vingene i et rop
en tone, først lav, så høy
ved foten av et tre
en sommerfugl, frarøvet sin sommer
den var et blad på den ene siden, sier et barn
fra den andre siden
ikke fugl, ikke sommer, men sangen
varer lenger enn det høyeste treet
for sangen begynner når vinteren tar slutt
da begynner den å spire
og en dag er det bare tunga igjen
av det siste snøfnugget
og fiskebolleboksen, med de lange trådene
med alle sangene i
holder for ørene, holder for det meste
