Munkejordet 15. (Prosadikt/erindring)
Den nærmeste stua smakte søt honning,
den innerste smakte salmiakk og tårer.
Det var sommeren-89, murene falt i Europa
i stua der vi satt brant
kyssene.
Det var sommeren-89. Den krøp inn det knuste vinduet med smaken av bruspulver og syrlige underskjørt – den krøp inn med lukten av
jasmin.
Men i sofaen i den innerste stua satt Georg
han så ned på blodet som dryppet fra knokene. Georg var den typen lyse mennesker som
fikk meg til å tenke på gulost, men krydret
med hasj.
Georg ble trøstet av Dag som han engang
overtok Gina fra. Nå gikk pinnen videre, en stafettpinne med flammende hår.
I den lille stua der jeg satt, tok Robert på låret hennes og fingret med det brennende håret,
Kenneth sa at det var dårlig gjort mot Georg,
men brydde Gina seg? brydde Bob seg?
De var ild, og ilden har ikke empati,
ilden lever seg kun inn i deg
ved å fortære.
– Hallo, sa jeg, – kan dere ikke tenke litt på han, jeg hev tommelen over skulderen.
Ingen svar.
Bob var på henne, med øyne utstående av sult, med fingre som bare måtte føle.
Nytelse, rus, sex, hva annet betydde noe for Bobby
når han ikke leste Tomas Aquinas eller Nietzsche midt i bråket på Glá Caféen.
Jeg så inn i den store stua:
Dag sa på sin klossete distanserte måte at det skulle nok gå bra, han la hånden på skulderen til Georg uten å legge den der,
liksom redd for å skitne til sin gamle venn,
sjenanse som spilte ironisk.
– Tenker dere ikke på Georg, sa Kenneth, – han har det vondt.
Lyden av spytt svarte ham:
To par tette lepper – 10 år fra hverandre. Han 26, hun 16.
Dag malte henne enda – ble ikke kvitt henne,
malte henne naken med Jesus på korset og med Georg som en slange i buskene.
På den triste stua begynte det å ta av – det var Gøril som var motoren.
Kenneth stablet den lange kroppen sin
plattfot inn på bakstua.
Han løftet armene i høyde med taket han nesten stanget i: – Jeg gir opp, sa han med lys stemme, – jeg gir opp.
Jeg fulgte etter, noe kunne knuse, folk og inventar kunne ta skade.
Gøril kastet seg mot Georg – hele huset ristet,
hun prøvde å begrave hodet hans i kroppen sin
og ropte:
– Ikke se, ikke se!
Hun stanget hodet i veggen, hjorteteppet
løsnet og hang på skjeve, Kenneth mistet brillen.
– Du kommer over det, sa Dag med sin mørke stemme, ha ga kompisen et ensomt klapp på skulderen. Men Georg satt begravd i Gøril og prøvde ikke engang å komme løs.
På den andre stua begynte Gina å slikke Rolf i ansiktet, eller hva det var hun gjorde.
Jeg skalv ikke av medlidenhet og sinne,
jeg lå i lunket vann i de tider, hjertet var
pakket i bomull som en død fuglunge,
det var derfor jeg dro fra Trine og flyttet inn med ungdommer.
Men jeg nappet ut min siste røyk den uken,
selv om det bare var tirsdag, –
og det var helt ulikt meg:
– Det er for jævlig, sa jeg og gikk ut.
– Hva da? sa Stian. Han kom opp bakken med en av Georgs venner, en bølle med to pinner i en lenke over nakken.
– Siste sigg, sa jeg, – og jeg er blakk.
Jeg satte opp farten. Bakken var så bratt at
jeg gikk ned solen.
Jeg trakk inn så sigaretten glødet. Himmelen blusset opp, det var
lummert.
Snart sprakk det overalt.
den innerste smakte salmiakk og tårer.
Det var sommeren-89, murene falt i Europa
i stua der vi satt brant
kyssene.
Det var sommeren-89. Den krøp inn det knuste vinduet med smaken av bruspulver og syrlige underskjørt – den krøp inn med lukten av
jasmin.
Men i sofaen i den innerste stua satt Georg
han så ned på blodet som dryppet fra knokene. Georg var den typen lyse mennesker som
fikk meg til å tenke på gulost, men krydret
med hasj.
Georg ble trøstet av Dag som han engang
overtok Gina fra. Nå gikk pinnen videre, en stafettpinne med flammende hår.
I den lille stua der jeg satt, tok Robert på låret hennes og fingret med det brennende håret,
Kenneth sa at det var dårlig gjort mot Georg,
men brydde Gina seg? brydde Bob seg?
De var ild, og ilden har ikke empati,
ilden lever seg kun inn i deg
ved å fortære.
– Hallo, sa jeg, – kan dere ikke tenke litt på han, jeg hev tommelen over skulderen.
Ingen svar.
Bob var på henne, med øyne utstående av sult, med fingre som bare måtte føle.
Nytelse, rus, sex, hva annet betydde noe for Bobby
når han ikke leste Tomas Aquinas eller Nietzsche midt i bråket på Glá Caféen.
Jeg så inn i den store stua:
Dag sa på sin klossete distanserte måte at det skulle nok gå bra, han la hånden på skulderen til Georg uten å legge den der,
liksom redd for å skitne til sin gamle venn,
sjenanse som spilte ironisk.
– Tenker dere ikke på Georg, sa Kenneth, – han har det vondt.
Lyden av spytt svarte ham:
To par tette lepper – 10 år fra hverandre. Han 26, hun 16.
Dag malte henne enda – ble ikke kvitt henne,
malte henne naken med Jesus på korset og med Georg som en slange i buskene.
På den triste stua begynte det å ta av – det var Gøril som var motoren.
Kenneth stablet den lange kroppen sin
plattfot inn på bakstua.
Han løftet armene i høyde med taket han nesten stanget i: – Jeg gir opp, sa han med lys stemme, – jeg gir opp.
Jeg fulgte etter, noe kunne knuse, folk og inventar kunne ta skade.
Gøril kastet seg mot Georg – hele huset ristet,
hun prøvde å begrave hodet hans i kroppen sin
og ropte:
– Ikke se, ikke se!
Hun stanget hodet i veggen, hjorteteppet
løsnet og hang på skjeve, Kenneth mistet brillen.
– Du kommer over det, sa Dag med sin mørke stemme, ha ga kompisen et ensomt klapp på skulderen. Men Georg satt begravd i Gøril og prøvde ikke engang å komme løs.
På den andre stua begynte Gina å slikke Rolf i ansiktet, eller hva det var hun gjorde.
Jeg skalv ikke av medlidenhet og sinne,
jeg lå i lunket vann i de tider, hjertet var
pakket i bomull som en død fuglunge,
det var derfor jeg dro fra Trine og flyttet inn med ungdommer.
Men jeg nappet ut min siste røyk den uken,
selv om det bare var tirsdag, –
og det var helt ulikt meg:
– Det er for jævlig, sa jeg og gikk ut.
– Hva da? sa Stian. Han kom opp bakken med en av Georgs venner, en bølle med to pinner i en lenke over nakken.
– Siste sigg, sa jeg, – og jeg er blakk.
Jeg satte opp farten. Bakken var så bratt at
jeg gikk ned solen.
Jeg trakk inn så sigaretten glødet. Himmelen blusset opp, det var
lummert.
Snart sprakk det overalt.