Jeg ble aldri radioreparatør, eller bilmekaniker, eller snekker, eller arkitekt. I stedet sitter jeg i sofaen og drikker kaffe og ser filmer av folk som reparerer gamle radioer fra før siste krig, de plukker fra hverandre en gammel Citröen DS (déesse; gudinne), pusser bort rust og reparerer og setter den sammen igjen skrue for skrue, og folk som river ned gamle steinhus i Italia og som bygger dem opp igjen stein for stein, rom for rom, og bygger en hage med oliventre, og gode stoler å sitte i mens de drikker vin og hører fuglesang og sirisser og Middelhavet i det fjerne, slikt er det eneste jeg kan være litt god til, til og med plantene mine dør. Jeg må passe bedre på å vanne det lille jeg er.