Dagens skrivebordstanker. Dobbelt utsikt
7. 3. Kl. 10.46.
I.
Står her mens fuglene prater om noe utenfor og fingrene mine prater ned tankene
innenfor.
Der ute er det fart i både det levende og det døde men for et raskt blikk er det ubevegelig
fuglekvitteret føles som et avtrykk fra
for lenge siden.
Akkurat som meg
og den jeg er
den jeg ikke får tak i, som bare etterlater seg fotspor
men ingen skikkelse.
II.
Jeg følger sporene langs havet
det brenner fra en oljetanker mot horisonten
en lukt av svidd plast og olje og noe som farger spyttet i munnen emment.
Jeg har vært her før, men det var i DEIM –
en roman som ikke kom ut i verden.
DEIM står for:
Det Er Ikke Meg.
Det som ikke er meg er alt jeg finner
ellers er jeg forsvunnet
kun sporene
det som ikke er meg
som jeg tar for meg
er tilbake,
og jeg følger sporene –
ansiktsporet: det er ikke meg
hodesporet: det er ikke meg
magesporet: det er ikke meg.
– HVOR ER JEG! roper jeg som
ikke er meg
og følger sporene som gjentar seg
samme fotavtrykk
hodets og ansiktets og magens avtrykk
om og om igjen langs strandkanten
men jeg nærmer meg noe ...
men bare jeg ikke går i feil retning ...
har den jeg er, rygget
mens han – hun/det/hen – gikk fremover?
En ny eksplosjon fra havet; et nytt skip,
måkene eksploder i olje-
blomster mot den disige himmelen,
– spesielt, sier jeg og suger på en
lakrislinse for å få bort besk tørrhet i munnhulen.
Ser at jeg har glemt å følge sporene
snur, meg
jeg har ikke satt spor i sanden
spor kan ikke legge spor
jeg er vampyren uten skygge
jeg er død
jeg finnes ikke
for jeg er ikke den jeg er
jeg er bare et spor som jeg har mistet.
