og av til er de sågar hyggelige. Som i dag, då dette dukka opp som tilbakemelding på «Oddbjørn Aardalens beste dikt»:
«Oddbjørn.
Jau, jau. I see, I see. Har nå lest heftet ditt i detalj, og funnet ut at jeg nok var altfor streng i min første vurdering. Mottakerne er ikke bare i ditt område, men kan befinne seg overalt i verden. Beklager, håper du unnskylder meg. Flere av diktene dine bør oversettes, som for eksempel dette:
the dream is leaking
I place a blue bowl
beneath the sleep
Eller for eksempel dette, en flott
internasjonal appell:
O. Aardalen (2012):
BEFORE THE SEA CLOSES
You must get out of the little house
before the sea closes
and the forest is no longer open at night
You must get out
before chaos steals your breath
and your power
before the moon grows tired
of shining in
through the little living-room window
of your life
Og diktet Mellom hegg og syrin (2016) klinger godt, og ligner på visse dikt i samme sjanger, som dette fra Ernst Orvil (1940), ett min far skaffet seg som 20-åring:
Ernst Orvil
VERS
Jeg drar et levende vers utav meg
og vasker det rent og lar det ligge,
og ser på det, om det er fullskapt.
Men det har ikke noe å røre seg med
unntagen skriket.
Det er for tidlig født.
Det er ynkelig og for tidlig født.
Men om jeg venter
og føder velskapte vers,
så er de ikke ynkelige
og skrikende biter av meg.
Man må med andre ord
akseptere sin tekst, uten at den
skal skinne for andre, siden
uttrykket i første rekke skal
komme som et personlig signal,
ikke en glatt melding.
Med vennlig hilsen
nn»
