vi møttes
i en utforbakke
hun var
på vei opp
det ble oss
hun var
på vei opp
det ble oss
DIKTKAMMERET
Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt dikt, Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du!
Eldre
Meir om Diktkammeret
Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no!
Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.
Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no
Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)
Om brukarnamn
«Blånick» og «svartnick»:
Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:
- Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
- Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
- Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
- Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.
Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.
Sjekkliste ved kommentering av dikt
Før du postar, tenk gjennom dette:
- FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
- SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
- VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
- KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
- ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
INNKOMNE INNLEGG:
Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist
-
Skrive av Aasensteen 11.02.26 21:42 og vist 4 gonger.
Film
øynene forstivet sorte
åpner tynt lerret
strekker fram hånden
livet tiner frykten
åpner døren går ut til
en arm skulder ikke er
ser utover vannspeilet
knoppsvane vender om
-
Skrive av Karl Eldar Evang 11.02.26 21:35 og vist 7 gonger.
En historie
senke kroppen
ned i badekaret
lik en svær tuba
tenk å ligge på
en luftmadrass
velte ut i bassenget
få punktering
tørke
lime
vente
blåse
opp
-
Skrive av Geir W 11.02.26 20:43 og vist 9 gonger.
Lagnad
Den som kjem til kort
kan ofte trøyste seg
med long nase.
Den som kjem på ei grøn grein
bør klive ned
før hausten tek over.
-
Skrive av marianne teigen 11.02.26 19:01 og vist 11 gonger.
i neste
om 800 millioner år
er Japan blitt en del av Alaska
i neste sekund
omfavner jeg deg
-
Skrive av GinaT 11.02.26 18:15 og vist 31 gonger.
Til deg som går forbi og behøver hvile
Jeg er ikke ingen
fra føttene kryper røtter
stråler og sirkler
langt, lenger enn langt
mot andres røtter
Jeg er ikke ingen
armene er greiner
til å holde fast i
fingrene er kvister
de berører forsiktig
Jeg er ikke ingen
drikker sollys og grønnes
når dvaletida løsner
spurver og rødstruper
kranser seg i krona
Jeg er ikke ingen
en stamme som står til tida brister
så faller jeg og blir et hvilested
for de som leser mine sår og rifter
og ser seg selv
-
-
Skrive av Vandreren 11.02.26 17:25 og vist 45 gonger.
12 skisser (revidert)
Skisse 1
I natt gikk vi til gården ute i skogen. Du snakket om de grå, og jeg sa at jeg hadde sett dem i barndommen. Jeg trodde de var drømmer da, men du sa de fremdeles stod utenfor vinduet ditt og kikka inn. En gang slo du opp vinduet og prøvde å bryte gjennom, men de var som skyggene fra en annen verden, og du skjønte at de dømte menneskene i vår tid.
Jeg løftet porten av hengslene, men du hadde allerede hoppet over gjerdet. Vi stengte porten sammen. I gresset kjente vi tidsstrømmene mellom oss, og jeg visste at de grå aldri nådde oss her.
Du fortalte hvorfor vi møttes her ute, og jeg lyttet oppmerksomt til forklaringer og årsaker. Hendene våre oversatte tale til tegn. Da var som hele skogen lukket seg rundt oss, og skapte lune rom i mørket. Jeg sa jeg hadde savnet stemmen din. Du lo, og latteren din blafret i bladene.
Et sted langt borte beveget ei kvinne seg urolig i en seng. Du var til låns de få timene en drøm varer.
Skisse 2
Med svake hender løfter jeg porten vekk. Nå som du ikke går sammen med meg, kan de grå finne veien gjennom skogene. En gang sa du at de ikke kom seg gjennom grinder. Derfor fomler jeg for å få den på plass, kaldt og røft metall mot hendene.
Husene er brått bare hus. Forfalne minner om tiden da gresset var rydninger, og jeg lurer på om de som bodde her visste om den hedenske steinen? Strøk de over den, og prøvde å forstå de nesten utviska tegnene? En gang hadde den stått som en bauta over vinden og skogen, og over det som hvilte i jorda.
En tid da fortellingene fortsatt svevde fritt mellom menneskene, og verden var åpen. De grå var der også da, men da hadde de andre navn og former. På den gamle gårdens tid lå den gjemt under mose og jord, og du måtte vite hvor naturlige senkninger i landskapet var for å finne den.
Nå klarer jeg ikke skille mellom bautaen og deg. Dere har samme kraften, og fra dere kommer de samme gåtene.
Kvinnen i sengen beveger seg igjen. Ingenting til låns i natt.
Skisse 3
I gamle dager fanget folk trost i snarer med rognebæråter. Gjæra bær gir ville fugler, men vi er verken fulle eller ville. Vi er i gresset, mens den siste hundedagen rykker i grinda. De grå danner sirkel og tar hverandre i hendene. Hemmelige sanger får den hedenske steinen til å reise seg igjen. I merkelige tider trengs mektige våpen, sier noen, men jeg er ikke sikker på at det er sant.
Mellom oss finnes ingen taktikk. Vi har bare nå, og nå er alt vi trenger.
En mann og en kvinne beveger seg. Erkjennelser til låns i natt.
Skisse 4
Vi ligger under selja. De gamle trodde barken var febernedsettende. «Om trærne kunne snakke ville de vært enige med oss da?» Du spør, og jeg vet at jeg har båret stemmen din lenge. Jeg kommer aldri til å glemme, tenker jeg, selv om jeg lever hundre år her blant trærne og husene, og alt annet er borte.
Noen løfter bort porten, og setter den opp igjen. Vi kan ikke se dem, men de følger stien mot husene, og fortsetter til låven. Ei bjelle klinger. Det er ikke lenger kyr i disse skogene. Du minner meg på at når vi er her, er vi en del av all natur, og da kan vi erfare sammenhengene tydeligere.
Rop fra myrene. En gang sa faren min at de støttet myrene på tømmerstokker for å kunne dyrke der. Jeg så for meg stadig smuldrende stokker dypt nede, at man arbeidet, uten å vite at hver dag så gav myrene mer og mer etter. Naturen tar sakte tilbake, selv om vi bestandig kjemper mot den.
Nå er det ikke farlig lengre. Det er lenge siden
noen bodde på gården, de eneste som passerer nå er dyr, og minnet om dem som forsvant før myra ble stabilisert. Pappa pleide å si at ingenting var mer holdbart enn myrlik. Men likevel er de som sank, mer tåkete enn de grå, som også jager oss denne natten.
Urolige bevegelser i senger, ei dyne havner på gulvet.
Skisse 5
Skogen lukter sopp, jord og trær. Denne gangen er det du som løfter og lukker porten. Vi setter oss ved den gamle apalen. Hvilke epler som vokser her er vi usikre på, men det ligger nedfallsfrukt rundt oss.
– Elgen og hjorten spiser sitt, sier du, og etterpå får vi vårt! Visste du at de fortsetter å modne på bakken? På den måten er det bra at epler ramler i vindfall, noen av dem er for høyt oppe til at dyra kan nå dem.
Vi knasker, og det er som vi inngår i tradisjoner fra dem som en gang høstet, og til vandrere som får i seg væske, dersom de hviler her. Vår frukt er nesten moden, men jeg grubler på eplene fra Osebergskipet, og barlindbøtta de lå i.
Jager de grå i natt? Uroen ligger utenfor porten. Men landskapene bærer oss fortsatt, slik de alltid har båret. Vi er også landskap, så lenge vi tar bolig i dem, er vi trygge.
Et vindu slår igjen, og ei kvinne setter seg opp i ei seng. Følte han også at verden gikk over brua til september?
Hun sovner igjen.
Skisse seks
Porten smuldrer når jeg løfter den opp. Er den svakere på grunn av de grås trollkraft i skogen? Myra damper, og jeg går videre til asketreet. Noen beveger porten, hastige skritt over myra. Er det deg som kommer?
Dette er ikke visjoner, bare knappe ønsker. Derfor håper jeg du går trygt, og at de grå ikke jager stiene dine.
Boka lukter jord, og jeg lurer på hvor mange parallelle jeg har skrevet ut. Ordene løsriver seg, og flyter oppover i trekronene. Jeg ser et dyr i mørket, før det forsvinner igjen. Ingen kaller på det. Ingenting beveger seg, før noe tungt hopper forbi meg ned skråningen, et stykke borte.
Det kan være en hund, men ingenting kommer tilbake samme vei. Kan et minne materialisere seg? Eller er dette bruddstykker av noe som ennå ikke har skjedd? Jeg har drukket av brønnen, og skylt øynene. Jeg har hvilt i bakkene, og jeg har hørt deg synge i mørket.
Treet dekker alle verdener, og jeg lurer på om du også sitter, og kjenner røttene kommunisere under bakken.
En fugl smeller i ruten. Han setter seg opp i sengen, og lurer på om hun også våknet. Han sovner igjen.
Skisse 7
De gamle bygningene er i forfall. Du snakker om at de skulle passet bedre på taket. Da holder husene lengre. Jeg har trodd det har vært gjerde og port rundt oss, og trær over oss. Men nå skjønner jeg at det du og jeg som skaper alle rommene.
Det var derfor latteren din blafret i bladene. Det er derfor de grå ikke når oss her. Vi er skogen, røttene som snakker under bakken, og vi er i hønsehaukens rop. Da finner vi vår innerste natur, og i den ligger en samstemt rytme. Sårbare og nære er hendene våre. Vi passer på hverandre. Bakken under oss blir stadige stødigere.
Ingen av oss våkner denne fullmånenatten.
Skisse 8
Vi hører de grå i skogen. De tærer på grinda og husene, og gnager på røttene. De jager dem som forsvinner på myrene, og leser fremtiden i beinresten av for lengst forråtnet rev. De gjemmer seg i tåke, og synger trollsanger i skyggen av bautaen.
Jeg sier at du vekker samme urkraft i meg som bautaen. Vi skaper hellige steder, urskoger fulle av forunderlige og besynderlige fortellinger. De grå holder seg i utkanten, men våre steder er sårbare. Siden andre har gått disse stiene før oss, må noen ha blitt fanget. Du hviler lenge i meg etter dette.
Dersom du hadde spurt, ville jeg fulgt deg forbi falleferdige bygninger og ut porten.
Hun våkner en gang denne natta.
Skisse ni
De grå bærer ingen masker. Det trenger de ikke. Før vi når gården begynner du å fortelle om barndommen. En gang hørte du bjeller i veggen. Da du sa dette, svarte moren din at et barn en gang ble murt inne på rommet ditt. Du lurte lenge på om han også var av de grå, men du så ham aldri.
I hagen innenfor porten hersker uorden. Du påpeker at frukttrærne aldri må beskjæres. Det er best for fuglene da. Du har sikkert rett, men det hadde vært fint om vi fikk tak i den høyeste frukten.
Vi ligger i gresset, og jeg lurer på hvor lenge vi kan bevare rommet. Hvor lenge vi kan være en del av det som beveger oss? Jeg vil ikke gå, sier jeg, men da blir du vemodig, og jeg redd. Du tar maske på, men jeg kjenner varmen fra hånden din. Du må gjerne bære maske, så lenge jeg vet det er deg.
De våkner i hver sine senger. Han løfter hodet og lukter noe.
Hva husker de neste dag?
Skisse 10
Porten er åpen, vi vet ikke om vi lukket den. Mellom trærne står de grå. Jeg prøver å forklare, du trekker deg unna. Kroppene vet, hodene godtar ikke.
Snart går isen på sjøen, da vil også gården, porten og rommene oppløses. Vi hører de grå mumle, og tvinges over myra og mot vannpyttene, fulle av fisk og frosker. En gytebekk, et vadested, eller flomvassdrag. En gammel overgang som også råtner under oss, men vi fortsetter som vi er programmert.
«En gang var disse stedene hellige, nå er det vi som er det!» sier du, «Derfor er vi natur!» Hånden din hviler i min, og da kan de grå jage alt de vil. Vi flykter ikke lengre, vi trenger ikke det!
Det er små linjer i landskapene, små linjer mellom oss!
De våkner!
Skisse 11
Det kan hende de grå fortsatt står utenfor vinduene og kikker i inn, men de når oss ikke lengre. Vi hører trollsanger i skogen langt borte.
Latteren din er lav og lun, vårsol ved den slitne låveveggen. Hånden din hviler fortsatt i min, det er som den knytter sammen det vi begynte på.
Bautaen ligger gjemt under mosen. Vi har tolket skriften og forstått tegnene. Vi står stødige i dette, og har derfor tatt dens plass.
Nå er det vi som er kraften, og forplanter oss i rommene vi har skapt.
De våkner.
Skisse 12
Gården i skogen er ikke mer. Porten er det siste som smuldrer. Når man har vunnet over de grå i sin verden, må støttehjulene av, sier du. Men kan man noen gang slå de grå, eller finner de bare nye former, eller andre steder?
Du svarer at det ikke spiller noen rolle. Vi kjenner dem, og derfor er vi rustet.
Jeg sørger mest over trærne, men dette må til for at rommene skal utvide seg andre steder.
Vi skal aldri tilbake. Gården og skogene lærte oss, slik at vi kunne bli våre egne landskap!
Vi våkner!
-
Skrive av Ole Horvli 11.02.26 16:36 og vist 18 gonger.
Lys
Når jeg bobler
babler jeg
av glede
og sårer
uten å ville det
Når jeg leser
et boblende dikt
kan hjertet mitt bable
Og jeg vil det
Jeg vil være
i det musserende diktet
som kribler i ryggen
som kiler i nakken
som bobler, i alle
lysets bølgelengder
om natten
-
Skrive av saraswati 11.02.26 16:32 og vist 22 gonger.
En finnskogpoet til minne i vår tid
Jeg har vært så heldig å få litt kunnskap om en finnskogpoet gjennom danser/koreograf (og styreleder i Jødiske stemmer for rettferdig fred) Mia Haugland Habib, som var gjest i mitt Fredsaktivt Hjørne på radiOrakel forleden,
Hun og hennes kollega, palestinske Jassem Hindi, har et pågående prosjekt rundt omkring i vårt land over tid, i tillegg til andre ting de holder på med som dansekunstnere. De bytter forestillinger mot middag hjemme hos folk.
I den forbindelse leser de utvalgte dikt - og mens de nå holder på med dette i Hedmark, fant de frem til denne fantastiske finnskogpoeten: Åsta Holth. Samtalene rundt et middagsbord i kjølvannet av deres danseforestilling dreier seg om det som måtte dukke opp rundt temaet i diktene og dansen... fredsarbeid, vil jeg si, på ekte vis.
Her er et av diktene som de har valgt:
MINNE OM FRAMTIDA II
Hugser du den fæle tida
vi levde under før?
Skjøner du i dag
hoss vi heldt barbariet ut?
Krig - rusting - terror.
Fangelæger
flyktninglæger
dødslæger.
Svolt, mishandling,
streikar, boikott.
Uendeleg kamp
millom dei som åtte
og dei som ikkje åtte.
Og vi som satt her
og trudde oss trygge,
vi messa i kor:
Å, vi har det så godt -
vi er ein velferdsstat!
Men alle sloss for å få
det enda betre.
Jord og luft vart forgifta
sjøl i fredstid.
Til ein dag
da alles hånd
var løft mot alle,
og ingen lenger heldt det ut,
da ei endring laut skje
før vi miste siste rest
av vilje til å overleva,
da reiste vi oss,
trøytte til døden
av terror og gift og blod,
og vakla ut
med vår siste vilje
og vår siste von
og sa
N e i!
(Åsta Holth, Ei Minnebok, dikt, Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1982)
-
Skrive av Rosalita 11.02.26 14:14 og vist 20 gonger.
Verste er å få spørsmål
om akkurat det
vegrer meg
en skam
som å bygge
et hus
etter tap av
fravær
-
Skrive av Kjetil 11.02.26 14:03 og vist 14 gonger.
Varme om vinteren
Så fin liten maskin,
sort og med gule armer
ser nesten ut som
en bille.
Min trofaste gulvovn.
-
Skrive av Liljevilje 11.02.26 13:30 og vist 20 gonger.
Er på jorden ganske stille
en frost har lagt sitt
teppe over
bare det kommer litt
snø vil
gi varme til de
her nede
-
Skrive av Martin Ø 11.02.26 12:58 og vist 17 gonger.
Tanker i køen
Vil det komme frem nå
at jeg ikke hadde vellykket sex
før en god stund etter mine beste venner
Vil de se skammen over at skolenisten
ikke hadde grovt nok brød
Eller som jeg skjemtes
over at ytterdøra vår hjemme
var en tidligere butikkdør
med stor glassrute og et langt håndtak
Vil de se at jeg til å begynne med
ble valgt som en av de siste
når lagene ble delt inn på fotballtreningene
Vil de se at jeg ikke kan danse
ikke synge eller spille et instrument
Vil de forstå at hvis de legger hodet sitt
mot brystet mitt
Vil de kunne høre
at jeg banker på
-
Skrive av skoletrøtt 11.02.26 12:09 og vist 22 gonger.
pluskvamperfektum
før han døde hadde norsklæreren strevd
med å artikulere et ord som han til slutt
hadde satt i halsen
-
Skrive av Blå fugl 11.02.26 11:33 og vist 30 gonger.
Moralen er
erklær full åpenhet
først når alt er kommet fram i lyset
Pass på å stå skolerett
før du legger deg helt flat
kastes ut i fritt fall
før du drar
i fallskjemens utløsersnor
-
Skrive av Rosalita 11.02.26 11:27 og vist 29 gonger.
Går samme veien
som min mor
men med nye spor
vil det ikke
være feil
å ta trikken
-
Skrive av Ole Horvli 11.02.26 10:17 og vist 35 gonger.
Det uutholdelige i speilet
Bildet viser det samme
i et glass, i et stille vann
i isen på vannet
også når jeg lukker øynene
Som om innsiden av øyelokkene
er et filmlerret
Men jeg kan ikke spole frem
til The End, heller ikke tilbake
eller spille filmen uten lyd
Jeg er utenfor alle drømmer
uspiselig, utilgivelig
Det som er sagt, er for alltid
bare i døden
blir det borte
Men jeg kan fortsatt løfte
og bære det leende barnet
gjennom porten
i barnehagen, i seg selv
i mitt tynne liv
-
-
Skrive av Oddbjørn Aardalen 11.02.26 09:46 og vist 43 gonger.
Takk!
Denne februarmorgonen tenkjer eg: Å bli betre kjent med meg sjølv. Gjennom poesien. Gjennom poesibøker. Gjennom Diktkammeret.no. Ved å ha gått inn gjennom ei poesidør der romet ynskjer meg velkomen. Bli møtt av storarta poesileksjonar av poesilærar Helge Torvund, av ein rik flora av poesiinteresserte menneske frå heile landet og også utanfor landets grenser; gjennom sprekker i skylag og tining (om ikkje lenge) av maurtuer, solstreif over handlegater og regn over magre villsaubeite. Gjennom Emily Dickinson og Robert Bly, Charles Simic og Tomas Transtrømer, Tor Ulven og Kjell Ivar Sandvik; gjennom Kammerpoetane og gamle kyrkjer, lutt-spel og minneord over Diktkammer-vener som har gått bort. Gjennom beverdemningar og snødekte, låge fjell, kjøttmeis-kvitter og katten Leif som ligg og drøymer på turre høyballer i lageret i vedskjulet; gjennom alt dette og mykje meir sit ein aldrande mann i eit gamalt, stokkbygd hus i indre Agder og kjenner seg takksam. For, mellom anna, å ha blitt betre kjent med meg sjølv.
Det var berre dette eg hadde på hjartet denne gudegode onsdagsmorgonen i februar, der dagen har tøygd seg med om lag to og ein halv time sidan vintersolverv og ei svevntung morgonsol akkurat no sender kjølege stråler inn vindauget i Mellomstoga.
Takk!
-
-
Skrive av hawktalk 11.02.26 08:17 og vist 26 gonger.
Camel uten filter
Fra hotellsengen
blåser han røykringer
mot TV’n
løfter
Lugeren
sender kula
presist gjennom røykringene
og smadrer skjermen
han
lengter hjem
blant
lydene fra bilhornene i
storbygaten stiger
brølet fra en
karibu
-
Skrive av Oddbjørn Aardalen 11.02.26 07:55 og vist 34 gonger.
Ho seier:
«For å vere med i korps, må ein ha god leverfunksjon og vere glad i katter.»
-
Skrive av Måltrosten 11.02.26 07:13 og vist 25 gonger.
Kan skje
Dette har jeg alltid visst
Hva da
Det kommer seinere
-
Skrive av marianne teigen 11.02.26 04:55 og vist 27 gonger.
u.t
trinn
i
ei
trapp
-_
stivt gress
ingen
camper
-_
baby
lepjer melk,
sover godt
-_
krattet
der tårene
rant
-_
føttene
dine
i korridorskritt
-
-
Skrive av Sham Shae 11.02.26 00:16 og vist 47 gonger.
Superkrefter
Løpe over Hydrosletta
i klart vintervær.
Løpe og la tankene fly fritt:
Svevestøvfaren, skinnhelligheten
blant samfunnstoppene,
poesien er venstrebent,
hvor lite motvind
som skal til før det går utover farta
på smilet.
Løpe over hydrosletta
i klart vintervær.
Ta i akkurat nok
til at det koster litt ekstra
for ungfolene som vil ta meg igjen.
Oppdage i stega til eliteutøveren
som plutselig flyr forbi,
at jeg mer enn noen gang
besitter
de tre superkreftene
helt vanlig,
akkurat passe
og
godt nok
-
-
Skrive av Veslemøya 10.02.26 23:50 og vist 29 gonger.
Kunsten å gå stille ut
av verda
utan at nokon
høyrer det
-
Skrive av Åge 10.02.26 23:42 og vist 29 gonger.
Omtrent som før
Jeg har alltid vært tilhenger
av magisk realisme
og lastebiler.
En gang løsna jeg fra tilhengerfestet
satte opp farten
kjørte forbi lastebilen
bråstoppa
fikk bilen i baken
gikk tilbake
rana lastebilen og heiv ut sjåføren
tok over rattet, rygga og kjørte fram
stoppa og hekta på tilhengeren
og kjørte videre
som om ingenting var hendt.
-
Skrive av Ole Horvli 10.02.26 19:51 og vist 47 gonger.
I begynnelsen var ordet
Har lenge prøvd å finne ut
hvorfor årstidene sluttet
fra den ene timen
til den andre
Der hvitveis var, klirret
fallende snøkrystaller
Hadde slått meg til ro
med et liv under hvitheten
for her er gress
og ingen kalde vinder
og temperaturen er stabil
Det holder døden på avstand
Her brenner ingen flammer
Det ville skapt hinner av is
og døden ville inntrådt
av mangel på luft
Stille er rommet
Sorg er å leve
i minnene
av de hvite blomstene
Den som tror han er god nok
for Isolde, eller Julie
er dømt til å tape
Så jeg setter deg fri
Det er alt jeg kan
i mitt tafatte vesen
Det er alt jeg ikke ville
Båndet av tillit
er skåret over av sverdet
Jeg er en tafatt musehann
Du ser mitt lille vesen i et hjul
i et bur i dyrebutikken
-
Skrive av kattløs nabo 10.02.26 19:16 og vist 45 gonger.
u.t
slentrende katt
forbi automatisk svusj
bråpil
-
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA