Hva vi dager og netter så
et hjerte som slår solen opp og ned,
slår bronsehimmelen flat,
punkt for punkt gror dagen frem,
dine øyne, natten, spisser tusen lepper,
noen kysser, noe plystrer, noen sier
ord som dette uten stans, messende
bedende på sine manglende knær.
Dørslag flyr over frimerketynne ansikter vendt opp mot det skjeende,
det løpende,
det alltid værende.
Jeg stikker det jeg har skrevet inn i munnen bak
øret og røyker det langsomt,
ordene smiler gjennom arkene som forkulles,
en død dompap velter et tog,
den var for myk,
toger klarte det ikke.
Syltynne piker regner i vest.
Dager svømmer i netter som
du gråter uten stans,
du som skaper meg når
du prøver å drepe
meg.
