Diffus i kantene
Den fyller de stedene
Ingen så, før jeg turte se
Dette gapet mellom
hva som var vondt
og hva som var levelig.
Denne abstrakte verden
Diffus i kantene
Flytende mellom linjene
En storslåtthet av takknemlighet
selvom nerven dunket for hardt
Dette klimaks som kommer!
Når de vonde trekkende
blir et nostalgisk minne
Jeg beundrer og tilber.

