Smittet
Rød kjole; utslått hår
Nærmere enn 2 meter
Lengre tid enn 15 minutter
Smittet
Nærmere enn 2 meter
Lengre tid enn 15 minutter
Smittet
DIKTKAMMERET
Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå hausten 2017 intervjuar Klassekampens laurdagsbilag Bokmagasinet månadens poet, og månadens dikt blir prenta i spalta Poetisk praksis. Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du!
Meir om Diktkammeret.
Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no!
Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.
Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no
Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)
Om brukarnamn
«Blånick» og «svartnick»:
Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:
- Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
- Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
- Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
- Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.
Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.
INNKOMNE INNLEGG:
Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist
-
Skrive av Sham Shae 02.06.20 23:00 og vist 6 gonger.
Stille munnviker
Vi satt på bryggekanten i skyggene
fra den store eika. La merke til
duvende ringer rundt øynene.
Et streif av tid over ansikt og himmel.
Du snakket om røtter.
Om mammuttrea i Sequoia nasjonalpark.
Hvordan de strekker seg kilometervis
under bakken. Hvordan en rift hundre meter
unna kan skade hele treet.
Jeg tenkte på historien
om barndomskameraten til bestefar:
- Abraham!
Hvordan han gjemte seg under kjøkkengulvet,
med mor, far og sju søsken.
Hvordan oldefar en Junikveld i ‘42
med Luger mot tinningen pekte med blikket.
Lyden av stålkapslede kuler
splintrende gjennom tregulv.
Oldemors kvalte gråt.
Hamrende løvetannhjerter på våte fang.
Gribbene som landet i bestefars hjerte.
De rødsvarte decenniene etter.
-
Skrive av oddbjørn aardalen 02.06.20 21:10 og vist 35 gonger.
Opent vindauge
Leggje oss med vindauget opent mot juni. Den lyse sommarnatta kviskrar: Ingenting varer; eg er ingenting. Gardinet blafrar svakt; det er kjærast med kveldsbrisen. Ein solbleik robåt ligg fortøyd i ei fururot ved breidda av det vesle vatnet i kanten av draumen.
Før eg somnar tenkjer eg på humlene og at ingen eg har spurt veit grunnen til at summinga er ekstra lys i år. Så tenkjer eg på furupollen, på den kvilande krafta i den gule skya. Og på at eit sekund nå i starten av juni er eit bringebærdrops som kan leggjast på tunga. Utan at eg merker det.
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av cecilie c østreng 02.06.20 21:06 og vist 16 gonger.
Hva stumtjenere vet
Etterlatte røtter kan leve i tusenvis av år
alene dypt i jorda, uten treet sitt, skaden
eller sola, vet at hogst bare er øyeblikk
at det er mørket som er lysets momentum
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av ho 02.06.20 21:02 og vist 11 gonger.
Kjære poppel
jeg er så glad i deg
nå er du tenåring
vokser deg rank og høy
bladene dine
så lysegrønne og nye
på vei ut i lyset
du er ungdommen
som aldri flytter hjemmefra
står i tunet
og lyser
når regnet faller
på bladene dine
lukter friskt
og du glitrer i sola
kjære
du er og du er
en stor takk verdig
-
SvarinnleggTeiknAvTidVist
-
Skrive av Hege Restad 02.06.20 18:05 og vist 14 gonger.
Jeg tror jeg elsker deg
Lengte etter
nøkkelen
i døra
Bare det
-
Skrive av cecilie c østreng 02.06.20 17:11 og vist 16 gonger.
forundringen ut fra nåløyekanten (r)
slik jeg så, og ennå ser deg
slik vi husker fortid, hvordan sola alltid skinte
at ingenting godt kunne forsvinne
som på film, på kino
at vi ikke gir opp happy ending
selv tiende gang vi ser den samme filmen
at det liksom går bra for de snille
-
Skrive av Hilde Susan Jægtnes, juryen 02.06.20 16:15 og vist 130 gonger.
Maifinalistene er kåret!
Finalister mai 2020
Kjære Diktkammerkoronister!
Mai er forbi, norske dødstall har stagnert, fuglene kvitrer infernalsk (både i trær og i dikt), havet stiger litt fortsatt, og sjøen har ikke ennå nådd badetemperatur. Ute piper fotgjengerfeltet oppmuntrende med jevne mellomrom, syrinene blomstrer aggressivt, menn med harde hjelmer graver et massivt hull i naboens bakgård, og uteserveringen har gjenåpnet.
Med dette bakteppet har juryen valgt ut fem finaledikt fra mai, som tematiserer menn med buksepress, instrukser fulle av tap, rette kragebein, taus glassvatt og sommerfuglløse drømmer.
Finalistene bes gi seg til kjenne via hildesusan@gmail.com.
Det er sommer. Det er menneskelige temperaturer. Dikt i flommer! Gå lange turer!
For juryen,
Helge Torvund & Hilde Susan Jægtnes
Hvor lenge orker vi kaste bønnesteiner
Arbeidere jeg ikke vet navnene på har kommet for å røske opp
trærne i hagen Ingen har fortalt meg hvorfor det gjøres Lyden av
sementblandere i alle kvartalene Rusten musikk gjennom smugene
Menn med press i buksene går til de nye kontorlokalene Mørke og
skinnende Noen gjemmer seg bak gardinene i vinduene ut mot gata
Folk som før var leire under pottemakerens hender er nå blitt folk
med hastende fingre Med bein som murrer spastiske mot nattas
væromslag Vi sliter med å holde bønnene våkne I hjertene bor en
sløvere himmel Hva vil skje med det hellige i byene vi elsker
skrevet av Stephen Dedalus
Alene med hele sjøen
Du snakker for mye om disse avsnittene jeg
mener du bør brenne. De avsnittene er instrukser
fulle av tap, de er ikke en gang vågale. Jeg spør
sjøen om hvem jeg var før jeg fikk kroppen. Du
skal få en gave, sier sjøen - det er ikke løv, det er en
våt finger i luften.
skrevet av carol11
Coronafinale
Jeg går langsomt
mot kjellerrommet
med tålappene
De andre coronadøde høyrisikopasientene
venter utenfor,- betød vi ingenting
Vi var jo syke fra før
Belysningen er blådempet
Du har så flotte rette kragebein
Alt annet av deg er marmor
Jeg tenker på deg som et stup
Som sprutende øl
skrevet av sianja
Å tro, er så lenge siden
som en retning i alle veier
lå Ullern mellom dypet
og den nattblå silhuetten du tegnet
jeg fulgte dem til Bergen og Stockholm
mistet sporet i Stavanger, og Zurich var
bare et hotellrom
i Cadaqués holdt sommeren hardt
derfra så jeg reinflokken i deg
vintrene dine, det hvitmalte huset
uten å nå frem, fant du meg i Berlin
ble min for første gang i Køben
sykla hånd i hånd over Golden Gate
men kveldene
du sa: La oss dra hjem
og mente Tonsenhagen
Findrømmen om å finne frem
ligger fortsatt som en koffert i entreen
Stille som glassvatt
puster jeg mens du sover
Inni meg ennå
en mast, et mannskap, en klode
skrevet av cecilie c østreng
Jordbuaren
Mannen har eit hus midt i byen.
Om morgonen strekkjer han seg ut or svevnen,
og han seier:
«Eg tvilar ikkje på at me er klokare enn eldflugene».
Om kvelden lagar mannen middag for seg sjølv.
Synet hans er ein sjø som aldri vender,
og han seier:
«Eg treng ikkje betala for sorgene til Gud».
Om natta ligg mannen stødd på sin eigen sterke rygg.
Det finst ingen grøne fivreld i draumen hans,
og han seier
«Eg treng ikkje tala meir med verda, ho fortener inga miskunn».
skrevet av Lorenzo Brown
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av merlec 02.06.20 16:13 og vist 12 gonger.
Det er en sjanger for alt (rev)
Lange linjer.
Korte
hugg.
Arvo Pärt over sanddynene. Audun
Kleives trommestikker mot klippene.
Aretha Franklins bølgende rasp. Et skip langt der ute i krumningen. Rugge ettåringen i søvn. Husje hettemåkene vekk. Sette seg ned med et siv
mot munnen. Blåse
når livet vil meg noe klassisk.
-
Skrive av #ragnarpoesi 02.06.20 15:58 og vist 11 gonger.
Opp
me sa vel ja
då me skulle sagt nei
me svinga til høgre
men burde tatt til venstre
så sa me det me ikkje skulle sagt
i staden for å halda kjeft
det strauma inn vonde tankar
når me skulle tenkt gode tankar
kanskje gjekk me for langt
i staden for å stoppa
Så kjente me at bakken går faktisk opp
i staden for å gå bakken ned.
-
Skrive av Tale-rør 02.06.20 15:32 og vist 16 gonger.
Herbariet
I skatollet i kjellaren finn eg herbariet ditt frå lærarskulen. Eg lausnar knuten, som på ein omslagskjole. Det første eg ser er korsblomstfamilien ein pressa vinterkarse funnen på Skutlaberg 21. mai 1950, den er flat og tørr. Eg blar vidare til ein engkarse frå Rommetveit plukka i juni 1954, fargane er blasse og bleike. Ein blome frå blåfjærfamilien funnen på heimplassen din er borte, berre teipen att. Eg blar vidare til kjempefamilien, ein slank blome med smale mørke blad. Den kunne vore deg. Så mange ulike familiar. Eg kjem til maskeblomstfamilien, Saaby Christensen sin roman med same tittel dukkar opp i hovudet mitt, den mørke stemninga, uhyggen spreier seg i kroppen, slik revebjølla tar plass på arket. Herbariet luktar innestengd, slik det luktar av gamle bøker som har vært lagra i esker på ein fuktig stad. Eg tenker at ingen vel sin eigen familie. Så finn eg mor sin yndlingsblome liljekonvall, plukka 10. juni 1951. Var denne eine blomen frå ein bukett til henne? Eg veit du kom med liljekonvall. Seinare planta du ein heil skråning til henne. Blomen har kraftige røter som slyngar seg utover nedre del av arket, sjølve blomen veks i kvite klasar, nærast skjult av dei store blada. Tenk at du har plukka alle desse blomane for sytti år sidan. Eg lar fingertuppane skli over dei breie blada over signaturen din i blått blekk. Den finaste løkkeskrifta, namnet ditt, deg.
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av Sal 02.06.20 14:55 og vist 15 gonger.
Det skal nok gå bra
da leste jeg Glåmdalen baklengs
når det endelig var min tur i avis hierarkiet
kanskje Dagsrevyen
med Herbjørn Sørebø i farger på kvelden
og Odd Karsten Tveit fra Vestbredden og Gaza
reality mesteren Steinfeld fra Moskva
men nå kan jeg kjenne dampveivalser
som ruller inn fra alle kanter
trykker eventyr korallrevene i stykker
og selv om jeg alltid har hatt
et talent for dagdrømmerier
røyner det liksom litt på nå
når Vestbredden og Gaza
aldri er på nyhetene mer
og for lengst er skjøvet
ut av resultatlistene
men filmene av confettin
på gresset i VM-finalen 1978
selv om det fortsatt hugger litt i hjertet
plingene fra Tippekampen
da Cyrille Regis scoret
børste støvet av notatbøkene
og all star lagoppstillingene
hvor jeg alltid hadde en selvskreven Cruyff rolle
møtene med Zeb nede ved bekken
Kalle Anka en time på julaften
heller besøk av Baccara i hammocken
en mild junidag
på Tobølhagan som endret alt
fortsatt helle bensin på den forsømte veken
og når jeg hører latteren nede fra barnehagen
og gleder meg til å plukke ned
de ekte sverdene fortelle røverhistorier
når en liten hånd stryker over eggen
titter opp med øyne som snurrer
som ei dårlig festet drillskive
hviner av gårde gjennom luften
med ei maske så full av eventyr
at når blålyset dirrer på bordet
har jeg vært på drømmeferd
på Øyeren en god time
det er på tide og gå men jeg rekker
å finpusse litt på de
mest utsatte troverdighetskantene
før jeg står ved grinda
og du kommer løpende i mot
på bein fulle av spring og nye skrubbsår på
-
Skrive av Elin Holm 02.06.20 14:45 og vist 18 gonger.
Botens sakrament
den moderlige hånd
fast
mot Far
lengselen
lytter
stille
svaret
søker
min indre stemme
hvisker
du er i
gode hender
-
Skrive av rbt 02.06.20 13:45 og vist 12 gonger.
Reiser i tid
Jeg reiser i tid
Får oversikt
Det er varmt det er en brennende sommer
Mykt tre
Det er sløydtime
Jeg skjærer meg alle skjærer seg
I en tett bil
Ser skråninger
Mulige ras
Fjellet er uten mål og mening
Tomme hytter
Fulle av hermetikk
Jeg drømmer om de ytre lagene
Skallkunnskap
-
Skrive av ib disen 02.06.20 13:43 og vist 16 gonger.
fra en gammel notisbok 4
minnet, forseglet av
tynn morgenfrost.
en ubrytelig hinne av uhåndgripelighet.
krystallisert eller brutt ned
og splintret, har språket
et begrenset arsenal lesbarheter
(det er katastrofen), og du
er kanskje ikke i besittelse av nøkler
til noen av dem.
allikevel skaper du nok en linje, som uten
avgjørende betydning kan strykes
med et relativt enkelt motorisk grep.
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
Skrive av ib disen 02.06.20 13:42 og vist 14 gonger.
fra en gammel notisbok 3
en bil passerer på veien utenfor: den har sin kosmologi.
jeg gir egentlig faen!
det som er til er til
for denne teksten.
alt som finnes er dette stykke papir og mitt øyepar
som følger ordenes og setningenes tilblivelse:
etter deg, kjære språk!
-
Skrive av ib disen 02.06.20 13:40 og vist 12 gonger.
fra en gammel notisbok 2
klemt ned i trikkesporet
ei ihjelkjørt due.
det milde oktoberregnet, gatelyktene,
blinker opp asfalten rundt
jeg stopper opp for speilbildet
i et forretningsvindu. smiler.
ute i gaten kjennes regnet
et silder ned bak kraven
-
Skrive av ib disen 02.06.20 13:39 og vist 19 gonger.
fra en gammel notisbok 1
kan bare beskrive denne fatale
mangel på utsikt.
ser ingenting. det er mørkt.
fordi det er natt – og
tiden kun dumpe slag mot tinningen. intet annet.
kulden er en munn som selv
i gode tider stanser deg.
beretter om de meget lengre avstandene. de du
svimler av, blir kvalm og mister retningen av;
bare fordi du må ty til navn
noen har døpt fortvilelsen – intetheten,
og den totale avmonteringen; den unngåelige defragmenteringen.
du skammer deg.
over trøsten, over komplementeringen,
meningsfullheten, ved å mumle
(kanskje hikste) fram
de tillærte benevnelsene på sammenheng,
overensstemmelse og formmessighet
-
Skrive av fast lausarbeidar 02.06.20 13:19 og vist 21 gonger.
ikkje i dag
skulle ha skrive om då eg gjekk femhundremeteren på seksogførti blank men ikkje kunne få tida godkjend fordi eg gjekk runden feil veg (kunne berre leggja om til høgre) eller då eg landa på sekstimetersmerket i gamle holmenkollen så lett som ein sommarfugl på såre føter utan at nokon såg det
men ikkje i dag
det får bli ein annan gong
-
Skrive av Petter 02.06.20 12:39 og vist 11 gonger.
Mitt kall i dag
Ser ein tekst om fred
ein om tålmod
ser begrep som har surra i dag
i min tanke
ser Gud i ein kropp
som slit
det han treng er ein
som ser
du treng tid
treng tålmod
ein himmel
over ditt liv
-
Skrive av jonr 02.06.20 12:29 og vist 10 gonger.
Ned ned ned
Jeg har sluttet å klatre
Omfavner nå istedet
hvert fall
Når gulvet slutter å rase
under føttene mine
vil jeg legge meg i fosterstilling
-
Skrive av Vidar Kolås 02.06.20 12:00 og vist 13 gonger.
u.t
en due trosser faren
og krysser Pennsylvania Avenue
en hauk folder vingene
stuper
forkledd som hvithodehavørn
-
Skrive av hawktalk 02.06.20 10:19 og vist 16 gonger.
Der vi løp somre
Det var
den gamle
villaen ved sjøen
der vi løp somre mellom
skjeggete epletrær
sjanglende i sommerfuglvals
før vi
satte oss ned på den
brede verandatrappen og plutselig
ble stille
-
Skrive av Line Ødegård Angeloff 02.06.20 10:11 og vist 18 gonger.
Det uunngåelige
Suget er tilbake
Det som setter seg bak ribbeina,
forstyrrer hjerterytmen,
sender blodet rundt i rekordfart,
gjør meg bedøvd og skarp på samme tid
Det blir ingen besøk i dag, sa du
Det hjelper ikke stort,
når hjertet holder salsatakt
og jeg må roe ned,
for dette hjertet har danset før
Fingrene løper over bokstavene
Må sette ord på det,
for suget er tilbake,
og det er som om det er
uunngåelig
Vent og se, sier du
Tålmodighet er ikke meg, sier jeg
og tør ikke vise deg
det altfor store hjertet
som sitter fastklemt i brystkassen
-
Skrive av Line Ødegård Angeloff 02.06.20 10:06 og vist 14 gonger.
Egget
Danser i vannet
perfekt i sin form
Myk kjerne
hardt skall
som resten av oss....
-
Skrive av Bjarne Kjeldsen 02.06.20 10:02 og vist 27 gonger.
Jesus skrev aldri ett ord
Bare hold boka hevet.
Som var den en magnum 44,
skinnende i junisola.
Hul og kald.
Bare tøm det magasinet
av kraftløs ammunisjon.
Jesus skrev
aldri ett ord.
Gud har aldri holdt
i en penn.
Den hellige ånd tok aldri form
som svart blekk.
Let der en svart kropp
pines til døde.
Let i fortvilelsen
og sønderslått kjærlighet.
Let i flammen som brøler
mot ondskap.
Let i kreftene som river
i håndjernet.
Let i håpet om helbredelse
og blomsterhavet.
Hvem ser du?
For jeg ble kvalt og knust
og du var uten barmhjertighet eller mot.
Jeg var Guds bilde
og du smadret meg.
Jeg var syk og i fengsel,
og du boltet døren igjen.
SvarinnleggTeiknAvTidVist -
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA