Per Larsen brenner sin båt: Utgir sin mest radikale og konseptuelle diktsamling i Oslo
Når poeten Per Larsen i dag, 7. november 2026, markerer lanseringen av sitt nyeste verk, Lørdagsdikt -tiende volum, er det ikke bare en tradisjonell bokutgivelse. Det er et litterært varsku og en konseptuell demonstrasjon av en verden i dyptgående endring.
Boken, som allerede er trykket, tematiserer direkte hvordan kunstig intelligens angriper det frie ordet, putter diktningen inn i bits og bytes, og spytter den ut igjen som en ferdigtygget masse. For å belyse dette paradokset har Larsen sluppet «fienden» helt inn på tittelbladet. Bokens forord er signert Andreas Iversen – en stemme som inne i boken avsløres med den enkle, men rystende merknaden (AI).
– Verden er ei mitt gebet, uttaler Per Larsen i en kommentar fra Oslo. – Den verden som kommer tilhører ikke meg.
Grepet trekker sterke veksler på Thor Heyerdahls historiske brenning av Tigris-båten i 1978 – en protest der kunstneren destruerer eller utfordrer sitt eget verk for å rope et varsku til samtiden. Larsen bruker maskinen til å bevise sitt eget angrep, men lar leserne av hans tidligere diktning stå igjen med det endelige overtaket. Kontrasten mellom den menneskelige sjelens smerte og maskinens mimetiske evne blir bokens egentlige nerve.
Det mest radikale grepet finnes imidlertid på bokens aller siste side. Der den kunstige intelligensen produserer ord i det uendelige, svarer Larsen med den dypeste menneskelige protesten som finnes: den bevisste stillheten. Samlingens siste dikt bærer tittelen «Uten tekst», og består kun av overskriften på en ellers fullstendig hvit side.
Dette tomrommet etterlater et rom for refleksjon som rommer både sorgen over det som går tapt, og en trygg havn der algoritmene aldri kan nå eller kolonisere ordet. Sirkelen er ikke bare sluttet - den biter seg selv i halen.
