Man oppdager fort
at de er nye her
Prøver liksom litt for hardt
å være seg selv hele tiden
Tviler fra øre til øre
Sander strammer tauet
Skjærer tenner
Lener seg bakover
For fort eller for nølende
For langt inn i mørket
Sandra får snart tak på det
Møblerer med stadig stødigere kontroll
Hun banner ikke
når hun av og til
må ned på kne
Hun får arvestykkene på plass
ytterst på klippen
Røsker opp fuktskadde skuffer
Vifter ut dovne skysystemer
Forbløffende moderlig allerede
viser hun vei
og godsnakker dem avgårde
ut mot horisonten
Han ser en flokk duer komme innover
En gråspettet stakkar vagler seg på tauet
Gir ham et blikk med kun et snev av rovøgle
Kurrer matt forståelse inn i trette muskler
