Hjemmet bra, men hjemme best
inn i matsalen
men han er aldri sulten
han smilte til de som satt ved bordet
og sa - jeg får vel sette meg ned her
siden jeg kjenner noen
de andre hadde spist ferdig
og satt med tomme blikk
og sett ferdig
jeg måtte snu meg,
sa - ha det pappa
Og kjente tårene lure bak øynene
jeg visste
han kjente ingen
ingen kjente han
jeg sitter på et tog
en annen vei
han er sitter på et rom
han tror han bor


