Tanker i sola
Så er du i dette mysteriet, deg. Hvordan kan du leve med så mye glede når du har påført andre og deg selv så store smerter med tusen meningsløse slagsmål? Har du virkelig sonet nok i fengsler? spør en vennlig stemme, der du sitter alene i sola og har det godt. Er alt nullet ut nå fordi du endelig har klart å kutte ut alkoholen? Du tenker at det er ikke nødvendig å si det, alle forstår at noe var galt, slik gjør ikke friske mennesker. Kanskje hadde en diagnose allerede på folkeskolen og en daglig pille vært nok til å stoppe knekte neser, utslåtte tenner og kjevebrudd. All smerten og angeren. Ikke alle har tatt det som han fra Osterøy, han sa til deg: du slo meg ned en gang på Christian nattklubb. Huff sier du, jeg var en stor tosk, unnskyld så mye. Neida, sier han, jeg skulle bare takke deg da jeg plagdes med tinnitus før du slo meg ned for tretti år siden, etterpå har jeg ikke hatt den plagen. Du ser en hvit due spankulere forbi stolen du sitter på, for en klisje i sammenhengen, tenker du, men den er virkelig, går rundt stolen og ser opp på deg. Du må ta den med for den er her, duen.