ei lita flaske driv av stad
ut mellom steinane i fjøra
grøn og skinande, ut på
det endelause oseanet
eg har lagt inn eit brev
det står litt om meg sjølv
og adressa mi der
eg har høyrt om ein som
fekk seg kjærast då han
gjorde same som eg no
har gjort, trur det var frå
Thailand eller Vietnam
det bur så fine folk der og
så går dei så ofte på leit
etter flaskepost, og då kan
slikt hende før ein får ordet
for seg, eller sukk for seg
som gamle damer pleier
seie på ein litt tullete måte
så no er det berre å vente på
at lukka står den kjekke bi som
det òg heiter, det høyrest veldig
fint ut, og ei grøn flaske kan drive
fort i stiv kuling, i passat og monsun
så eg veit det er godt håp og eg
følgjer ivrig med på radio og TV
og ikkje minst går eg i postkassen
fleire gongar kvar dag, sjølv om
det med å gå i postkassen vel må
vere noko av det mest misvisande
utsagnet eg veit om, noko som
absolutt ikkje går an å få til, uansett
men uttrykket er til for å brukast
absolutt noko eg tenkjer starte
med når eg får kontant frå eit
anna kontinent, det kan skje kva
dag som helst no der eg sit i
fjøresteinane og ventar