helt ny og uventa retning, og de eier en fantasi der alle utrolige sprang er mulig.
    Dyr, naturfenomener, begreper og kanskje særlig kjøkkenredskaper inspirerer meg også overraskende ofte. Jeg husker jeg leste diktet «Sleggja» av Olav H. Hauge første gang. Det gav mange nye tanker om hvordan redskaper og «døde ting» kan levendegjøres, representere og være gode bilder på mye som finnes i menneskene.
    Situasjonen i verden, klodens forfatning, krig og urettferdighet finner jeg stort sett vanskelig å skrive om. Jeg har gjort noen forsøk, fordi det virkelig opptar meg, men det blir sjelden gode dikt av det. Et unntak er kanskje diktet «Den gamle damen som ser med fjellenes vinduer», der jeg i mine egne øyne greide skrive godt om vår alles kjære «Moder Jord».

    Er det noko ved det å vera på Diktkammeret, som du har lyst å framheva som spesielt fruktbart for kreativiteten for din del?

    Diktkammeret har «alltid» vært viktig for skrivingen min. Det er et helt unikt sted på så mange måter. Kanskje er det Norges aller fineste «kultur-undergrunn» (i positiv forstand selvsagt). For meg har det vært helt avgjørende, både hva gjelder læring, nærhet til skrivingen og viktigheten av et skrivefellesskap. Dine leksjoner (hver eneste én) har jeg lest til minste detalj mangfoldige ganger, og de er for meg som en hellig skrift å regne, på veien mot å kunne skrive (gode) dikt. Dessverre har jeg de siste par årene hatt for liten tid til å lese og gi jevnlige tilbakemeldinger på andres dikt på DK. Det håper jeg i framtiden kan endre seg igjen. Jeg inspireres og fascineres av ulike stilarter, og på DK finner man utrolig mange flotte og varierte stemmer. Det er så mange jeg liker og inspireres av, at det ville bli feil å nevne bare noen få navn.

    Kan du hugsa kva det var som fekk deg til å byrja å skriva dikt?

    Pappa var glødende interessert i dikt, og han skrev mange dikt selv, da jeg var liten. Jeg ble tidlig interessert i dikt og poesi, mye på grunn av han. Jeg husker jeg allerede på barneskolen prydet permene på kladdebøkene mine med små dikt og fotballresultater. Pappas favorittdikter var André Bjerke, og han kalte meg like godt opp etter ham.
    På ungdomsskolen slukte jeg alt jeg kom over av diktbøker, og fortsatte også å skrive dikt selv. Selv om jeg hadde liten grunnkunnskap om redskaper for å skrive godt. Jeg ble også inspirert av musikk og sangtekster. Noen av mine største idoler innen musikken er/var også gode poeter (Dylan, Cohen, Springsteen). En tid i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, var en liten hobby jeg hadde å oversette deres tekster til Norsk.
    Så skiftet jeg litt spor i voksen alder. I mange år skrev jeg humor og tekster til revy og teater. Da mistet jeg litt nærheten til diktskrivingen. Men fra 2018, da jeg la opp som tekstforfatter til ovennevnte, tok jeg diktskrivingen tilbake, og jeg har vel skrevet dikt mer eller mindre hver dag siden. Mye takket være diktkammeret, og hungeren etter ny læring. Å hele tiden utvikle skrivinga, og oppdage nye elementer og skrivemåter, er noe av det fineste jeg vet. Jeg ser litt på diktskriving som jeg ser på sjakk (en annen av mine største lidenskaper i livet): Man kan aldri bli utlært

    ***



  • dust
    24
     

  • Skrive av tormin og vist 19 gonger. 

    Når den første grågåsflokken lander

    i haven min får jeg lyst til
    å skrive noe poetisk

    om våren
    ikke fortelle om hvordan
    det er å gå i sikk sakk
    mellom grågåsskit

    og bli nappet i leggen
    på vei hjem




  • Skrive av Sham Shae og vist 19 gonger. 

    Usynlig krukke

    Vi lærte oss å gjemme
    øynene våre
    på steder
    vi visste han ikke ville finne
    på å lete

    Han prøvde å rope
    men også ørene
    hadde vi gjemt

    Når vi spiste kveldsmat
    spurte han
    mor
    hvor øynene våre var blitt av

    Men også hennes munn
    lå under et tørkle
    i ei usynlig krukke
    på loftet





    19
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 12 gonger. 

    Sorgen og savnet (r)

    Den store sorgen
    beveger seg langsomt mot dypt savn
    og ett og annet minne
    fra en glad latter
    en sår gråt
    en forsoning
    jeg våger å minnes aleine
    eller sammen med andre

    Etterpå tar jeg fjellstøvlene på meg
    og klatrer og klorer meg oppover
    hele tiden oppover
    mot en lukket himmel
    mot skyer og egen utmattelse
    og til sist mørke
    Gå bort fra meg du som forlot meg
    du som plager meg dag og natt
    Vær så snill, kom nærmere




    LangStrakt
    12
     

  • Skrive av Lazarus og vist 11 gonger. 

    Odessa (r)

    Stjerneskudd
    i de mørklagte gatene
    Svarte hull
    i hukommelsen


    Barn kommer ut
    fra historiens gjemmesteder
    Leker på de åpne
    plassene


    Mødrenes rop gjenkalles
    i ruinene
    En flaggermus søker ned
    i katakombene


    Men morgendagen gjenoppstår
    Rødmer over de nakne
    kroppene
    Bare vinden som stryker forbi




    Lazarus
    11
     

  • Skrive av Den stundesløse og vist 13 gonger. 

    Bekymringer

    Brødsmulene på brødfjelen
    Støvkornene bak sofaen
    Neglene som vokser
    Ventetiden på apoteket
    Rentene på banklånet
    Været som vedvarer
    Skoene som er for trange
    Toget som ikke går
    Snøen som falt i fjor
    Dører som ikke går opp
    Et fly som ikke venter
    En finger som verker
    En vorte på ryggen
    Tenner som faller ut
    Søvnen som uteblir
    En lyspære som ikke lyser
    En kran som drypper
    Og så til slutt begravelsen
    Er prisen å betale for høy?
    Er det verdt det?
    Og hvem sitter til slutt
    Igjen med regningen
    Når oppgjørets time kommer?

    Men om nå alle bekymringene våre forsvant
    Hvor skulle de gjøre av seg da?




    Den stundesløse
    13
     

  • Skrive av vamp og vist 18 gonger. 

    hvor bar du meg

    det er så lenge siden
    lykken har båret sorgen

    denne stemmen
    som kommer fra
    stormen
    med styrken i
    tålmodighet

    slik lysbærere
    holder og holder
    uten å miste

    et eneste minutt
    av kampen



    18
     

  • Skrive av 9timmy og vist 8 gonger. 

    myntapparat

    jeg putter en mynt i et pappbeger
    så går jeg ned mot havna

    jeg fylles av en stor takknemlighet
    når jeg ser en fiskerbolleboks fylles
    med regnvann
    når det renner over
    er det ingen som kjefter
    og smeller

    det skjer ikke annet
    enn at jeg går bort til den
    veksler noen ord
    så tømmer jeg den i havet
    vinden blåser ut fyrstikken min

    jeg leste et sted
    at smerte betyr straff
    men ikke alle beina er like tynne



    9timmy
    8
     

  • Skrive av Stella og vist 18 gonger. 

    Var rosene røde? (rr-rr)

    .

    Å, du søte barndom
    med sol i skyggen
    og vimsende spurv
    i berberisen

    skåret inn i minnet
    som telemarksroser

    Spraglete skaut
    og klirrende
    strikkepinner
    Pratsomme morer

    Melkeflasker
    på trappene

    De forseggjorte
    kremmerhusene
    med havregryn
    kastet ut av vinduet

    De søkende
    forventningene
    i bakgården

    Verdens
    største Cutty Sark

    Glemt og gjemt er
    de kvalte drømmene
    bak tyllgardinene
    Det unektelige

    at livet bare er

    .



    Stella
    18
     

  • Skrive av hawktalk og vist 13 gonger. 

    Vinterblues

    Hagen
    spilte lenge med sordin
    i år

    sang
    dempede sanger
    om savn


    har en gjeng
    klosterklokker
    sprengt seg vei gjennom
    kvister og løv

    struttende
    og lattermilde mot liv




    hawktalk
    13
     

  • Skrive av Kjetil og vist 7 gonger. 

    Vinter (prosa) r


    Parkerer bilen i nedoverbakke,
    går til brua
    og bortover den isfrosne elva.
    Henter frem kameraet og knipser,
    snø, is, trær.

    Jeg finner en sti og går nedover elva,
    mer og mer desillusjonert.
    Jeg var en del av noe før.
    Nå ser det ut som stien slutter
    så jeg snur.




    7
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 13 gonger. 

    Jeg irettesetter ikke de uskikkelige barna

    Jeg lærer dem sjakk og byr dem kakao
    Når de kan reglene og brikkenes verdi,
    tar vi et parti




  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 39 gonger. 

    Dette

    Det er dette som betyr noko: At eg har ei som eg er glad i, at ho er glad i meg, og at eg er god til å hoppe stille tristeg.



    Oddbjørn Aardalen
    39
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 37 gonger. 

    Jan Erik Vold: Årets litteraturkritiker 2026

    Jan Erik Vold vart i dag utnemnd til årets litteraturkritikar for 2026 av Norsk Kritikarlag.

    Tale ved Kåre Bulie under utdelingen 5. mars 2026 på Litteraturhuset i Oslo:

    "Vinneren av Årets litteraturkritiker-prisen i 2026 må trygt kunne kalles en unik skikkelse i landets kulturliv. Dét kommer til uttrykk også i at vedkommende lenge før han nå mottar denne utmerkelsen, ble kåret til en av Norges ti viktigste og mest interessante og engasjerende litteraturkritikere etter det moderne gjennombruddet. På den listen stod navnet hans ved siden av Camilla Colletts og Arne Garborgs, for eksempel – som en av to nålevende signaturer. I 2019 påpekte juryen nedsatt av Norsk Kritikerlag at historien om landets lyrikk ikke ville ha vært den samme uten vedkommendes «utrettelige nysgjerrighet og vilje til kritisk og kontrær tenkning».

    Årets litteraturkritiker er altså skribenten likevel ikke blitt før nå. Juryen den gang kalte ham både folkeopplyser og veiviser. Jeg vil legge til adjektivet allestedsnærværende. Han blir også den eldste som har mottatt denne utmerkelsen: Vinneren fyller snart 87. Under utdelingen vi befinner oss på, er det tradisjon for å vente til talens slutt med å avsløre den utvalgte. Men det enestående ved årets prismottaker gjør at de fleste allerede vil ha forstått hvem det er tale om. Så la meg uttale den berømte navnekombinasjonen like godt først som sist: Jan Erik Vold.

    For nordmenn flest er han primært kjent som lyriker. Men den som har fulgt det minste med i landets bokbransje, vil ha merket seg at mannen er en sjelden kraft også når det gjelder andre typer utspill. Jeg anbefaler å begynne fra start: med «Entusiastiske essays», Volds klippbok fra perioden 1960 til 1975. På så mange vis peker den unge litteratens nedslag i kulturen og verden fremover: Her står tekster fra dagsaviser og tidsskrifter side om side, for eksempel. Vold har briljert med bidrag om litteratur i begge mediekategoriene. Dagbladet, avisen faren hans var utenriksredaktør i, ble tidlig juniors arena. I større grad enn de fleste norske forfattere har Vold stått frem som en med sans for avisen og journalistikken. Tidlig ble han likevel viktig også i landets tidsskrifthistorie: først i Profil, deretter i Vinduet, så i Basar.

    I tråd med tittelen er «Entusiastiske essays» i tillegg betegnende for den utrettelige begeistringen Vold har utvist på skjønnlitteraturens vegne. Samtidig innvarsler det 700 sider store overflødighetshornet den tverrestetiske orienteringen som alltid har preget ham. I ung alder åpnet han litteraturens grenser mot så vel musikk som billedkunst. Typisk nok er røsten hans fortsatt å høre i et tverrkunstnerisk samarbeidsprosjekt i Nasjonalmuseets samlingsutstilling. Videre klargjør «Entusiastiske essays» at Vold fra første stund også har vært institusjonskritiker. Årets prisvinner har vist seg som en særlig utholdende kritiker ikke bare av litteraturen, men dessuten av litteraturkritikken. Som han oppsummerte i Vinduet i 1972: «Det norske litterære liv, anmelderbransjen, er noe tøv, det vet alle som har skrevet ting som forutsetter at én ny tanke skulle kunne krype inn i hodet på anmelderen.» Forfatteren har gjennom mange år angrepet Kritikerprisen og hevdet at den burde omdøpes til Norsk Prosakritikerpris. Også litteraturhistorikerne har fått smake Vold-pisken.

    Samlingen fra 1976 innvarsler dessuten det internasjonale utsynet: Ikke minst på grunn av nærheten til Sverige har prisvinneren brakt litteraturen over landegrensene og bidratt kritisk til mer enn Norges offentlighet. Først og fremst demonstrerer «Entusiastiske essays» den nysgjerrigheten på diktet som ble bestemmende for det aller meste vinneren har gjort. Ingen av de 32 kollegene som har mottatt denne prisen, har med samme stedighet konsentrert seg om refleksjon over lyrikken. Statuttene fremhver betydningen av representasjon av «ulike sjangrer og estetiske kriterier» blant mottakerne. Derfor er det et særlig poeng å gi prisen til en skribent som har utgitt bok etter bok ikke bare med, men også om dikt. Vold har dessuten aldri pensjonert seg: Først i fjor vinter avsluttet han lyrikkformidlingsspalten sin i ukeavisen Dag og Tid, etter 15 års innsats. Kollegaen Georg Johannesen har som så ofte formulert poenget skarpt: Ifølge bergenseren finnes det bortsett fra Vold ingen her til lands «som i året bruker et fornuftig årsverk på praktisk og teoretisk lyrikkspredning».

    Spredning, opplysning, formidling: Volds sakprosatekster går under mange betegnelser. Visst har han også vurdert enkeltbøker, men rollen han har spilt, har vært en annen enn den tradisjonelle dagspresseanmelderens. I samlingen «Kánon/kannon/kanón» fra 2016 skriver forfatteren: «Undertegnedes oppgave har vært å løfte fram folk fra min egen generasjon og forbisette helter fra en foregående. Min ‘kritikergjerning’ har vært et selvbestaltet prosjekt, der det alltid var en selv som kunne velge tema. Jeg ble aldri ‘ansatt’ hos noen. Jeg tro til, der det manglet en stemme.» Gjennom en formidabel tekstmengde trer ikke desto mindre et avgjørende kritisk prosjekt om «skrift og hvordan vi håndterer det skrevne», som opphavsmannen selv kaller det, frem. Det er kjennetegnet av omfattende kunnskaper, klare meninger og en formuleringsevne som får langt flere enn spesialistene på kroken. I samme bok, med undertittelen «En krønike om litterær kvalitet», la Vold til hva som kreves: «En kritiker må besitte en viss grad av suverenitet. Først og sist må han stole på sin egen smak. Og vite at smak krever mot.» Hans eget over et halvt århundre lange livsverk har det hele."

    helge t

    https://kritikerlaget.no/saker/arets-litteraturkritiker-2026 




  • Skrive av Leo og vist 12 gonger. 

    Mot april


    I Trøndelag tvinger hestehoven seg frem
    gjennom siste rest av snø i veikanten
    Det er et løfte om lysere tider
    I Alicante steker allerede sola
    mot hvitkalkede vegger

    Promenader og plazaer blir fylt av folk
    Palmesus erstatter netters kjølige stillhet
    Sandstrendene fylles av voksne og barn
    med bøtter og spader og en takknemlighet
    for å få være i det som endres



    Leo
    12
     

  • Skrive av Lindusen og vist 21 gonger. 

    overflødige rom



    Romfølelsen
    når avskjeden erstattes
    av gjensynets glede
    som en symfoni
    med doble hjerteslag

    hun liker tryggheten, vissheten om
    at rommet hun trer inn i
    ikke sluker henne
    men åpner nye rom
    som berører de dypeste sprekkene
    og heler alle sår

    rommets utforming
    skammekroken i mørket
    dagslyset holdt ute
     bak sorte lystette gardiner

    bønnfallelsen fra hennes
    utrøstelige hjerterom
    avstraffelsens knusende
    tankerom

    rom med hull i golvet
    rom uten vindu
    rom med lavt tak
    mellomrom i livet
    hull i hukommelsen
    mørklagte følelser
    lavt selvbilde

    hun leter i
    rom etter rom
    innsiden er opplyst nå
    beskyttelsen er å innta
    et rom med klangen
    godt forberedt

    hun er en flammende gjest
    i et rom med mange
    mennesker, ødelagte vinduer
    slipp lyset forbi roper hun
    fra det trygge rommet



    Lindusen
    21
     

  • Skrive av OskarHag og vist 12 gonger. 

    Kropper i runddans

    Aldri mer vil jeg se
    Nakne kropper i runddans
    Bildene og lydene er løgner
    Som formørker sinnet
    Og gjør det blindt for ømhet

    Bare det hule begjæret er igjen
    Bildene omsettes til fantasier
    Som aldri vil bli sannhet
    Kroppene spiller ut farser
    Vrengebilder av nærhet

    Ikke noe rom for lengsel
    Bare tilfredsstillelse
    Intimiteten råtner hen
    Igjen står nakne kropper
    Som bare kjenner råskap




  • Skrive av MpS og vist 19 gonger. 

    eit heilt nødvendig litterært ran

    året har ingen vår
    poeten sminkar si snøklokkeskam




  • Skrive av agnes og vist 17 gonger. 

    Umerkeleg


    Ut av opningar
    i alt det kvite

    saktesigande lys
    umerkeleg nesten

    legg det seg slik ei
    ro utan namn

    litt etter litt
    er i alt



    agnes
    17
     

  • Skrive av Jo Mykle Hofseth og vist 14 gonger. 

    8 Mars (r)

    En nattevakt på Ullevål Sykehus for lenge siden
    Jeg jobber sammen med en jente
    Hun ber meg om å ikke svare på telefonen
    Hun har en kjæreste som ikke vil
    Ikke vil hun skal jobbe sammen med menn
    En pasient dør i løpet av natten
    Prosedyrer og protokoller som må utføres
    Utføres med medfølelse
    Så midt i natten tar jeg telefonen når den ringer
    Ingen som snakker i den andre enden, tenker ikke mer på det
    To dager senere ser jeg ut trikkevinduet, og ser henne gå til jobben
    Blåmerker i ansiktet, og jeg skjønner hvem som ringte
    Et problem jeg ikke har noen løsning på
    En vårdag 25 år senere tar jeg toget til Oslo
    På Oslo S ser jeg et par, kjenner igjen jenta
    Par pleier å gå hånd i hånd, arm i arm
    Eller arm rundt kropp, arm rundt skulder
    Han holder henne i overarmen!
    Et problem jeg fortsatt ikke har noen løsning på

    Og så kommer diktet:
    Ansiktsuttrykket hennes
    Med blåmerker i ansiktet
    Det plager meg fortsatt
    Ansiktsuttrykket hennes
    En våryr solskinnsdag på Oslo S
    Det plager meg fortsatt

    Det plager meg fortsatt.




  • Skrive av MM og vist 19 gonger. 

    joa

    vi veit
    vi veit

    det er bare lettere
    å kneppe henda
    i bønn

    se ned
    snu ryggen til

    nyte kaffen
    våren
    pianoklunkinga

    det er så sørgelig
    stakkars dem



    MM
    19
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 37 gonger. 

    Stille tristeg

    Gjennom kvite månader
    bar tanken ei glede:

    lakket
    i slutten av mars

    steget
    over i april

    og hoppet
    der persen til Jonny

    var langt
    inn i sommaren




    Oddbjørn Aardalen
    37
     

  • Skrive av Måltrosten og vist 16 gonger. 

    Kontur, kentaur

    jeg legger meg ned
    du oppstår

    hva er dette

    gi deg til kjenne
    la meg kjenne din kantstrek
    din luftige man

    se deg som et utpust
    av oppvarmet røyk

    en lunge i lufta





    Måltrosten
    16
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 39 gonger. 

    Papiraviser

    Eg les papiraviser.
    Det fyrste eg slår opp på
    er dødsannonsar.
    Om eg lever til 8. juli 2027,
    vil eg vere eldre enn storesyster (A-B)
    då ho døydde.
    Eg vil ikkje seie at dette er eit mål,
    men det bekymrer meg
    at eg i stigande grad
    er opptatt av slikt.
    I ungdomen var eg mest opptatt
    av jenter. Eg tenkte dagleg på
    kvifor jentene var så lite
    opptatte av meg.
    Eg burde lesa meir
    for barnebarna.
    Eg burde seie oftare: «Eg er glad i deg»
    til ho eg har vore gift med
    i over 50 år.
    Eg les papiraviser.
    Det har eg kan hende sagt før.



    Oddbjørn Aardalen
    39
     

  • Skrive av Ole Horvli og vist 20 gonger. 

    Jordoppgang

    Du vet det bildet
    da romskipet rundet månen

    og Jorden steg opp
    over den golde horisonten

    Jeg var der, i kapselen
    Jeg var der, på Jorden

    med juleroser i hendene

    Så stor jeg var blitt
    Så liten Jorden er

    så blå, så hvit
    en såpeboble i løse luften

    Den bølger seg mykt
    som et pulserende hjerte

    Den bryter lyset
    i alle regnbuens farger

    Og bare én manns nål
    er nok




    Ole Horvli
    20
     

  • Skrive av OskarP og vist 16 gonger. 

    der stillheten ga etter

    denne morgenen gikk kroppen min
    ut døren før meg

    den falt gjennom trappen
    gulvet ga etter
    noe under huset rørte på seg

    et kaldt drag i brystet
    en uro som hadde reist langt
    gjennom mørke korridorer av luft
    helt hit
    helt nord
    der stillheten pleide å holde oss
    men ikke nå

    ute var verden skjev
    lyset vred seg rundt hushjørnene
    løftet støv og småstein
    mistet feste
    mistet retning

    kroppen min sto allerede i gaten
    skuldrene stramme
    en liten rykkning i nakken
    vinden bar historier
    fra mennesker som hadde gått for langt
    og ikke kunne gå hjem igjen

    jeg fulgte etter
    halv i drømmen
    halv i en fremmed morgen
    der de som bar noe tungt
    gled gjennom luften
    uten anker

    og jeg visste ikke
    om jeg skulle hente kroppen min
    eller la den gå
    for kanskje var det ikke bare jeg
    som hadde mistet veien
    men hele verden
    som hadde kommet hit
    for å røre ved oss



SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg